FA Women’s Super League
Women's Super League (WSL), også kjent som Barclays Women's Super League (BWSL) av sponsorårsaker, er det øverste liganivået i engelsk kvinnefotball.
| FA Women’s Super League | |
|---|---|
| Land |  England
|
| Region | UEFA |
| Grunnlagt | 2011 |
| Antall klubber | 12 |
| Nedrykk til | FA Women's Championship |
| Flest titler | Chelsea (6) |
| Siste vinner | Chelsea (2022–23) |
 FA Women’s Super League 2023/24
| |
Ligaen ble etablert i 2010 og drives av Football Association. Den erstattet i 2011 FA Women's Premier League som gjaldt fra 1992 til 2010.
WSL hadde initielt 8 lag, og i de to første sesongene var det ingen som rykket ned fra divisjonen. Fra 2014 til 2017–18-sesongen besto Women's Super League av to divisjoner – FA WSL 1 og FA WSL 2 – og dermed ble opprykk og nedrykk innført. Fra 2018–19-sesongen, ble WSL 2 omdøpt til FA Women's Championship.
Etter å ha vært en sommerliga (mars/april–oktober), er WSL fra 2017 vinterliga (september til mai).
Vinneren av WSL, er sammen med andre- og tredjeplassen kvalifisert for UEFA Women's Champions League.
UEFA-ranking (2023) rediger
UEFA-rangering foran 2023/24-sesongen.[1]
| # | Liga | Poeng |
|---|---|---|
| 2 |  Bundesligaen
|
73 332 |
| 3 |  Primera División
|
66 499 |
| 4 | FA Women’s Super League
|
59 166 |
| 5 |  Serie A
|
35 000 |
| 6 |  Damallsvenskan
|
25 999 |
Klubber (2023/24) rediger
Følgende tolv lag utgjør WSL i 2023–24-sesongen.
| Klubb | Stadion | 2022/23-sesongen |
|---|---|---|
| Arsenal | Meadow Park | 3.-plass |
| Aston Villa | Bescot Stadium | 5.-plass |
| Brighton & Hove Albion | Broadfield Stadium | 11.-plass |
| Bristol City | Ashton Gate Stadium | WC, 1.-plass |
| Chelsea | Kingsmeadow | 1.-plass |
| Everton | Walton Hall Park | 6.-plass |
| Leicester City | King Power Stadium | 10. plass |
| Liverpool | Prenton Park | 7. plass |
| Manchester City | Academy Stadium | 4.-plass |
| Manchester United | Leigh Sports Village | 2.-plass |
| Tottenham Hotspur | Brisbane Road | 9.-plass |
| West Ham United | Victoria Road | 8.-plass |
Tabell rediger
| # | Lag | K | S | U | T | Mål | ± | P | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Chelsea | 22 | 19 | 1 | 2 | 66–15 | 51 | 58 | |
| 2 | Manchester United | 22 | 18 | 2 | 2 | 56–12 | 44 | 56 | |
| 3 | Arsenal | 22 | 15 | 2 | 5 | 49–16 | 33 | 47 | |
| 4 | Manchester City | 22 | 15 | 2 | 5 | 50–25 | 25 | 47 | |
| 5 | Aston Villa | 22 | 11 | 4 | 7 | 47–37 | 10 | 37 | |
| 6 | Everton | 22 | 9 | 3 | 10 | 29–36 | −7 | 30 | |
| 7 | Liverpool | 22 | 6 | 5 | 11 | 24–39 | −15 | 23 | |
| 8 | West Ham United | 22 | 6 | 3 | 13 | 23–44 | −21 | 21 | |
| 9 | Tottenham Hotspur | 22 | 5 | 3 | 14 | 31–47 | −16 | 18 | |
| 10 | Leicester City | 22 | 5 | 1 | 16 | 15–48 | −33 | 16 | |
| 11 | Brighton & Hove Albion | 22 | 4 | 4 | 14 | 26–63 | −37 | 16 | |
| 12 | Reading | 22 | 3 | 2 | 17 | 23–57 | −34 | 11 | |
| Kilde · Rediger | |||||||||
Tidligere sesonger rediger
| Sesong | Vinner | Andreplass | Tredjeplass | Toppscorer | Antall mål |
|---|---|---|---|---|---|
| 2011 | Arsenal | Birmingham City | Everton | Rachel Williams (Birmingham City)
|
14 |
| 2012 | Arsenal | Birmingham City | Everton |  Kim Little (Arsenal)
|
11 |
| 2013 | Liverpool | Bristol Academy | Arsenal | Natasha Dowie (Liverpool)
|
13 |
| 2014 | Liverpool | Chelsea | Birmingham City | Karen Carney (Birmingham)
|
8 |
| 2015 | Chelsea | Manchester City | Arsenal | Beth Mead (Sunderland)
|
12 |
| 2016 | Manchester City | Chelsea | Arsenal | Eniola Aluko (Chelsea)
|
9 |
| 2017 (Spring Series)* | Chelsea | Manchester City | Arsenal | Fran Kirby (Chelsea)
|
6 |
| 2017/18 | Chelsea | Manchester City | Arsenal | Ellen White (Birmingham)
|
15 |
| 2018/19 | Arsenal | Manchester City | Chelsea |  Vivianne Miedema (Arsenal)
|
22 |
| 2019/20** | Chelsea (poengsnitt) | Manchester City | Arsenal | Vivianne Miedema (Arsenal)
|
16 |
| 2020/21 | Chelsea | Manchester City | Arsenal |  Sam Kerr (Chelsea)
|
21 |
| 2021/22 | Chelsea | Arsenal | Manchester City | Sam Kerr (Chelsea)
|
20 |
| 2022/23 | Chelsea | Manchester United | Arsenal | Rachel Daly (Aston Villa)
|
22 |
* FA WSL Spring Series (2017) er ikke annerkjent som en offisiell tittel, da det ble spilt en avkortet og ikke full sesong.[2][3]
**2019/20-sesongen ble avbrutt grunnet koronapandemien. Chelsea ble kåret til ligamester på poengsnitt.[4]
Norske spillere rediger
En rekke norske spillere har spilt i Women's Super League:
- Frida Maanum (2021–)
- Andrine Hegerberg (2016–2018)
- Benedicte Håland (2021) (2023)
- Cecilie Fiskerstrand (2020–2021)
- Elisabeth Terland (2022–)
- Guro Bergsvand (2023–)
- Maria Thorisdottir (2023–)
- Maren Mjelde (2017–)
- Maria Thorisdottir (2017–2021)
- Guro Reiten (2019–)
- Ingrid Moe Wold (2020–2021)
- Elise Stenevik (2022–)
- Line Smørsgård (2015)
- Ingrid Ryland (2015)
- Sophie Román Haug (2023–)
- Julie Blakstad (2022–2024)
- Maria Thorisdottir (2021–2023)
- Vilde Bøe Risa (2021–2023)
- Lisa Naalsund (2023–)
- Kristine Bjørdal Leine (2019–2021)
- Amalie Eikeland (2019–2023)
- Lisa-Marie Karlseng Utland (2019–2020)
- Hilde Gunn Olsen (2015–2017)
- Aurora Mikalsen (2021)
- Celin Bizet Ildhusøy (2022–)
- Cecilie Redisch Kvamme (2019–2021)
- Thea Kyvåg (2022)
Referanser rediger
- ^ https://www.uefa.com/nationalassociations/uefarankings/womenscountry/#/yr/2023
- ^ «https://twitter.com/barclayswsl/status/1530837600893710336». Twitter. Besøkt 26. juli 2022. Ekstern lenke i
|title=(hjelp) - ^ Garry, Tom; Goodwill, Jake (9. mai 2022). «Chelsea seal 'best ever' WSL title thanks to Emma Hayes' tactical tweaks and Sam Kerr's stunning double». The Telegraph (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 26. juli 2022.
- ^ «Norsk trio ble seriemester på poengsnitt: – Det er veldig spesielt». www.vg.no. Besøkt 26. juli 2022.
Eksterne lenker rediger
- Offisielt nettsted
- (en) FA Women's Super League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- WSL hos thefa.com
- WSL hos WomensSoccerUnited.com Arkivert 8. mai 2020 hos Wayback Machine.
