Yikuang
Hubert Vos's painting of Yikuang.jpg
Født16. november 1838Rediger på Wikidata
BeijingRediger på Wikidata
Død28. januar 1917Rediger på Wikidata (78 år)
BeijingRediger på Wikidata
Far Mien-hsingRediger på Wikidata
Barn ZaizhenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kalligraf, kunstmaler, politikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kina, Republikken Kina, Qing-dynastietRediger på Wikidata

Yikuang, også kjent som Prins Qing, fullt navn: Aisin-Gioro Yikuang, kinesisk: 愛新覺羅·奕劻, posthumt navn: Prins Qingmi av første rang, 慶密親王), født 16. november 1838 i Beijing, død 28. januar 1916, var en mandsjuisk statsmann og prins tilhørende den keiserlige Aisin Gioro-familien i Qingdynastiets tid i Kina.

Liv og virkeRediger

Yikuang trådte allerede i 1864 inn i det offentlige liv, da han fikk i oppdrag å ta opp kampen mot de såkalte «hestetyvene», noen svært truende røverskarer i det nordlige Zhili og i Mandsjuria. Han ble i 1884 satt i spissen for ministeriet for utrikesanliggender (Zongli yamen) og tilhørte fra denne tid og frem til Xinhairevolusjonen i 1912 den kinesiske stats ledende menn.

Under bokseropprørets krig i 1900 prøvde han i det lengste å oppfordre erkekeiserinne Cixi til forsiktighet; etter den keiserliga families flukt fra Beijing førta han og Li Hongzhang fredsforhandlinger med de intervenerende utenlandske makters representanter. Han var under det følgende årtiet rikets kanskje mest fremtredende embetsmann.

Da man i 1911 foretok sine første eksperimenteringer med et konstitusjonelt ministerium i stedet for det gamle storrådet, ble Yikuang utpekt til Kinas første ministerpresident. Allerede hans mandshuiske herkomst gjorde ham imidlertid mislikt innen den nye nasjonalforsamlingen, og dennes funksjoner ble i juni innskrenket rådgivende. Da nasjonalforsamlingen trådte sammen i oktober og opprør brøt ut i mange provinser, fratrådte ministeriet den 1. november, men Yikuang fungerte enda i noen uker som ministerpresident, til Yuan Shikai (15 nov.) vendre tilbake til Beijing. Yikuang trakk seg da tilbake fra det offentlige liv. Han deltok imidlertid i forhandlingene om avviklingen av det dynastiske styre ved Kinas forvandling til republikk i februar 1912.

Sine siste år tilbragte han i Tianjin under utenlandsk beskyttelse.

LitteraturRediger

  • Edward J. M. Rhoads: Manchus & Han: ethnic relations and political power in late Qing and early republican China, 1861-1928. Studies on ethnic groups in China. Seattle, [Wash.]: University of Washington Press, 2000. ISBN 0-295-98040-0 (pbk.)