William Lunden

norsk maler og tegner

William Peter Lunden (født 2. november 1895 i Oslo[3], død i 1977) var en norsk billedkunstner, avistegner og illustratør.[4]

William Lunden
Født2. nov. 1895[1][2]Rediger på Wikidata
Oslo kommune
Død22. mai 1977[1]Rediger på Wikidata (81 år)
BeskjeftigelseTegner Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Elev avOthon Friesz, Ernst Goldschmidt

Etter å ha tatt studentereksamen i 1913 flyttet han til København der han bodde i 11 år, og blant annet var elev ved Ernst Goldschmidts malerskole.[3] Lunden hadde debututstilling i København i 1920, og Dagbladets korrespondent meldte begeistret at «[den danske] pressen gir ham den mest rosende omtale», og siterte anmelderen i avisen Politiken:

«Der er letthed og ynde over hans farve og penselføring, og han omfatter sine modellers individuelle eiendommelighet med samme sikkerhet som den, hvormed han setter farven paa sitt lerret. En merkelig forening av oprinnelighet og kultur.»[5]

Også Aftenposten og Stavangeren rapporterte om debututstillingens suksess.[6][7] Den norske korrespondenten skrev blant annet:

«En ung Kristiania-maler, William Lunden, debuterte ved en utstilling i Kjøbenhavn nylig. Det blev en debut av de sjeldne, en saa ”god presse” kan ikke mange debutanter opvise. Lunden, som kun er et par og tyve aar gammel, fik en overordentlig rosende og sjelden enstemmig kritik.»[8][7]

Mens han bodde i København arbeidet han dessuten en periode ved Bing & Grøndahl porselensfabrikk.[3] Han var et år i Paris, der han var elev av den franske fauvisten Othon Friesz.[3] Som ledd i kunststudiene tilbragte han også tre måneder i Italia.[3] William Lunden arbeidet som avistegner i Aftenposten fra begynnelsen av 1920-tallet og sammenhengende opp til 1960-tallet.[4] Blant annet gjorde han seg bemerket i samtiden for sine helsides forsideillustrasjoner til avisens helgebilag A-magasinet.[4] I februar–mars 1936 publiserte A-magasinet en artikkelserie kalt Hvad dyrenes hverdagsliv kan fortelle oss som var skrevet av Marthine Mordt Rygh. Artiklene ble illustrert av William Lunden, og både artiklene og illustrasjonene ble samme år utgitt samlet i boken Mine venner dyrene. I forordet til boken skrev Rygh:

«Herr William Lunden som hadde forsynt artiklene i A-magasinet med en rekke levende og morsomme illustrasjoner, har overført de fleste av disse til boken og dessuten supplert billedstoffet med en del nye tegninger.»[9]

Lunden tegnet også en lang rekke bokomslag og bokillustrasjoner for øvrig; eksempler er Margit Ravns Vi yrkespiker fra 1934,[10] og Ranka Knudsens bokserie om Uroa fra Afrika (fire bøker utgitt 1933–1937).[11][12]

I mange år etter sin død var William Lundens kunstnerskap på det nærmeste et glemt kapittel i norsk kunsthistorie. Våren 2022 åpnet imidlertid Avistegnernes Hus i Drøbak en utstilling med over hundre av Lundens tegninger og pasteller.[4]

Referanser rediger

  1. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, nkl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 00321756[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e Studentene fra 1913. Bokkomiteen for studentene fra 1913. 1938. s. 168. 
  4. ^ a b c d «Den beskjedne avistegneren ble nesten glemt. Barnebarnet har en teori om hvorfor.». www.aftenposten.no. 29. april 2022. Besøkt 5. mai 2022. «Da Astri Lunden (68) ryddet i familiens villa på Nordstrand, fant hun et skattkammer i kjelleren: Svarte søppelsekker og esker med tegninger, skisser og akvareller. Det var bunker med gamle utgaver av Aftenpostens A-magasinet. Alt tegnet av Astri Lundens farfar, kunstneren og illustratøren William Lunden (1895–1977).» 
  5. ^ «En nordmand som gjør lykke i utlandet». Dagbladet. 18. februar 1920. s. 3. 
  6. ^ «Norsk malerdebutant i Kjøbenhavn». Aftenposten. 14. februar 1920. 
  7. ^ a b «En ung Kristiania-maler». Stavangeren. 18. februar 1920. 
  8. ^ «Kristiania-debut i Kjøbenhavn. En ung norsk maler som "slaar gjennem" med bravur.». Aftenposten. 18. februar 1920. 
  9. ^ Rygh, Marthine Mordt (1936). Mine venner dyrene. I kommisjon hos Grøndahl. 
  10. ^ Ravn, Margit (1934). Vi yrkespiker. Aschehoug. 
  11. ^ Knudsen, Ranka (1939). Uroa fra Afrika. Aschehoug. 
  12. ^ Hagemann, Sonja (1986). De tegnet for barna. Tiden. ISBN 8210028227.