Wilhelm Leuschner

tysk politiker, fagforeningsleder og motstander av nazi-regimet

Wilhelm Leuschner (født 15. juni 1890 i Bayreuth, død 29. september 1944 i Plötzenseefengselet) var en tysk fagforeningsmann og sosialdemokratisk politiker. Han var en uttalt motstander av nazi-regimet og ble i 1944 dømt til døden og henrettet for sin rolle i 20. juli-attentatet mot Hitler.

Wilhelm Leuschner
Wilhelm Leuschner.tif
Wilhelm Leuschner i 1935
FødtKarl Friedrich Wilhelm Dehler
15. juni 1890[1][2][3]Rediger på Wikidata
Bayreuth[1]Rediger på Wikidata
Død29. september 1944[1][2][3]Rediger på Wikidata (54 år)
PlötzenseeRediger på Wikidata
Utdannet ved Kunstgewerbeschule Nürnberg (19091910)[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[1], fagforeningsperson[1], motstandskjemper[1], carver[1], snekker (1908–)[1]Rediger på Wikidata
Embede Memeber of municipal council (1919–), member of the Landtag of Hesse (1924–), innenriksminister (19281933)Rediger på Wikidata
Parti Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1913–)[1]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Det tyske riketRediger på Wikidata
Medlem av Arbeiderråd (1918), Provinziallandtag der Provinz Hessen-Nassau (1922–), Allgemeiner Deutscher Gewerkschaftsbund, Motstandsbevegelsen i Nazi-Tyskland, frimureri (1923–)Rediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

Han ble medlem av SPD i 1913. Etter krigstjeneste under første verdenskrig ble han innvalgt i bystyret i hjembyen Darmstadt i 1919. I 1924 ble han innvalgt i den hessiske landdagen, og i 1928 ble han innenriksminister i Hessen. I denne stillingen gikk han blant annet inn for utbyggingen av Autobahn.

Leuschner var samtidig en overbevist motstander av nasjonalsosialismen. Etter at han offentliggjorte NSDAP-mannen Werner Bests planer om å gripe makten, ble han Bests personlige fiende og et viktig fiendebilde for mange nasjonalsosialister.

I januar 1933 ble Leuchner innvalgt i styret i den tyske fagforeningen, og i april samme år ble han presset til å av som hessisk innenriksminister. Han fungerte samtidig som faktisk leder av den tyske fagforeningen, og avviste bestemt et samarbeid med nasjonalsosialistene. I mai 1933 ble han derfor fengslet første gang. I juni ble han fengslet på nytt, mishandlet og holdt i fengsler og konsentrasjonsleirer i et år. I juni 1934 ble han så løslatt, og begynte arbeide med å bygge opp et nettverk av antinazister. I 1936 overtok han et lite verksted hvor den illegale fagforeningsledelsen møttes.

Leuschner hadde kontakter til Kreisau-kretsen og fra 1939 også til Carl Friedrich Goerdelers konservative antinazistiske gruppe. Etter det planlagte statskuppet mot Hitler var det meningen at Leuschner skulle bli visekansler under Goerdeler. Etter det mislykkede 20. juli-attentatet ble Leuschner den 16. august 1944 arrestert og dømt til døden av Folkedomstolen.

Han ble henrettet ved henging den 29. september i Plötzensee fengsel i Berlin.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e f g h i j Deutsche Biographie, oppført som Leuschner, Wilhelm, Deutsche Biographie-ID 118572245
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id leuschner-wilhelm, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b Munzinger-Archiv, Munzinger IBA 00000002503, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ «Wilhelm Leuschner». prabook.com (engelsk). Besøkt 24. januar 2021. 

Eksterne lenkerRediger