William Douglas, 1. jarl av Douglas

William Douglas, 1. jarl av Douglas (født ca. 1327, død 1384) var en skotsk adelsmann som var nevø av den berømte James Douglas, også kalt «Den svarte Douglas».

William Douglas var sønn av Archibald Douglas og Beatrice Lindsay, og som nevø av Robert Bruces betrodde nestkommanderende Den «gode» James Douglas hadde han mye å leve opp til. William fikk sin utdannelse i Frankrike, og kom tilbake til Skottland i 1348. I 1353 drepte han sin slektning, ridderen William Douglas av Liddesdale, i Ettrick Forest. Liddesdale var kjent som «Riddelighetens blomst», og hadde blitt leder for å vokte grensen mot England i tiden mens kong David II av Skottland var umyndig. Han hadde gjort sitt for å drive de engelske angriperne vekk fra området, men mistet kongens velvilje da han myrdet Alexander Ramsay av Dalhousie som var sheriff i Teviotdale. En del av hans landområder ble overgitt til hans slektning og morder.

Douglas ble gitt tittelen «jarl av Douglas» i 1358, et år etter at han giftet seg med Margret, søster og arving til Thomas, jarl av Mar, hvorpå William selv kunne overta eiendommene i Mar. Han kalte seg selv for jarl av Mar inntil han selv fikk tittelen jarl av Douglas.

I løpet av en kortvarig våpenhvile med i de skotsk-engelske grensetraktene tjenestegjorde han i Frankrike, ble såret ved Poitiers i 1356 hvor skotske tropper hadde støttet Frankrike i krigen som en del av Auld-alliansen, en gjensidig forsvartraktat mellom Skottland, Frankrike og Norge.

William var en av vaktene ved betalingen av løslatelsen for David II som følge av slaget ved Neville's Cross. Da det viste seg at kongen hadde underslått noen av pengene som var blitt samlet inn for hans løslatelse var William for en kort tid deltager i et opprør i 1363. I 1364 sluttet han seg til David II for å oppnå en avtalte med England med den hensikt å avskrive Skottlands gjeld til England. En av betingelsene var at hans nevø Robert the Steward ble frasagt retten til å overta den skotske tronen. Robert var tidlige en alliert av Douglas. Avtalen innebar at Edvard III av Englands sønn Lionel av Antwerpen skulle da innta den skotske tronen, skjønt Skottlands uavhengighet var garantert og en spesiell klausul sikret tilbakeførelsen av de engelske eiendommene til familien Douglas.

Denne planen ble aldri gjennomført, og da Robert II av Skottland overtok den skotske tronen ble William uansett forsont med kongen og ble justiciar for sydlige Skottland. De siste årene av hans liv ble tilbrakt ved å gjøre raid over grensen til England og slå tilbake engelske angrep den andre vegen. Han døde ved Douglas i mai 1384 og etterlot seg en sønn, James, som etterfulgte ham som jarl. I tillegg hadde han datteren Isabel, som ble hertuginne av Mar i eget navn.

William Douglas ble også far til en sønn utenfor ekteskap med sin hustrus svigerinne, Margaret Stewart, enken etter Thomas av Mar, og hertuginne av Angus i eget navn. Forholdet var ulovlig ettersom de var i slekt, om enn ikke i blodsbånd, ved at Douglas var ektefelle med hennes avdøde manns søster. Sønnen, George Douglas, arvet eiendommen i Angus og ble senere jarl av Angus da moren fraseg tittelen og sønnen fikk den opprettet av kong Robert II av Skottland.

LitteraturRediger

  • Maxwell, Sir Herbert:The House of Douglas by , Bt., M.P., etc., with an introduction by W. A. Lindsay, Windsor Herald, London, 1902, volume 1 (of 2).

Eksterne lenkerRediger