Åpne hovedmenyen
William F. Buckley jr.
William F. Buckley, Jr. 1985.jpg
Født24. november 1925
New York
Død27. februar 2008 (82 år)
Stamford
Ektefelle Patricia Buckley (1950–)
Far William Frank Buckley, Sr.
Søsken Patricia Buckley Bozell, James L. Buckley, Priscilla Buckley, Reid Buckley
Barn Christopher Buckley
Utdannet ved Yale University
Beskjeftigelse Journalist, programleder, romanforfatter, skribent, politiker
Parti Det republikanske parti
Nasjonalitet USA
Medlem av Mont Pelerin Society
Utmerkelse Presidentens frihetsmedalje, National Book Award, Library of Congress Living Legend (2000–)

William Frank Buckley jr. (født 24. november 1925 i New York City i USA, død 27. februar 2008 i Stamford i Connecticut) var en amerikansk konservativ politisk journalist og allsidig forfatter.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

William F. Buckley ble født på Manhattan i New York som det sjette av ti barn av Aloise Steiner Buckley og William Frank Buckley. William jr. vokste opp i et velhavdende katolsk og konservativt hjem.[trenger referanse] Faren hadde tjent sin formue med oljeforretninger i Mexico og Venezuela.

Buckley jr. fikk sin utdannelse først fra privatlærere på Great Elm, familiens landresidens i Sharon i Connecticut. Han hadde også deler av sin oppvekst i Frankrike og England. I en alder av 14 år begynte han på Millbrook School i staten New York. Etter avslutningeksamen derfra studerte han et halvt år spansk ved Universitetet i Mexico og tjenestegjorde deretter fra 1944 i US Army (og var etterretningsoffiser for OSS).[trenger referanse] Han dimitterte fra som Second Lieutenant i 1946.

KarriereRediger

Han tok eksamen fra Yale University i New Haven i 1950. Etter studiene arbeidet han i ett år for Central Intelligence Agency i Mexico, der hans overordnede var E. Howard Hunt. Ifølge Buckley fikk han først etter tre måneders opphold i Mexico by formell tillatelse til å fortelle til sin kone hvorfor de hadde flyttet til den mexikanske hovedstaden.[1]

Han kom deretter raskt inn i medias søkelys da han året etterpå skrev sin mest kjente bok God and Man at Yale som beskriver den aggressive sekulariseringsprosessen ved Yale.[trenger referanse]

De to følgende årene var han redaktør for The American Mercury, et tidsskrift han forlot da han mente å oppdage en antisemittisk tendens der.[2]

I 1955 grunnla han National Review som raskt ble USAs ledende konservative tidsskrift.[trenger referanse] Tidlig på 1960-tallet var Buckley med på å grunnlegge Young Americans for Freedom, et konservativt ungdomsforbund som ble motoren[trenger referanse] i Barry Goldwaters primærvalgkamp i 1963 mot Nelson Rockefeller. I 1965 stilte Buckley opp som New York Conservative Partys kandidat til posten som New Yorks borgermester. Kandidaturet var høyst symbolsk ettersom partiet ikke hadde noen sjanse til å vinne.[trenger referanse] Buckley fikk ca. 13 % av stemmene.

Året derpå fikk Buckley et eget debattprogram på PBS, Firing Line, der han ble kjent for sin humor og snarrådighet.[trenger referanse]

Buckley skrev flere dusin bøker, både skjønnlitterære og vitenskapelige, hvorav flere ble bestselgere.[trenger referanse] I 1991 ble han hedret med Presidential Medal of Freedom av George H.W. Bush.

Høydepunktet for Buckleys og tidsskriftet National Reviews politiske innflytelse var Ronald Reagans seier i presidentvalget i USA 1980.[3] Tidsskriftet innebar et nytt startpunkt for den moderne amerikanske konservative bevegelsen som skulle omfatte et bredt nettverk av tankesmier, forskningsinstitusjoner og andre organisasjoner. Ut av dette nettverket vokste nye politikere som førte ideologien videre, frem.[4] Buckley bidro til en modernisering av den konservative ideologien i USA, og som følge kunne de konservative suksessivt ta over makten i det republikanske parti fra den moderate fløy. Han bannlyste antisemitter og tilhengere av John Birch Society fra sitt tidsskrift, mens han forsvarte Joseph McCarthy på 1950-tallet og Sørstatenes rasesegregasjonspolitikk på 1960-tallet. Han forandret senere mening i rasespørsmålet.[5]

Buckley skrev mange bøker, både skjønnlitterære og vitenskapelige, hvorav flere ble bestselgere. Han skrev bøkene på småstedet Rougemont utenfor Gstaad i Schweiz.[6] I 1991 ble han hedret med the Presidential Medal of Freedom av George H. W. Bush.[7]

VerkerRediger

  • Miles Gone By: A Literary Autobiography, 2004.
  • The Fall of the Berlin Wall, 2004.
  • Getting It Right, 2003.
  • Nuremberg: The Reckoning, 2002.
  • Elvis in the Morning, 2001.
  • Let Us Talk of Many Things: The Collected Speeches, 2001.
  • Spytime: The Undoing of James Jesus Angleton, 2001.
  • The Redhunter: A Novel Based on the Life of Senator Joe McCarthy, 1999.
  • Buckley: The Right Word, 1998.
  • The Lexicon: A Cornucopia of Wonderful Words for the Inquisitive Word Lover, 1998.
  • Nearer My God: An Autobiography of Faith, 1997.
  • Brothers No More, 1995.
  • Happy Days Were Here Again: Reflections of a Libertarian Journalist, 1993.
  • In Search of Anti-Semitism, 1992.
  • WindFall: The End of the Affair, 1992.
  • Gratitude: Reflections on What We Owe to Our Country, 1990.
  • On the Firing Line: The Public Life of Our Public Figures, 1989.
  • Big Game Hunting in Central Africa, 1988.
  • Racing through Paradise: A Pacific Passage, 1987.
  • Right Reason: A Collection, 1985.
  • Airborne: A Sentimental Journey, 1984.
  • Overdrive: A Personal Documentary, 1983.
  • Atlantic High: A Celebration, 1982.
  • Who's On First, 1980.
  • Hymnal: The Controversial Arts, 1978.
  • Unmaking of a Mayor, 1977.
  • Execution Eve and Other Contemporary Ballads, 1975.
  • United Nations Journal: A Delegate's Odyssey, 1974.
  • Four Reforms: A Guide for the Seventies, 1973.
  • Cruising Speed: A Documentary, 1971.
  • Dialogues in Americanism, 1964.
  • Up From Liberalism, 1961.
  • God and Man at Yale: The Superstitions of Academic Freedom, 1951.

Blackford-Oakes-serienRediger

  • Last Call for Blackford Oakes, 2005.
  • The Blackford Oakes Reader, 1999.
  • A Very Private Plot, 1993.
  • Tucker's Last Stand, 1990.
  • See You Later, Alligator, 1988.
  • Mongoose R.I.P., 1987.
  • High Jinks, 1986.
  • Story of Henri Tod, 1984.
  • Marco Polo, If You Can, 1982.
  • Who's On First, 1980.
  • Stained Glass, 1978.
  • Saving the Queen, 1976.

LitteraturRediger

  • (2001) Merriam-Webster's Dictionary of American Writers. Massachusetts: Merriam-Webster.
  • (2003) Contemporary Authors. Farmington Hills, Michigan: The Gale Group.
  • Birnbach, Lisa (1980). The Official Preppy Handbook. New York: Workman Publishing Company, Inc. ISBN 9780894801952.
  • Bridges, Linda (2007). Strictly Right: William F. Buckley Jr. and the American Conservative Movement. New York: Wiley, John & Sons, Incorporated. ISBN 0471758175.
  • Buckley, James Lane (2006). Gleanings from an Unplanned Life: An Annotated Oral History. Wilmington: Intercollegiate Studies institute. ISBN 978-1-933859-11-8.
  • Buckley, Reid (1999). Strictly Speaking. New York: McGraw-Hill. ISBN 0-07-134610-4.
  • Lamb, Brian (2001). Booknotes: Stories from American History. New York: Penguin. ISBN 1-58648-083-9.
  • Gottfried, Paul (1993). The Conservative Movement. ISBN 0-8057-9749-1
  • John B. Judis (1990). William F. Buckley, Jr.: Patron Saint of the Conservatives. New York: Touchstone. (biografi). ISBN 0-671-69593-2
  • George H. Nash. The Conservative Intellectual Movement in America Since 1945 (2006)
  • Winchell, Mark Royden (1984). William F. Buckley, Jr.. New York: MacMillan Publishing Company. ISBN 0-8057-7431-9.
  • Smith, W. Thomas, Jr. (2003). Encyclopedia of the Central Intelligence Agency. New York: Facts on File. ISBN 0-8160-4667-0.
  • Straus, Tamara (1997). The Literary Almanac: The Best of the Printed Word: 1900 to the Present. New York: High Tide Press. ISBN 1-56731-328-0.
  • William F. Buckley, Jr.. C-Span American Writers II.
  • Miller, David (1990). Chairman Bill: A Biography of William F. Buckley, Jr.. New York
  • Meehan, William F. III (1990). William F. Buckley Jr: A Bibliography. New York

ReferanserRediger

  1. ^ Buckley, William F. (1 november 2005). «Who Did What?». National Review. Besøkt 20. mars 2008.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  2. ^ Martin, Douglas (27 februari 2008). «William F. Buckley Jr., champion of conservatism, dies at 82». International Herald Tribune. Arkivert fra originalen 28. februar 2008. Besøkt 19. mars 2008.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  3. ^ Writer William F. Buckley dies at 82 msnbc 27 februari 2008. Läst 19 mars 2008.
  4. ^ Lietz, Haiko (24 november 2005). «Stets in bester Absicht». Telepolis. Besøkt 20. mars 2008.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  5. ^ Thomas, Evan (10 mars 2008). «He Knew He Was Right». Newsweek. Besøkt 20. mars 2008.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  6. ^ Weinkopf, Chris (3 september 1999). «William F. Buckley, Jr.». salon.com. Besøkt 19. mars 2008.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  7. ^ Presidential Medal of Freedom Recipient William F. Buckley, Jr. The Official Site of the Presidential Medal of Freedom. Läst 19 mars 2008.