William Davies Evans

walisisk sjakkspiller og oppfinner

William Davies Evans (1790–1872) var en walisisk sjømann og oppfinner, i dag best kjent som sjakkspiller og opphavsmannen til åpningsvarianten evansgambit.[1]

William Davies Evans
Evans W.png
Født27. jan. 1790Rediger på Wikidata
PembrokeRediger på Wikidata
Død3. aug. 1872Rediger på Wikidata (82 år)
OostendeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse SjakkspillerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland, Kongeriket Storbritannia (–1801)Rediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

Evans tjente i marinen fra han var 14 år. Etter Napoleonskrigenes slutt fikk han hyre på et postskip og ble fire år senere kaptein.

En skipsoffiser introduserte den 28 år gamle Evans for sjakkspillet. En gang han rundt 1825–1826 hadde landlov i London, spilte han mot Alexander McDonnell, og slo ham med det som nå blir regnet som den første utførelsen av evansgambit.[1] McDonnell, som var en av tidens beste sjakkspillere, brukte ofte evansgambiten etter dette.

I 1838 spilte Evans noen partier mot Howard Staunton. Staunton nevner Evans flere ganger i sin Chess-player's Handbook (1847) og omtaler evansgambiten som «oppfinnsom og interessant».[2]

Som oppfinner er Evans mest kjent for en lanterne med trefarget lys som skulle tjene til å avverge nattlige kollisjoner til sjøs. Den britiske regjeringen belønnet ham med £1500 for denne oppfinnelsen, og den russiske tsaren gav ham et gullur og £200.[3] Tross hjelpen døde Evans i forarmede omstendigheter, kort tid etter at engelske sjakkspillere hadde satt i gang en innsamlingsaksjon for å yte ham ytterligere økonomisk hjelp.

EvansgambitRediger

Evansgambit[4]
Grunnstilling etter 1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.Lc4 Lc5 4.b4


LitteraturRediger

Referanser og noterRediger

  1. ^ a b Tim Harding, «Evans, William Davies (1790–1872)», Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, mai 2012
  2. ^ ingenious and interesting
  3. ^ The Welsh Academy Encyclopaedia of Wales. John Davies, Nigel Jenkins, Menna Baines og Peredur Lynch (2008) s. 274 ISBN 978-0-7083-1953-6
  4. ^ Maskinanalyselichess.org

Eksterne lenkerRediger