Yngvild Aspeli

norsk skuespiller, regissør og figurmaker

Yngvild Aspeli (født 1983[2]) er en norsk skuespiller, regissør og figurmaker. Hun er kunstnerisk leder i kompaniet Plexus Polaire.[3]

Yngvild Aspeli
Født1983[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseSkuespiller, dukkemaker, sceneinstruktør, dukkespiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Utdannelse rediger

Aspeli har sin figurteaterfaglige utdannelse fra Ecole Jacques Lecoq i Paris og Ecole Nationale Supérieure des Arts de la Marionnette i Charleville-Mézières.[3]

Kunstnerisk virke rediger

Med Plexus Polaire rediger

Signaler (2011) rediger

Produksjonen Signaler (fransk tittel Signaux) fra 2011 bygget på novellen med samme navn fra novellesamlingen Fantomsmerter, som var debutboken til forfatteren Bjarte Breiteig.[4][5]

Dokumentasjon av denne produksjonen inngår i den permanente samlingen til musées Gadagne i den franske byen Lyon; en institusjon som omfatter Frankrikes største figurteatermuseum Musée des Arts de la marionnette. Museet har (per 2018) publisert på sine nettsider et klipp fra produksjonen Signaux.[6]

Opera Opaque (2013) rediger

Compagnie Plexus Polaire beskriver handlingen som en «cabaret macabre», med Madame Silva som stykkets hovedperson.[7][8]

Denne produksjonen er en svart komedie som kombinerer figurteater, med en teaterfigur i menneskestørrelse som føres av to figurspillere, med skyggeteater.[7]

Aske (2014) rediger

Etter å ha lest Gaute Heivolls roman Før jeg brenner ned, ble Yngvild Aspeli inspirert til å utforske dramaet i romanen på scenen. Aspeli og Plexus Polaire utviklet ideen sammen med Figurteatret i Nordland og det franske Compagnie Philippe Genty. Resultatet, forestillingen Aske (på fransk Cendres), hadde premiere i 2014.[9] Produksjonen ble en stor suksess både i Norge og utenlands.[10] Den stod også på programmet da den første Go Figure!-festivalen ble arrangert i Oslo i juni 2018.[11]

Chambre Noire (2017) rediger

Produksjonen Chambre Noire (norsk: Mørkerom) er inspirert av romanen Drømmefakultetet av svenske Sarah Stridsberg. Romanen vant Nordisk råds litteraturpris i 2007, og var Stridsbergs eksperimentelle fremstilling av livshistorien til amerikanske Jean Solanas (1936-1998) – kvinnen som i desperasjon forsøkte å ta livet av Andy Warhol.[12]

Moby Dick (2020) rediger

Per 2018 arbeider Aspeli og hennes kompani med et prosjekt som bygger på Herman Melvilles roman Moby Dick, flettet sammen med historien om samfunnene på Nordvestlandet som var knyttet til klippfiskproduksjonen som var sentral i norsk økonomi fra midten av 1800-tallet. Aspelis egen bestefar var sjømann med røtter i et lite fiskerisamfunn på Mørekysten.[13]

Produksjonen skal etter planen ha premiere i 2020.[13]

Andre produksjoner rediger

Aspeli har også samarbeidet med så vel institusjonsteatre som andre frigrupper enn sitt eget kompani.

Tornerose (2017) rediger

I 2017 hadde forestillingen Tornerose premiere på Teater Innlandet med Yngvild Aspeli som regissør og én av produksjonens to figurmakere. Den andre figurmakeren var russiske Polina Borisova, som også var scenograf for oppsetningen. Forestillingens Tornerose ble fremstilt av en teaterdukke, og produksjonen omfattet også elementer av skyggespill. Det var en samproduksjon med britiske Jammy Voo Theatre i samarbeid med kompaniet Rhum and Clay.[14][15]

