Arbeidssang
Arbeidssang er en sangaktivitet knyttet til et bestemt form for arbeid, sunget mens en bestemt oppgave ble utført for å koordinere tid eller rytme.
I folkloristisk forskning drar man et klart skille mellom arbeidssangen og arbeidersanger. I arbeidssang er tempo og rytme det viktigste mens arbeidersangene har hovedvekt på tekst og innhold.[1]
Arbeidssangen kan være knyttet til arbeidet på flere måter, men det vanligste er at den knytter seg til arbeidet gjennom rytmen. Sangen kan regulere arbeidsrytmen (dette kalles taktsang eller arbeidstaktsang) eller sangen kan gi signal til arbeidstaket (som kalles ropsang).
Både på seilskutene og i rallarmiljø finnes eksempler på begge sangtyper. På seilskutene sang man sjantier til arbeidet. Pumpesjantier, varpesjantier og gangspillsjantier er taktsanger, mens rykkesjanti og halesjanti er ropsjantier som gir signal til at alle skal ta i. Rallarvisene ble brukt rytmeregulerende ved mineboring. Dette er taktsanger, mens de sangene som ble brukt ved baksing og påling var ropsanger.
I arbeidsgjenger som er stabile over lengre tid, kan også arbeidssangen utvikle meningsfulle tekster. Dette ser vi særlig i rallarvisene og sjantier. I sjantibøker finner vi gjerne lange tekster og rallarvisene ble ofte utgitt i skillingstrykk. Det er likevel tvilsomt om disse sangene virkelig har vært brukt som arbeidssang. Det lar seg gjøre å synge til tungt arbeid, men å huske lange tekster mens man sliter tungt er ikke lett. Sjantisamleren Diderik Brochmann forteller at sjantimannen ofte bare sang noe ubegripelig eller repeterte samme strofe så lenge arbeidet varte.[2]
Helt opp til 1970-tallet hadde Oslo Lysverker ansatt en oppsanger, Svend Helstrup, som sang en ropsang når det skulle strekkes kabel. Kabelen ble langet fram av et stort arbeidslag som hadde plassert seg nede i grøfta der kabelen skulle ligge. For å få kabelen fram, måtte alle ta «samse tak» og det var disse rykketakene sangen gav signal til.
Forskning og innsamling rediger
Utgangspunktet for forskningen på arbeidssangen var Karl Büchers avhandling Arbeit und Rhytmus fra 1899. Han viser at sang har vært brukt til rytmisk arbeid så langt tilbake som vi har historiske kilder. Nyere forskning har bekreftet dette.[3]
Innspillinger av arbeidssanger og arbeidersanger er bortimot like gammel som historiske innspillinger, men innsamlerne har vært mer interessert i arbeidersangen enn i den mer primitive arbeidssangen. Amerikanske forskere har ofte vært mer interessert i sangens musikalske sider og inkluderer både sanger sunget under arbeidet og sanger om arbeidet i sine avhandlinger.[4]
Norm Cohen delte innsamlet arbeidersanger i innenlandsk, jordbruks- eller pastorale, sjømannssjantier, afroamerikanske arbeidersanger, sanger og sjantier for dyrkning og gjetersanger, og «gateskrik» (engelsk «street cries», utrop og sanger på markeder).[5] Ted Gioia har i ytterligere grad skilt jordbrukssanger og pastorale sanger inn i jakt, dyrking og gjetersanger, og framhevet industrielle sanger eller førindustrielle sanger til vevere, fabrikkarbeidere, sjømenn, tømmerhoggere, cowboyer og gruvearbeidere. Han la også til fengselssanger og moderne arbeidersanger.[6]
Referanser rediger
- ^ Laurits Bødker,International Dictionary of Regional European Rthnology and Folklore, Vol. II Folk Litterature,s. 327 Worksong
- Otto Holzapfel, Lexikon folkloristischer Begriffe und Theorien (Volksliedforschung),Bern 1996 s. 47 Arbeitslied
- ^ Diderik Brochmann, Shantier eller Sjø-folke-melodier, Kristiania 1908
- ^ Gioia, E.: Work Songs, Duke University Press, 2006.
- ^ Gioia, E.: Work Songs, Duke University Press, 2006., s. xi.
- ^ Cohen, Norm: «Worksongs: a demonstration of examples», i Green, A.: Songs about Work: Essays in Occupational Culture for Richard A. Reuss, Indiana University Press, 1993, ss. 334-5.
- ^ Gioia, E.: Work Songs, Duke University Press, 2006.