William George Stern
William George Stern (opprinnelig Ze’ev HaKohen Stern, og ungarsk Vilmos György Stern, født 2. juli 1935 i Budapest i Ungarn, død 21. mars 2020[1][2] i London) var en ungarskfødt britisk forretningsmann.
| William George Stern | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. juli 1935 Budapest | ||
| Død | 21. mars 2020 (84 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende | ||
| Nasjonalitet | Ungarn Storbritannia | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Vilmos György Stern, eller Ze’ev HaKohen Stern, var den yngste sønnen til den ungarske jødiske forretningsmannen Chaim Stern, som eide en tekstilfabrikk som var leverandør til den ungarske regjering.[2] Da Ungarn ble invadert av Nazityskland i mars 1944, kom familien Stern på «Kastnertoget» (etter Rudolf Kasztner), som skulle bringe 1.684 ungarske jøder i sikkerhet i Sveits. Men ikke med en gang, toget forlot Budapest men bragte dem alle til Bergen-Belsen, og der ble alle familien satt i konsentrasjonsleir. Etter et halvt år fikk de etter sveitsisk påtrykk reise til Genève.
Senere flyttet familien Stern til New York City. Der fikk William Stern sin utdannelse, og med tiden kom han til Storbritannia.
Forretninger, skandaler rediger
Han var eier av den britiske Stern Group som omfattet en reelle selskaper. Da moderselskapet brøt sammen i 1973 ble Stern Storbritannias aller største bankerottilfelle, med gjeld på 118 millioner britiske pund.[3][4][5] Skandalen ble drøftet i Underhuset en rekke ganger,[6][7][8] og en BBC-dokumentar ble sendt i 1974.[9] Tusenvis av private investorer mistet alt, ettersom det på denne tid ikke fantes noen relevante kompensasjonsbestemmelser som beskyttet dem.[4]
Stern-saken var bakgrunnen for Storbritannias første Policyholders' Protection Act.[10] Den bestemte en obligatorisk investorforsikring ved en én prosents skatt på investeringer.[4][10]
William Stern kunne i 1987 lovlig gjenoppta forretningsvirksomhet. Men det nye forretningsimperium han bygde opp, gikk også konkurs, i 1990-årene, med gjeldsforpliktelser på 11 millioner pund.[3][4] Han ble i april 2000 forbudt å være selskapsdirektør for tolv år, da det var blitt kjent at han hadde sikret seg selv 1,5 millioner fra selskapene selv om han da visste at det hele vaklet på konkursens rand.[3][4]
I 2000 bodde Stern i en «£4m six-bedroom mansion» i West Heath Avenue i Hampstead i London, og eide et annet hjem i Jerusalem, og en villa sør i Frankrike.[11]
I 2013 solgte han familieverdier som var kontrollert av ham til en tidligere kreditor, men nektet å gi sakene til kjøperen. Han argumenterte at han ikke hadde hatt tillalelse til å selge dem, og etterkom deretter ikke en religiøs kjennelse om å betale. Sent i 2014 ble det solgte gods konfiskert for kjøper etter at den borgerlig domstol hadde bestemt så. Stern og hans familie klarte ikke å få omgjort dette i High Court.[12]
Referanser rediger
- ^ «USC Shoah Foundation». USC Shoah Foundation. Arkivert fra originalen 26. november 2011. Besøkt 31. oktober 2020.
- ^ a b «On the Passing of a Titan». Rabbi Dunner. 26. mars 2020. Besøkt 28. mars 2020.
- ^ a b c «Not-so-hard times for the celebrity bankrupts». Evening Standard. 17. august 2001. Arkivert fra originalen 17. mai 2008. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. mai 2008. Besøkt 31. oktober 2020.
- ^ a b c d e Charles, James (25. juni 2008). «The 10 worst property investments ever». The Times. UK. Arkivert fra originalen 7. juli 2010. Besøkt 31. oktober 2020.
- ^ «Stern declared bankrupt». Montreal Gazette. 2. juni 1978.
- ^ «Nation Life Insurance and Stern Group». Parliamentary Debates (Hansard). House of Commons. 12. november 1975. col. 815–816. Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine.
- ^ «Nation Life (Liquidation)». Parliamentary Debates (Hansard). House of Commons. 15. desember 1975. col. 958–960. Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine.
- ^ «Crown Agents (Financial Assistance)». Parliamentary Debates (Hansard). House of Commons. 20. desember 1976. col. 115–158. Arkivert 8. mars 2017 hos Wayback Machine.
- ^ «Man Alive: The Rise and Fall of William Stern». BBC. 1974. Arkivert fra originalen 8. februar 2009. Besøkt 20. oktober 2008. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. februar 2009. Besøkt 31. oktober 2020.
- ^ a b «Stern reminders of earlier property crashes». The Daily Telegraph. UK. 9. desember 2007.
- ^ Atkinson, Dan (19. april 2000). «Stern & son barred from boardrooms». The Guardian. Besøkt 28. mars 2020.
- ^ «Halberstam & Anor v Gladstar Ltd / [2005] EWHC 179 (QB)». Casemine. 2005. Besøkt 12. april 2020.
- ^ «'Devastating': vicar and headteacher among latest UK coronavirus victims». The Guardian. Besøkt 23. mars 2020.