Women’s Championship

Women’s Championship (også kjent som Barclays Women’s Championship av sponorårsaker, tidligere kjent som The FA Women’s Championship og FA Women’s Super League 2 (WSL 2)) er det nest høyeste nivået i det engelske ligasystemet etter Women’s Super League, for kvinner. Ligaen består av 12 lag, hvor hvert lag spiller 22 kamper: to mot hvert lag, en hjemme og en borte.

Women’s Championship
Land Englands flagg England
Region UEFA
Grunnlagt 2014
Antall klubber 12
Opprykk til Women’s Super League
Nedrykk til National League North

National League South

Nasjonal cup Women’s FA Cup
Turneringer FA Women’s League Cup
Flest titler Aston Villa, Sunderland, Yeovil Town, Reading, Doncaster Rovers Belles, Manchester United, Leicester, Liverpool, Bristol City, Crystal Palace (1 tittel hver)
Siste vinner Crystal Palace
Women’s Championship 2024/25

Hvert år rykker en klubb opp fra Championship til WSL: klubben som vant serien. Mens de to lagene som havner nederst på tabellen rykker ned til National League.

I 2024/25 sesongen vil det kun være elleve lag i divisjonen etter at Reading trakk seg grunnet økonomiske problemer. Forbundet har bekreftet at det bare vil være et lag som rykker ned fra ligaen, og at det vil være tolv lag igjen til neste sesong.

Historie

rediger

Women’s Championship, da kalt Women’s Super League 2 (WSL 2), ble etablert i 2014 og erstattet FA Women’s Premier League (WPL). Ligaen ble etablert som en forlengelse av den øverste divisjonen Women’s Super League (WSL 1). I første omgang hadde WSL 1 åtte lag, og WSL 2 ti lag.[1][2]

Med opprettelses av den nye ligaen ble det gjort en del omstruktureringer, blant annet fikk Manchester City WSL 1 lisens, på bekostning av Doncaster Rovers Belles, som da rykket ned til WSL 2.[3] De andre klubbene som fikk lisens til WSL 2 var London Bees, Durham, Aston Villa, Millwall Lionesses, Yeovil Town, Reading, Sunderland, Watford og Oxford United.[4]

I desember 2014 annonserte forbundet en to årig plan om å utvide WSL 1 til ti lag. Dette skulle de få til ved å la to lag rykke opp til WSL 1, mens et lag rykket ned fra WSL 1.[5][6] For første gang ville også et lag fra Women’s Premier League (i dag National League) rykke opp til WSL 2, for å knytte WSL sammen med resten av den engelske fotball pyramiden.[7]

For at en klubb skulle få lisens til å konkurrere i WSL, måtte de kunne dokumentere økonomisk soliditet, og vise at de kunne tiltrekke minst 350 tilskuere i 2016, et antall som økte til minst 400 i 2017.[8]

FA Women’s Super League ble i forkant av 2018/19 sesongen døpt om til FA Women’s Championship, hvor man i 2022 droppet ’’FA’’ forran navnet.[9]

I november 2023 ble de 24 klubbene i de to øverste ligaene enige om å danne en ny organisasjon, NewCO, som skulle ta over driften av ligaene.[10]

For 2024/25 sesongen ble Championship redusert til elleve lag, etter at Reading trakk seg. pga finansielle problemer.[11] Forbundet bekreftet før sesongen at antall lag som rykker ned for sesongen skulle reduseres til ett og at ligaen skal ha tolv lag igjen til neste sesong.[12]

Vinnere

rediger

Vinnere av FA Women’s Premier League National Division

rediger

Før 2010/11-sesongen fungerte Women’s Premier League National Divison (WPL) som den øverste divisjonen. Fra 2010/11-sesongen, og innførelsen av Women’s Super League fungerte WPL som andre divisjon. Ingen lag fra WPL rykket opp til WSL.

År Vinner Andre plass Tredje plass Ref.
2010/11 Sunderland Nottingham Forest Reading [13]
2011/12 Sunderland Leeds Aston Villa [14]
2012/13 Sunderland Watford Leeds [15]

Vinnere av Women’s Championship

rediger

Fra innførelsen av Women’s Super League 2 (WSL 2) (i dag: Women’s Championship) i 2014, rykket vinneren av divisjonen opp til WSL.

