Wilhelm Leuschner
Wilhelm Leuschner (født 15. juni 1890 i Bayreuth, død 29. september 1944 i Plötzenseefengselet) var en tysk treskjærer, fagforeningsmann og politiker (SPD). Han var fra 1928 til 1933 innenriksminister i Hessen. Leuschner var en uttalt motstander av nazi-regimet og ble i 1944 dømt til døden og henrettet for sin rolle i 20. juli-attentatet mot Hitler.[5]
| Wilhelm Leuschner | |||
|---|---|---|---|
 Wilhelm Leuschner i 1935 | |||
| Født | Karl Friedrich Wilhelm Dehler 15. juni 1890[1][2][3]  Bayreuth[2] | ||
| Død | 29. sep. 1944[1][2][3] (54 år) Plötzensee | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, fagforeningsperson, motstandskjemper | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Kunstgewerbeschule Nürnberg (1909–1910)[2] | ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1913–)[2] | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket[4] | ||
| Medlem av | arbeiderråd (1918)[2] Provinziallandtag der Provinz Hessen-Nassau (1922–) (parlamentsmedlem)[2] Allgemeiner Deutscher Gewerkschaftsbund[2] | ||
Liv og virke
redigerHan ble medlem av SPD i 1908, og studerte fra 1909 til 1910 treskjæring ved kunstakademiet i Nürnberg.[6] Etter krigstjeneste under første verdenskrig ble han i 1919 innvalgt i bystyret i hjembyen Darmstadt. I 1924 ble han innvalgt i den hessiske landdagen, og i 1928 ble han innenriksminister i Hessen. I denne stillingen gikk han blant annet inn for utbyggingen av Autobahn.
Leuschner var en overbevist motstander av nasjonalsosialismen. Etter at han offentliggjorte NSDAP-mannen Werner Bests planer om å gripe makten, ble han Bests personlige fiende og et viktig fiendebilde for mange nasjonalsosialister.
I januar 1933 ble Leuchner innvalgt i styret i den tyske fagforeningen Allgemeiner Deutsche Gewerkschaftsbunde (ADGB), og i april samme år ble han presset til å av som hessisk innenriksminister.[6] Han fungerte samtidig som faktisk leder av den tyske fagforeningen, og avviste bestemt et samarbeid med nasjonalsosialistene. Fra 2. til 5. mai 1933 satt han derfor fengslet første gang og ble mishandlet.
I juni samme år ble han fengslet på nytt, mishandlet og holdt i fengsler og konsentrasjonsleirer i et år. I juni 1934 ble han så løslatt, men ble holdt under politioppsikt. Han begynte arbeide med å bygge opp et nettverk av antinazister. I 1936 overtok han et lite verksted som lagde tappekraner for øl, der også blant andre sosialdemokratene Hermann Maaß, Ernst Schneppenhorst og Friedrich Ebert møttes.[6]
Leuschner hadde kontakter til Kreisau-kretsen og fra 1939 også til Carl Friedrich Goerdelers konservative antinazistiske gruppe.[6] Etter det planlagte statskuppet mot Hitler var det meningen at Leuschner skulle bli visekansler under Goerdeler. Etter det mislykkede 20. juli-attentatet ble Leuschner den 16. august 1944 arrestert og dømt til døden av Folkedomstolen.[6]
Han ble henrettet ved henging den 29. september i Plötzensee fengsel i Berlin.[7]
Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[8]
Referanser
rediger- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002503, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h Deutsche Biographie, oppført som Leuschner, Wilhelm, Deutsche Biographie-ID 118572245[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id leuschner-wilhelm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Deutsche Biographie[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Wilhelm Leuschner». www.demokratie-geschichte.de (på engelsk). Besøkt 18. oktober 2021.
- ^ a b c d e «Gedenkstätte Deutscher Widerstand - Biografie». www.gdw-berlin.de. Besøkt 18. oktober 2021.
- ^ «Wilhelm Leuschner». prabook.com (på engelsk). Besøkt 24. januar 2021.
- ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021.
Eksterne lenker
rediger- (de) Verk av og om Wilhelm Leuschner i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- http://www.wilhelm-leuschner-stiftung.de/