Yang Shangkun
Yang Shangkun (kinesisk: 杨尚昆, pinyin: Yáng Shàngkūn, født 1907 i Tongnan fylke (da) i provinsen Sichuan i Kina, død 14. september 1998 i Beijing) var Folkerepublikken Kinas president fra 1988 til 1993 og stedfortredende formann for Folkerepublikkens sentrale militærkommisjon.
| Yang Shangkun | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. juli 1907 Tongnan | ||
| Død | 14. sep. 1998[1][2][3] (91 år) Beijing | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, revolusjonær | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Shanghaiuniversitetet Sun Yat-sen-universitetet i Moskva The Affiliated High School of Sichuan University | ||
| Søsken | Yang Baibing Yang Angong | ||
| Parti | Kinas kommunistparti | ||
| Nasjonalitet | Kina | ||
| Utmerkelser | People's Liberation Army Strategist | ||
Han tilhørte opprinnelig grupperingen som ble kalt de 28 bolsjeviker, og var en av de lengstlevende veteranene fra den lange marsjen. Fra 1956 til 1968 innehadde han flere førende funksjoner i Sentralkomiteen for Det kinesiske kommunistparti, men under kulturrevolusjonen ble han degradert.
I 1978 ble han rehabilitert og i 1982 gjort til medlem av Politbyrået. Yang tilhørte den såkalte første ledelsesgenerasjon. Som president spilte han en nøkkelrolle sammen med Deng Xiaoping ved den militære undertrykkelsen av de pro-demokratiske demonstrantene i juni 1989 på Den himmelske freds plass i Beijing. Hans fetter Yang Jianhua kommanderte den svært disiplinerte 27. armé som ble kalt inn fra provinsen Hebei for å slå ned demonstrasjonene.
Selv om han hadde sterk innflytelse over Folkets frigjøringshær ble han avsatt av Deng Xiaoping i 1992 fordi han hadde forsøkt å avsette Jiang Zemin som partisjef. Man vet at Yang og hans bror Yang Baibing hadde mange støttespillere og venner i hæren, og at Yangs fratreden ble fulgt av avsettelser av mer enn halvdelen av det ledende offisersskikt.
Yang Shangkun blir av de kinesiske kommunister regnet som en av de åtte eldste.
Referanser rediger
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018489, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id yang-shangkun, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6gf2kf8, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Domes, Jurgen. Peng Te-huai: The Man and the Image, London: C. Hurst & Company. 1985. ISBN 0-905838-99-8.
- Eckholm, Erik. "Yang Shangkun, 91, Ex-China Chief, Dies". The New York Times. 15 September 1998. Retrieved 28 January 2012.
- Teiwes, Frederick C. "Peng Dehuai and Mao Zedong". The Australian Journal of Chinese Affairs. University of Chicago Press. No. 16, July 1986. pp.81–98. Retrieved 10 February 2012.
- Xinhua. "The Glorious, Militant Life of Yang Shangkun" Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine. The People's Daily. Retrieved 28 January 2012.
| Forgjenger: Li Xiannian |
Folkerepublikken Kinas president |
Etterfølger: Jiang Zemin |