År Vinner Andre plass Tredje Ref.
2014 Sunderland Doncaster Rovers Belles Reading
2015 Reading Doncaster Rovers Belles[a] Everton [16]
2016 Yeovil Town Bristol City Everton [17]
Spring Series[b] Everton Doncaster Rovers Belles Millwall Lionesses [18]
2017/18 Doncaster Rovers Belles[c] Brighton[a] Millwall Lionesses [19]
2018/19 Manchester United Tottenham[a] Charlton Athletic [20]
2019/20 Aston Villa Sheffield United Durham [21]
2020/21 Leicester City Durham Liverpool [22]
2021/22 Liverpool London City Lionesses Bristol City [23]
2022/23 Bristol City Birmingham City London City Lionesses [24]
2023/24 Crystal Palace Charlton Athletic Sunderland [25]
Type nummerering
  1. ^ a b c Andre plassen rykket også opp til WSL
  2. ^ Spring Series var en forkortet sesong som ble spilt fra februar til mai 2017
  3. ^ Doncaster Belles trakk seg fra ligaen og rykket ned

Referanser

rediger
  1. ^ Association, The Football. «The website for the English football association, the Emirates FA Cup and the England football team». www.thefa.com (engelsk). Besøkt 6. juli 2024. 
  2. ^ «FA WSL 2014-18 Brochure». The FA. Besøkt 6. juli 2024. 
  3. ^ «Doncaster Rovers Belles: The shocking demotion of a Women's Super League founder». BBC Sport (engelsk). 26. april 2023. Besøkt 6. juli 2024. 
  4. ^ «Women's Leagues and Competitions». womenscompetitions.thefa.com (engelsk). Besøkt 6. juli 2024. 
  5. ^ «Women's Leagues and Competitions». womenscompetitions.thefa.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2024. 
  6. ^ «Women's Super League to be expanded from 2015». BBC Sport (engelsk). 2. desember 2014. Besøkt 7. juli 2024. 
  7. ^ «Sheffield FC beat Portsmouth in Women's Premier League play-off». BBC Sport (engelsk). 24. mai 2015. Besøkt 7. juli 2024. 
  8. ^ «Katie Brazier: FA head of women's leagues targets WSL expansion». BBC Sport (engelsk). 27. juli 2015. Besøkt 7. juli 2024. 
  9. ^ Reja, Arpan (10. juni 2022). «Women’s Super League and Women's Championship to be rebranded ahead of 2022/23 season». SportsMint Media (engelsk). Besøkt 7. juli 2024. 
  10. ^ Simmons, Kelly (25. januar 2024). «Get the big decisions right and this can be a landmark year for women’s football». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 7. juli 2024. 
  11. ^ FC, Reading (30. juni 2024). «Club Statement | Reading FC Women». Reading FC. Besøkt 7. juli 2024. 
  12. ^ Veevers, Nick (30. juni 2024). «FA and Women's Professional Game statement on Reading FC Women». Womens Leagues and Competitions (engelsk). Besøkt 7. juli 2024. 
  13. ^ «Womens Premier League». 
  14. ^ «The FA Women's National League». fulltime.thefa.com. Besøkt 8. juli 2024. 
  15. ^ «The FA Women's National League». fulltime.thefa.com. Besøkt 8. juli 2024. 
  16. ^ «Women’s Championship 2015 results, Football England - Flashscore». www.flashscore.com (engelsk). Besøkt 8. juli 2024. 
  17. ^ «Women’s Championship 2016 results, Football England - Flashscore». www.flashscore.com (engelsk). Besøkt 8. juli 2024. 
  18. ^ «Women’s Championship 2017 results, Football England - Flashscore». www.flashscore.com (engelsk). Besøkt 8. juli 2024. 
  19. ^ «Women’s Championship 2017/2018 results, Football England - Flashscore». www.flashscore.com (engelsk). Besøkt 8. juli 2024. 
  20. ^ «Women’s Championship 2018/2019 results, Football England - Flashscore». www.flashscore.com (engelsk). Besøkt 8. juli 2024. 
  21. ^ «Women’s Championship 2019/2020 results, Football England - Flashscore». www.flashscore.com (engelsk). Besøkt 8. juli 2024. 
  22. ^ «Women’s Championship 2020/2021 results, Football England - Flashscore». www.flashscore.com (engelsk). Besøkt 8. juli 2024. 
  23. ^ «Women’s Championship 2021/2022 results, Football England - Flashscore». www.flashscore.com (engelsk). Besøkt 8. juli 2024. 
  24. ^ «Women’s Championship 2022/2023 results, Football England - Flashscore». www.flashscore.com (engelsk). Besøkt 8. juli 2024. 
  25. ^ «Women’s Championship 2023/2024 live scores, results, Football England - Flashscore». www.flashscore.com (engelsk). Besøkt 8. juli 2024.