Angus (skotsk-gælisk: Aonghas; skotsk: Angus) er en av Skottlands regioner, og et stattholderskap. Regionen grenser mot Aberdeenshire, Perth and Kinross, og City of Dundee. Hovednæringer omfatter jordbruk og fiske. Det globale legemiddelselskapet GSK har en betydelig tilstedeværelse i Montrose i nord.

Angus
442 dundee header.png

Flagg

LandStorbritannia Storbritannia
Areal2 181,64 km²[1]
Befolkning115 820[2] (2020)
Bef.tetthet53,09 innb./km²
Nettsidewww.angus.gov.uk/
Map
Angus
56°40′00″N 2°55′00″V

Angus består av tre forskjellige geografiske områder. I nord og vest er regionen fjellrik. Dette området kalles Angus Glens, og er tynt befolket. I sør og øst er det et mer rullende åslandskap ned mot sjøen, og dette området har noen større byer. Mellom dem ligger Stratmore, en fruktbar dal som er kjent for dyrking av poteter og frukt og kvegdrift, da spesielt kvegsorten angus.

Angus var historisk sett en provins, og senere et lensmannsdømme (sheriffdom) og grevskap (offisielt kjent som Forfarshire fra 1700-tallet til 1928), som grenset til Kincardineshire i nord-øst, Aberdeenshire i nord og Perthshire i vest; sørover vendte den mot Fife over Firth of Tay; disse forblir grensene til Angus, minus Dundee som nå danner sitt eget lille adskilte rådsområde. I 1975 ble noen av dets administrative funksjoner overført til rådsdistriktet i Tayside-regionen, og i 1995 resulterte ytterligere reformer i opprettelsen av det enhetlige Angus Council.

EtymologiRediger

Stedsnavnet Angus indikerer området til piktisk konge ved dette navnet på 700-tallet.[3]

HistorieRediger

ForhistorieRediger

Området som nå omfatter Angus har vært bosatt siden minst neolittisk tid (bondesteinalderen). Materiale tatt fra stolpehull fra en innhegning ved Douglasmuir, nær Friockheim, omtrent fem mil nord for Arbroath, har blitt karbondatert til rundt 3500 f.Kr. Funksjonen til innhegningen er ukjent, men kan ha vært for landbruk eller for seremonielle formål.[4]

Arkeologiske funn som dekket bronsealderen er å finne i overflod i området. Eksempler inkluderer hellekistegraver funnet nær West Newbigging, omtrent en kilometer nord for byen. Disse gravene omfatter også keramikkurner, et par sølvskiver og et armbind i gull.[5] Arkeologiske funn fra jernalderen er også godt representert, for eksempel i strukturer under bakken nært kirkegård i Warddykes[6] og ved West Grange of Conan,[7] samt de mer kjente eksemplene ved Carlungie og Ardestie.

MiddelalderenRediger

Området er tradisjonelt assosiert med det piktiske territoriet Circin, som antas å ha omfattet Angus og Mearns.[8] Ved grensen til det var de piktiske kongedømmene Cé (Mar og Buchan) i nord, Fotla (Atholl) i vest, og Fib (Fife) i sør. De mest synlige levningene av den piktiske tiden er de mange skulpturerte steinmonumentene som finnes over hele området Angus. Av særlig oppmerksomhet er samlingene funnet i Aberlemno, St Vigeans,[9] Kirriemuir og Monifieth.

Angus er først registrert som en av provinsene i Skottland i 937, da Dubacan, mormaer av Angus, er registrert i Krønike om kongene av Alba som å ha dødd i slaget ved Brunanburh.[10] Dubacan er den første mormaer fra noen av provinsene i kongeriket Alba som ble navngitt individuelt.[10]

Angus markedsføres i dag som hvor Skottland ble til og som dets fødestedet.[11][12] Signeringen av Arbroath-deklarasjonen ved Arbroath Abbey i 1320 markerte etablering av Skottlands som en uavhengig nasjon. Det er et område med rik historie fra piktisk tid og utover. Viktige historiske steder i tillegg til Arbroath Abbey inkluderer Glamis Castle, Arbroath Signal Tower museum og Bell Rock Light House.

Angus is marketed as the birthplace of Scotland. The signing of the Declaration of Arbroath at Arbroath Abbey in 1320 marked Scotland's establishment as an independent nation. It is an area of rich history from Pictish times onwards. Notable historic sites in addition to Arbroath Abbey include Glamis Castle, Arbroath Signal Tower museum and the Bell Rock Light House.

Tradisjonelt grevskapRediger

 
Craigowl Hill i sørlige Angus, det høyeste av fjellene Sidlaws

Angus er også et tradisjonelt grevskap, som grenser mot Kincardineshire, Aberdeenshire og Perthshire, samt Firth of Tay.

Byer og landsbyerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Standard Area Measurements (2016) for Administrative Areas in the United Kingdom». Office for National Statistics. 
  2. ^ «Council Area Angus». Statistics.Gov.Scot. 
  3. ^ Field, John (1980): Place-names of Great Britain and Ireland. Newton Abbot, Devon: David & Charles. s. 24. ISBN 0389201545. OCLC 6964610.
  4. ^ Kendrick, Jill et al (1995): «Excavation of a Neolithic enclosure and an Iron Age settlement at Douglasmuir, Angus» (PDF). Proceedings of the Society of Antiquaries of Scotland. 125: 29–67. doi:10.9750/PSAS.125.29.67. S2CID 53586923. Arkivert fra originalen (PDF) den 11. juni 2007.
  5. ^ Jervise, Andrew (1863): «Notice of stone cists and an urn, found near Arbroath, Forfarshire» (PDF). Proceedings of the Society of Antiquaries of Scotland. 5: 100–102. Arkivert fra originalen (PDF) den 11. juni 2007.
  6. ^ Watkins, Trevor et al (1978): «Excavation of a settlement and souterrain at Newmill, near Bankfoot, Perthshire» (PDF). Proceedings of the Society of Antiquaries of Scotland. 110: 165–208. doi:10.9750/PSAS.110.165.208. S2CID 210268478. Arkivert fra originalen (PDF) den 11. juni 2007.
  7. ^ Jervise, Andrew (1863): «An account of the excavation of the round or ’bee-hive’ shaped house, and other underground chambers, at West Grange of Conan, Forfarshire» (PDF). Proceedings of the Society of Antiquaries of Scotland. 4: 429–499. Arkivert fra orignalen den 11. juni 2007.
  8. ^ Evans, Nicholas (2013): «Circin and Mag Gerginn: Pictish Territories in Irish and Scottish Sources». Cambrian Medieval Celtic Studies. 66: 1–36.
  9. ^ Clancy, Thomas Owen (1993): «The Drosten Stone: a new reading» (PDF), Proceedings of the Society of Antiquaries of Scotland, 123: 345–353
  10. ^ a b Woolf, Alex (2007): From Pictland to Alba 789–1070. Edinburgh: Edinburgh University Press. ISBN 9780748612345. s. 175
  11. ^ «Angus: Birthplace of a Nation», Select Scotland Tours
  12. ^ «First kingdom: is Angus really the birthplace of Scotland? Councillors say claim is historically valid», The Herald 11. mars 2005

Eksterne lenkerRediger