Referanser rediger

  1. ^ www.proff.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Yngvild Aspeli - Hamar - Roller og kunngjøringer». www.proff.no. Besøkt 17. september 2018. 
  3. ^ a b «Yngvild Aspeli». www.sceneweb.no (norsk). Besøkt 15. februar 2018. 
  4. ^ «Signaler». www.horntveth.com. Besøkt 14. september 2018. «En forestilling laget i samarbeid med : Kattas Figurteater Ensemble (NO) Tas de Sable - Ches Panses Vertes (FR) Institut International de la Marionnette i Charleville-Mézi?res (FR). | Signaler iscenesetter den forvirrende hverdagen til en mann på leting etter noe som kan fylle følelsen av tomhet. Historien fortelles gjennom tegninger, lydbilder og bevegelse i forholdet mellom skuespiller og figur. I sentrum av historien er en mann som har mistet en hånd i en ulykke, og som lever gjemsøkt av fantomsmerter i en kroppsdel som ikke lenger finnes. Fra dette punktet vikles en historie om savn seg ut i parallellen mellom mannens fantomsmerter og andre som har mistet noe eller noen.» 
  5. ^ «SIGNAUX | Plexus Polaire». www.plexuspolaire.com (fransk). Besøkt 14. september 2018. 
  6. ^ «Plexus Polaire / Les marionnettes se réveillent / Explorer le musée / Marionnettes - Musée des marionnettes du monde». www.gadagne.musees.lyon.fr (fransk). Besøkt 27. oktober 2018. «PLEXUS POLAIRE : Fondée en 2008 par Yngvild Aspeli | Découvrir l'univers de la Cie Plexus Polaire: www.plexuspolaire.com - Plexus polaire - Yngvild Aspeli - France / Norway | PERSONNAGE À TAILLE HUMAINE | Cie Plexus Polaire | Cie, fabricant / marionnettiste: Cie Plexus Polaire / Yngvild Aspeli & Polina Borisova | Spectacle: Signaux - 2011 | Provenance géographique France - Auxerre / Norvège | Technique: Marionnette portée» 
  7. ^ a b «OPERA OPAQUE | Plexus Polaire». www.plexuspolaire.com (fransk). Besøkt 27. oktober 2018. 
  8. ^ Compagnie Plexus Polaire (3. mai 2018). «OperaOpaque Teaser ©DavidLejardRuffet 2018_Creation 2013». Besøkt 27. oktober 2018 – via YouTube. «Welcome to Madame Silva's macabre cabaret. | Fantastic and humor, deliciously black, terribly squeaky. Dangerous scenes and monstrous creatures, cries and tears, until the long awaited final. And, just for you, Mrs. Silva will face her own fears, straight in the eye!» 
  9. ^ Aspeli, Yngvild (29. november 2014). «ASKE : CENDRES Trailer». Besøkt 15. februar 2018. 
  10. ^ Myreng, Kent-Einar (1. februar 2017). «Lager dukketeater basert på bestselger». itromso.no. Besøkt 7. juni 2018. «Du husker kanskje filmen «Pyromanen» av Erik Skjoldbjærg, som var basert på bestselgeren «Før jeg brenner ned» av Gaute Heivoll? Nå kommer det umåtelig populære dukketeateret «Aske» med samme historie til Tromsø og Nordlysfestivalen. (---) Forestillingen har solgt fulle hus i både Chicago og i London, og er nå altså klar for Rådstua i Tromsø. (---) Tre personer er aktive på scenen både som dukkeoperatører og skuespillere selv. Skuespillerne skal ha kontroll på 20 dukker og det kan bli hektisk.» 
  11. ^ «GO FIGURE! 2018 - Aske @TicketCo». gofigure.ticketco.events. Besøkt 7. juni 2018. 
  12. ^ «CHAMBRE NOIRE | Plexus Polaire». www.plexuspolaire.com (fransk). Besøkt 27. oktober 2018. 
  13. ^ a b «MOBY DICK | Plexus Polaire». www.plexuspolaire.com (fransk). Arkivert fra originalen 28. oktober 2018. Besøkt 27. oktober 2018. 
  14. ^ «Tornerose». www.teaterinnlandet.no (norsk). Besøkt 7. november 2018. 
  15. ^ «(+) Fascinerende «Tornerose»». www.gd.no (norsk). 16. mars 2017. Besøkt 7. november 2018. 

Eksterne lenker rediger