Wilhelm Kettler

hertug av Kurland

Wilhelm von Kettler (født 20. juni 1574 i Mitau, død 7. april 1640 i Kucklow) var hertug av Kurland. Han regjerte den vestlige del av Kurland mens broren Friedrich regjerte den østlige Semgallendel.

Wilhelm Kettler
Vilhelms Ketlers.jpg
Født20. juni 1574Rediger på Wikidata
JelgavaRediger på Wikidata
Død7. apr. 1640Rediger på Wikidata (65 år)
KukułowoRediger på Wikidata
Beskjeftigelse UniversitetslærerRediger på Wikidata
Utdannet ved Universität RostockRediger på Wikidata
Ektefelle Sophie av Preussen (16091610)[1]Rediger på Wikidata
Far Gotthard KettlerRediger på Wikidata
Mor Anna av Mecklenburg-SchwerinRediger på Wikidata
Søsken Friedrich Kettler, Anna Kettler, Elisabeth von KettlerRediger på Wikidata
Barn Jacob von KettlerRediger på Wikidata
Nasjonalitet LatviaRediger på Wikidata
Gravlagt Jelgava palassRediger på Wikidata
Våpenskjold
Wilhelm Kettlers våpenskjold

Wilhelm Kettler var ynste sønn av Gotthar Kettler (1517–1587) og hans hustru Anna av Mecklenburg-Schwerin.[2] Etter farens død i 1587 arvet Wilhem og broren Friedrich hertugdømmet Kurland, som de delte mellom seg i en østlig og vestlig del. Wilhelm regjerte sin del fra Kuldīga. I 1609 giftet han seg med prinsesse Sophie av Brandenburg-Preussen, datter av hertug Albrecht Friedrich av Preussen og Eleonore von Jülich-Kleve-Berg. Grunnet konflikter med Kurlands adel og Wilhelms formodede medvirken til henrettelsen av brødrene Magnus og Gotthard Nolde, mistet han hertugdømmet i 1617 og ble forvist. Heretter regjerte broren områdene alene i en adelsrepublikk etter polsk forbilde.[3]

Wilhelm Kettler døde i Kuckow kloster i Pommern den 7. april 1640. Sønnen Jacob Kettler fikk flyttet de jordiske restene til Kurland i 1642, hvor faren ble begravet i fyrstegraven i Mitau (i dag Jelgava) hvor også hans hustru ligger.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ The Peerage person ID p4062.htm#i40620, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Erneuerung des Daches der Kirche zu Hasau/Uzava, Lettland, baltische-ritterschaften-de. Besøkt 31. oktober 2016
  3. ^ Horner, Petra: Lexikon der deutschsprachigen Literatur des Baltikums und St. Petersburgs, DeGruyter, 2007, s. 8