Worms-ediktet

keiserlig proklamasjon hvor Martin Luther og hans tilhengere ble erklært fredløse
(Omdirigert fra «Wormser Edikt»)

Worms-ediktet var et dekret utstedt av keiser Karl V under riksdagen i Worms i 1521. Ediktet utlyste riksakt (riksbann)[1] over Martin Luther og hans tilhengere. Det ble underskrevet 8. mai, men offentliggjort først 25. mai 1521.[2]

Ediktet var ikke populært blant stendene og i den tyske befolkningen. Keiseren gjorde aldri noe forsøk på å gjøre ediktet gyldig i kurfyrstedømmet Sachsen og dermed Wartburg, der Luther oppholdt seg i tiden etter riksdagen.[2]

Forhistorie rediger

Luther var allerede blitt truet med bannlysning av paven året før i bullen Exurge Domine den 15. juni 1520, men dette hadde ingen vesentlig virkning, unntatt kanskje å vekke sinne hos Luthers tilhengere. Martin Luthers popularitet i Tyskland var sterkt stigende. Etter at han offentlig hadde brent et eksemplar av bullen i Wittenberg den 10. desember 1520, og utgitt en rekke kampskrifter, fulgte den endelige bannlysning den 3. januar 1521 i bullen Decet Romanum Pontificem. Deretter lot keiseren seg bevege særlig av den pavelige legat til det keiserlige hoff Girolamo Aleandro til å sammenkalle til riksdag. Luther ble gitt fritt leide til og fra riksdagen i Worms, og avkrevd en avsvergelse av sine skrifter. Men Luther ville ikke gi etter på noen punkter.

Innhold rediger

Ediktet inneholdt fordømmelser av Luther, og erklærte ham som kjetter på grunn av hans avvisning av den katolske kirkes lære, særlig om en rekke av sakramentene og av messen, og hans kritikk blant annet av pavedømmet, konsilene og en rekke kirkeskikker. Augustinermunken Luther ble videre anklaget for å oppildne til strid og ødeleggelser, og ble lyst fredløs etter utløpet av et 20 dagers fritt leide.

Ediktets manglende gjennomslagskraft rediger

Bannlysningen innebar at hvem som helst kunne drepe Luther uten å bli straffet for det. Ediktet ble imidlertid offentliggjort på riksdagens siste dag, etter at mange stender allerede hadde forlatt forsamlingen. Også Luther hadde forlengst reist fra riksdagen og befant seg i sikkerhet i borgen Wartburg ved Eisenach.[2]

Ediktet var ikke populært blant stendene og heller ikke blant de fleste tyskere. Historikeren Heinz Schilling finner det sannsynlig at det forelå en hemmelig avtale mellom Habsburg-regjeringen og Kursachsen om å unngå konsekvensene av bannlysingen. Ediktet ble kunngjort i hertudgdømmet SAchsen, men ikke til kurfyrstedømmet, Luthers hjemland, og hadde dermed ingen rettskraft der.[2]

Keiser Karl hadde ettertrykkelig gjort gjennomføringen av ediktet til sitt program, men ytre kriger gjorde det nødvendig for ham å være borte fra Tyskland i hele ni år. I denne tiden kunne Luthers lære uhindret bli utbredt og slå rot.

Fra kirkelig hold ble det også gjort en rekke forsøk på å få de tyske territoriale fyrster til å iverksette ediktets bestemmelser. Fra Romas side var kardinal Lorenzo Campeggio først ute, og han var hjernen bak det fremstøtet som ble gjort under riksdagen i Nürnberg 1522/23. Her lot den nederlandske pave Hadrian VI sin pavelige nuntius, Francesco Chieregati, lese opp en oppsiktsvekkende syndsbekjennelse fra den romerske kurie, hvor han lovet å sette alt inn på å gjennomføre en reform i kirken. Som gjenytelse krevde han at ediktet fra Worms skulle bli iverksatt. Dette vakte stor politisk motstand. Ettersom pave Hadrian døde kort tid etter, ble det heller ikke noe av hans og Campeggios reformplaner i Roma.[trenger referanse]

Den 5. juni 1524 ledet Campeggio det møte i Regensburg der «Den katolske føderasjon» ble grunnlagt, der sørtyske kirkelige og verdslige ledere gikk sammen for å forsvare den gamle tro og håndheve Wormser-ediktet. Riksdagen i Speyer 1526 støttet tilsynelatende ediktet, men overlot spørsmålet om dets iverksettelse til de territoriale fyrstene. På riksdagen i Speyer 1529 ble det endelig besluttet å iverksette ediktet. Da la de nytroende (luthersk-troende) stendene for første gang inn en åpen protest mot dette. De kalte seg nå «protestanter».[trenger referanse]

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger