Yo-Yo Ma (kinesisk: 马友友; pinyin: Mǎ Yǒuyǒu; født 7. oktober 1955 i Paris i Frankrike) er en fransk-født kinesisk- amerikansk cellist. Hans slektsrøtter er i Ningbo i Kina.

Yo-Yo Ma
Født7. okt. 1955[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (68 år)
Paris[5]
BeskjeftigelseCellist, musiker, komponist, musikkpedagog Rediger på Wikidata
Utdannet ved
6 oppføringer
Harvard University[6]
The Juilliard School[6]
Columbia University
CRD Claude-Debussy de Saint-Germain-en-Laye
Harvard College
Trinity School
SøskenYeou-Cheng Ma[7]
BarnNicholas Ma[8][9]
NasjonalitetFrankrike
USA
Republikken Kina
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Committee of 100
Utmerkelser
21 oppføringer
National Medal of Arts
Presidentens frihetsmedalje
Emmy-prisen
Léonie Sonnings musikkpris (2006)
Glenn Gould-prisen
Library of Congress Living Legend (2000–)[10]
Polar Music Prize (2012)
Vilcek Prize (2013)
Kennedy Center Honors
Dan David Prize (2006)
Danakerordenen
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Æresdoktor ved det kinesiske universitetet i Hong Kong
Praemium Imperiale (2021)[11][12]
Echo Klassik Award - Instrumentalist of the Year (2000)
Echo Klassik for klassiskt uten grenser (2002)
Avery Fisher Prize (1978)
Birgit Nilsson Prize (2022)
Time 100 (2020)[13]
Great Immigrants Award (2006)[14]
Musikalsk karriere
SjangerKlassisk musikk
InstrumentCello, fiolin, piano, bratsj
Aktive år1961
PlateselskapSony Classical, Columbia Records, RCA Records
IMDbIMDb

Yo-Yo Ma ble født i Paris av kinesiske foreldre, men flyttet til New York som syvåring.

Yo-Yo Ma spiller blant annet i Silk Road Ensemble. Han har utgitt over tyve musikkalbum, solo eller med andre. Ikke minst hans tolkninger av Bachs seks cellosvitter (BWV 1007-1012) har vekket oppmerksomhet. Han er også med på eklektiske samarbeid. Som eksempel kan nevnes barokkverk med tidstypiske instrumenter; amerikansk bluegrass; tradisjonelle kinesiske melodier, som soundtracket til filmen Snikende tiger, skjult drage; tango av den argentinske komponisten Ástor Piazzolla; et eksperimentelt samarbeid med stemmevirtuosen Bobby McFerrin; samt musikk av minimalisten Philip Glass i verk som stykket Naqoyqatsi fra 2002.

Yo-Yo Ma spiller på to instrument, en venetiansk Montagnana-cello fra 1733 og en Stradivarius med navnet «Davidoff» fra 1712. Den sistnevnte har tilhørt blant andre Jacqueline du Pré.

Album rediger

  • 1983 – Beethoven: Cello Sonatas, Op.5, Nos.1 & 2
  • 1983 – Saint-Saëns, Lalo: Cello Concertos
  • 1983 – Kreisler, Paganini: Works
  • 1984 – Haydn: Three Favorite Concertos -- Cello, Violin and Trumpet Concertos
  • 1984 – Bach: Sonatas for Viola da Gamba and Harpsichord
  • 1984 – Beethoven: Cello Sonatas Nos.3 and 5
  • 1984 – Bolling: Suite for Cello and Jazz Piano Trio
  • 1984 – Shostakovich, Kabalevsky: Cello Concertos
  • 1985 – Mozart: Divertimento, K.563
  • 1985 – Elgar, Walton: Cello Concertos
  • 1985 – Japanese Melodies
  • 1985 – Bach: Unaccompanied Cello Suites
  • 1985 – Schubert: Quintet in C Major
  • 1986 – Haydn: Cello Concertos
  • 1986 – Beethoven: Cello Sonata No.4; Variations
  • 1986 – Strauss: Don Quixote; Schoenberg: Cello Concerto
  • 1986 – Dvořák: Cello Concerto; Silent Woods; Rondo
  • 1987 – Beethoven: Complete Cello Sonatas
  • 1987 – Boccherini: Cello Concerto; J.C. Bach: Sinfionia Concertante
  • 1987 – Mozart: Adagio and Fugue in C Minor; Schubert: String Quartet No.15
  • 1988 – Shostakovich: Piano Trio No.2; Cello Sonata
  • 1988 – Dvořák: Piano Trios
  • 1988 – Schumann: Cello Concerto; Adagio and Allegro; Fantasiestucke; more
  • 1988 – Brahms: Double Concerto; Piano Quartet No.3
  • 1989 – Great Cello Concertos: Dvořák, Elgar, Haydn, Saint-Saëns, Schumann
  • 1989 – Strauss, Britten: Cello Sonatas
  • 1989 – Shostakovich: Quartet No.15; Gubaidulina: Rejoice
  • 1989 – The Japanese Album
  • 1989 – Portrait of Yo-Yo Ma
  • 1989 – Shostakovich: Symphony No.5; Cello Concerto
  • 1989 – Barber: Cello Concerto; Britten: Symphony for Cello andamp; Orchestra
  • 1990 – Brahms: The Piano Quartets
  • 1990 – A Cocktail Party
  • 1990 – Mozart: Serenade, K.361; Sonata for Bassoon and Cello, K.292
  • 1990 – Strauss: Don Quixote; Die Liebe der Danae
  • 1991 – Rachmaninoff, Prokofiev: Cello Sonatas
  • 1991 – Brahms: Double Concerto; Berg: Chamber Concerto
  • 1991 – Saint-Saëns: Cello Concerto No. 1; Piano Concerto No. 2; Violin Concerto No.3
  • 1991 – Hush with Bobby McFerrin
  • 1997 – Soul of the Tango
  • 1997 – Yo-Yo Ma – inspired by Bach (Six Suites for Unaccompanied Cello)
  • 2001 – Heartland: An Appalachian Anthology
  • 2002 – Silk Road Journeys – When Strangers Meet
  • 2002 – Yo-Yo Ma Plays the Music of John Williams
  • 2002 – Naqoyqatsi: Original Motion Picture Soundtrack
  • 2003 – Paris – La Belle Époque
  • 2003 – Obrigado Brazil
  • 2004 – Yo-Yo Ma Plays Ennio Morricone
  • 2004 – Obrigado Brazil Live
  • 2004 – Vivaldis Cello
  • 2004 – The Dvořák Album
  • 2008 – Songs of Joy and Peace
  • 2011 – The Goat Rodeo Sessions

Priser (utvalg) rediger

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Yo-Yo-Ma, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017104, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID mayoyo[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, besøkt 20. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.childrensorch.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Forbes, www.forbes.com, besøkt 30. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ cranberries.medium.com, besøkt 30. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.loc.gov[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.institutdefrance.fr[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.praemiumimperiale.org, besøkt 19. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ time.com[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.carnegie.org[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger