William Nicol
William Nicol (født 18. april 1770 i East Lothian, død 2. september 1851 i Edinburgh) var en skotsk fysiker og geolog. Han er mest kjent for konstruksjon av Nicol-prismet som har vært et viktig instrument i optikk og fysikk.
| William Nicol | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. apr. 1770[1] Humbie | ||
| Død | 2. sep. 1851[1] (81 år) Edinburgh | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, geolog | ||
| Utdannet ved | University of Edinburgh | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | Warriston Cemetery | ||
| Medlem av | Royal Society of Edinburgh | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society of Edinburgh Fellow of the Chemical Society | ||
Lite er kjent om Nicols oppvekst. Til og mens hans fødselsår kan være usikkert da det på hans gravsted finnes en inskripsjon som sier at han var født i 1766 og ikke i 1770. Denne dato kan være når han ble døpt.[2]
Han hadde nær kontakt med sin onkel Henry Moyes som ga offentlige forelesninger og demonstrasjoner innen naturvitenskap. Da han var blind, var Nicol som ung mann engasjert som assistent som skulle hjelpe til med det praktiske.
Da Moyes døde i 1807, fortsatte Nicol dette arbeidet. Dette gjorde han så godt, at da han slo seg ned i Edinburgh, begynte han også å undervise ved universitetet der i byen. Han ble tilbudt en fast stilling, men avslo da han kun trengte pengene han fikk for forelesningene til å forske i sitt eget laboratorium han hadde hjemme. Der levde han et meget avsondret liv opptatt med å studere krystaller og andre gjenstander under mikroskopet.[3]
Det er ikke klart hva han kom frem til i denne tiden. Dette skyldes hovedsakelig at han ikke offentliggjorde noe før han nærmet seg en alder av seksti år. De første, publiserte arbeidene var baserte på mikroskopiske undersøkelser av krystaller og hva de kunne inneholde av fremmedlegemer.[4] Men han blir også omtalt som grunnlegger av eksperimentell petrografi ved at han allerede i 1815 undersøkte på samme måte tynne, gjennomsiktige sjikt av forskjellige mineraler.[5]
Nicols prisme rediger
Hans berømmelse skyldes konstruksjonen av Nicols prisme i 1828. Det består av en kalsittkrystall som er delt i to og limt sammen igjen med kanadabalsam. Dette gjorde han på en slik måte at lys som gikk gjennom prismet, var polarisert. Ved å benytte et slikt prisme for lyset som går inn i mikroskopet og et annet på lyset som kommer ut igjen etter å ha passert en gjennomsiktig gjenstand i mikroskopet, kan man danne seg et meget informativt bilde av hva gjenstanden inneholder.[7]
Dette gjennombruddet kunne være ansporet av at det i 1826 ble funnet et fossilt tre utenfor Edinburgh.[2] Dette undersøkte Nicol med sin nye metode, men resultatene ble først offentliggjort av en konkurrent som fikk æren for undersøkelsene. Det tok mange år før det ble klart at Nicol var den som hadde kommet frem til denne nye innsikten.[8]
Referanser rediger
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som William Nicol (geologist), SNAC Ark-ID w6963qxm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Encyclopedia Britannica, William Nicol, 11th Edition, Cambridge (1911).
- ^ E.A. Wood, Crystals and Light: An Introduction to Optical Crystallography, Dover Publications, New York (1977). ISBN 0-486-23431-2.
- ^ E. Frankel, William Nicol, Encyclopedia.com
- ^ C. Russell, Who Made the Scottish Enlightenment?, Xlibris, (2014). ISBN 978-1-4990-9104-5.
- ^ Gazetteer of Planetary Nomenclature Dorsum Nicol, IAU.
- ^ A. Sommerfeld, Vorlesungen über Theoretische Physik: Optik, Akademische Verlagsgesellschaft Geest & Portig, Leipzig (1959).
- ^ H. Falcon-Lang, Double-crossed Nicol, Geoscientist Online, January 2012.