Yngvar Lundh
Yngvar Gundro Lundh (født 19. mars 1932, død 15. august 2020 på Tolvsrød) var en norsk sivilingeniør og pioner innen teknologutvikling i Norge. Han er kjent for å ha brakt Internett til Norge (som det første landet utenfor USA) og for å ha utviklet noen av landets første datamaskiner.[4] I 2021 ble Lundh posthumt lagt inn i Internet Hall of Fame.[5]
| Yngvar Lundh | |||
|---|---|---|---|
 Foto: Gisle Hannemyr | |||
| Født | 19. mars 1932[1][2] | ||
| Død | 15. aug. 2020[1][2] (88 år) Tolvsrød[1][2] | ||
| Beskjeftigelse | Informatiker | ||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole (1956–)[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vallø kirke[2] | ||
| Medlem av | Siffergruppen | ||
| Utmerkelser | Rosing Hederspris (2010) (sammen med: Pål Spilling, Dag Belsnes)[1] Internet Hall of Fame (2021)[3] | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerLundh vokste opp ved Tønsberg (1932–1938), i Son (1938–1949) og i Råde, hvor han var odelsgutt til en slektsgård. Han tok eksamen i svakstrømteknikk ved Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim i 1956.
Karriere
redigerLundh arbeidet som forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI, 1957–1984) og var gjesteforsker ved Massachusetts Institute of Technology (1958) og Bell Labs (1970).
Han var sjefingeniør i Televerket/Telenor 1985-1996 og drev deretter eget konsulentselskap Vista Telematikk. Han var professor II i informatikk ved UiO fra 1980, og startet der undervisning i mikroelektronikk og i datanett.
Lundh samlet en gruppe på 8-10 nyutdannede forskere, kalt siffergruppen, ved FFI. Den gjennomførte flere nyskapende prosjekter med anvendelse av sifferteknikk (eng. digital techniques). Spesielt gjaldt det bruk av transistorer og trykte kretser i datamaskiner, og flere datamaskiner for simulering (SAM), signalbehandling (Lydia og Martinus) automatisk kontroll og telekom (Rasmus). Videre utviklet Lundh en ny form for distribuerte, digitale telefonsentraler, kalt knutepunktsteknikk. Den ble grunnlaget for produkter markedsført som Digimat og Tadkom. Flere av gruppens medlemmer var senere sentrale ved firmaer eller produkter som utgjorde en ny industrigren basert på datateknikk. (Norsk Data, AS Informasjonskontroll, Kongsberg Våpenfabrikks datadivisjon, Alcatel).
Lundh samarbeidet med ARPA om utvikling av teknikken for Internett i perioden 1972-1981. Han samlet etter hvert en gruppe på fem forskere på FFI for dette. Utviklingen benyttet et eksperimentelt nett – Arpanet – som laboratorium. En av forskerne, Pål Spilling, var senere aktivt til hjelp for universiteter og høyskoler med å koble seg til Internett. Interessen for Internett begynte å vokse, langsomt i begynnelsen, fra sist i 1980-årene. For å utnytte de nye muligheter tilbød Lundh i 1985 å utvikle elektronisk post til en offentlig tjeneste for Televerket. Det resulterte i firmaet Telepost, som vokste raskt, inntil midt i 1990-årene, da interessen for internett innhentet de tradisjonelle tekniske standardene.
Lundh var medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi. I 2008 ble han første prisvinner av Norges tekniske vitenskapsakademis ærespris.
Han var radioamatør fra før han ble student og hadde kallesignal LA7ZC.
Referanser
rediger- ^ a b c d e digi.no, Arild Haraldsen, «Yngvar Lundh – internett-pionér og skaperen av den første norske datamaskinen», verkets språk norsk, utgitt 31. august 2020, besøkt 31. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Våre Minnesider, «Yngvar Lundh», besøkt 21. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.internethalloffame.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sverre Lande: Yngvar Lundh - Minneord i Aftenposten 27. august 2020
- ^ «Yngvar G. Lundh». Internet Hall of Fame (på engelsk). Besøkt 13. juni 2023.
Eksterne lenker
rediger- Yngvar Lundh - Store norske leksikon
- Dag Andreassen: Internett med norske pionerer - Teknisk Museums hjemmeside
- Rolf Skar: Yngvar Lundh er den mest sentrale person innen norsk it noen gang - digi.no 10. april 2017
- Heradstveit, Per Øyvind (1985) Eventyret Norsk Data En bit av fremtiden J.M.Stenersens Forlag A/S ISBN 82-7201-040-2
- Yngvar G. Lundh - Internet hall of fame