Wilhelm K. Essendrop

norsk arkitekt

Fredrik Wilhelm Krause Essendrop[4] (født 7. februar 1893 i Trondheim, død 10. februar 1971 i Oslo)[5] var en norsk arkitekt.

Wilhelm K. Essendrop
FødtFredrik Wilhelm Krause Essendrop
7. feb. 1893[1][2]Rediger på Wikidata
TrondheimRediger på Wikidata
Død10. feb. 1971[1][2]Rediger på Wikidata (78 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse ArkitektRediger på Wikidata
Utdannet ved Norges tekniske høgskole (19111915)Rediger på Wikidata
Parti Nasjonal Samling (19361945)[3]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Klubbhuset for Norske Studenters Roklub i Huk aveny på Bygdøy i Oslo regnes som Essendrops hovedverk. Det ble oppført i nyklassisistisk stil i 1923.[6]

Fredrik Essendrop studerte ved Norges tekniske høyskole i Trondhiem (NTH) fra 1911 til 1915.[7] Han tegna klubbhus for Norske Studenters Roklub på Bygdøy i Oslo nyklassisistisk stil 1922-1923.[8] Han tegna også privatboliger og deltok i restaureringsarbeider.[8]

Under krigen leda Essendrop ombygginga av «Villa Grande» til «Gimle», førerbolig for Quisling, partilederen i NS. Bildet viser Quisling og Ørnulf Lundesgaard foran residensen på Bygdøy.

I 1941 ga Vidkun Quisling, lederen i det fascistiske partiet Nasjonal Samling (NS) før og under andre verdenskrig i Norge, arkitektene Leif Egeberg og Wilhelm K. Essendrop i oppdrag å fullføre Villa Grande på Bygdøy. De bygde om stedet til den storslagne førerresidensen «Gimle».[8] Essendrop utforma også laftehyttene på «Ørneredet», Quislings planlagte feriested på Leangkollen i Asker, og arbeida med Quislings gård Lunden i Fyresdal.[4]

Essendrop var medlem av Kulturtinget, et NS-organ som bare hadde to samlinger under krigen, og kommissarisk leder av Norske Arkitekters Landsforbund.[4] Han var dessuten medlem av Norsk-Tysk Selskaps første styre i 1934.[9] Essendrop ble utnevnt til professor ved NTH i 1944, men begynte aldri i embetet.[8] Han ble medlem av NS i 1936.[10]

Han ble under landssvikoppgjøret i 1947 dømt til 4 års tvangsarbeid, rettighetstap i 10 år, bot på 5000 kr, inndragning av 10 000 kr og saksomkostninger på 100 kr.[11]

ReferanserRediger

  1. ^ a b nkl.snl.no, besøkt 15. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 4488c956-3bf3-4ee0-88e9-ab3f5d9b77d0, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.nb.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Aftenposten 16. oktober 1946: Det ble ingen kultur av kulturtingets virksomhet. Innrømmer F. W. K. Essendrop
  5. ^ Ole Petter Bjerkeks artikkel om Wilhelmn K. Essendrop i Norsk kunstnerleksikon
  6. ^ Om Essendrops klubbhus for Norske Studenters Roklub
  7. ^ Strinda historielag om Fredrik Essendrop
  8. ^ a b c d Geir Tandberg Steigan om Wilhelm K. Essendrop
  9. ^ Aftenposten 4. mai 1943: Norsk-Tysk Selskap har mange og store framtidsoppgaver.
  10. ^ «Arbeiderbladet 1946.10.16». Norge;Oslo;;Oslo;;;;. s. 3. 
  11. ^ «Arbeiderbladet 1946.10.23». Norge;Oslo;;Oslo;;;;. s. 8.