Wilhelm August av Slesvig-Holsten-Gottorp

prins av Gottorp, offiser

Wilhelm August av Slesvig-Holsten-Gottorp (1753-1774) var prins av Gottorp, bror til Peter I, senere storhertug av Oldenborg.

Wilhelm August av Slesvig-Holsten-Gottorp
Handmann, Wilhelm August von Hosltein-Gottorf.jpg
maleri fra 1766 av Jakob Emanuel Handmann
Født18. jan. 1753[1]Rediger på Wikidata
Prabuty[2]Rediger på Wikidata
Død14. juli 1774[1]Rediger på Wikidata (21 år)
TallinnbuktenRediger på Wikidata
Far Georg Ludwig av Slesvig-Holsten-Gottorp[3]Rediger på Wikidata
Mor Sophie Charlotte av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Beck[3]Rediger på Wikidata
Søsken Frederik av Holsten-Gottorp, Peter I, storhertug av OldenborgRediger på Wikidata
Våpenskjold
Wilhelm August av Slesvig-Holsten-Gottorps våpenskjold

Han var sønn nr. to av keiserlig russisk generalfeltmarskalk Georg Ludwig av Slesvig-Holsten-Gottorp og Sophie Charlotte av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Beck. Foreldrene døde i 1763, og formynderskapet til Wilhelm August- og hans yngre bror Peter (1755–1829) ble overlatt til onkelen fyrstbiskop Frederik August og til brødrenes kusine Katarina II av Russland.[4]

DannelsesreiseRediger

Etter en tid å ha bodd hos onkelen i Eutin, utnevnte keiserinne Katharina den baltiske kunstsamler og godseier Carl Friedrich von Staal (1721-1789) til guttenes oppdrager. Fra 1765 til 1769 ble brødrene utdannet i Bern, undervist blant andre av den lærde Albrecht von Haller, som dediserte sitt verk Usong : Eine Morgenländische Geschichte, in vier Büchern til prinsene.[5] I Bern ble de opptrent i politikk, kunst, natur og sosial omgjengelighet som fullt integrerte deltagere i byens samfunnsliv. Kunstundervisning mottok de av arkitekten Niklaus Sprüngli (1725–1802).[6]

Fra 1769 til 1773 gikk de på rytterakademiet i Bologna.[4] Her ble de utnevnt til æresmedlemmer av Accademia Clementina[6] (senere Accademia di belle arti di Bologna).

Da oppholdet var over, reiste de via flere europeiske byer som Mantua, Modena, München og Riga og ankom Sankt Petersburg i 1773, akkurat i tide til fyrst Pauls bryllup.

I militæretRediger

Etter at bryllupsfestlighetene var overstått, gikk prinsene i militær tjeneste; lillebror Peter i hæren, og Wilhelm August til marinen.[7] Sankt Petersburg var ikke helt ukjent for brødrene. 11 år tidligere hadde keiserinne Katharina begått kupp mot sin mann Peter III. Wilhelm Augusts foreldre ble heretter tvunget ut av hoffet og hjemsendt til Holsten av den samme keiserinne som nå var glad for å se guttene igjen.

Wilhelm August mønstret på keiserinnens skip Ezechiel til en øvelse i det baltiske hav. Han insisterte på, likesom matrosene, selv å klatre i master og rigg. I juli 1774, utenfor Revals bukt, falt han fra en mast[8] og ned i sjøen. Flere matroser sendtes ut for å redde ham, men kroppen var og ble vekk.

Keiserinnen begråt tapet til sin fetter i Sverige, Gustav III men roste samtidig brødrene for deres dannelse og for å ha levet godt opp til hennes forventninger.[9]

Lillebroren Peter, forlot Russland straks etter dødsfallet og kom senere til å regjere over familiens territorier i Lübeck og Oldenborg.

ReferanserRediger

  1. ^ a b The Peerage, The Peerage person ID p601.htm#i6002, oppført som Wilhelm von Holstein-Gottorp[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ wowbugger.synology.me[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Riege, Helmut (29. juli 1999). Apparat / Kommentar / Anhang (tysk). Walter de Gruyter. ISBN 978-3-11-014281-5. 
  5. ^ Haller, Albrecht (1772). «Usong : Eine Morgenländische Geschichte, in vier Büchern / Durch den Verfasser des Versuches Schweitzerischer Gedichte». ISSN 1116-3534. doi:10.25673/33762. Besøkt 1. januar 2022. 
  6. ^ a b Thomas Freivogel. «Emanuel Handmann» (PDF). Kunsthistorisches Institut , Universität Zürich. Besøkt 1. januar 2022. 
  7. ^ Berend Strahlmann (1958). «Prinz Wilhelm August von Holstein-Gottorf / Oldenburger Jahrbuch 57 (1958) [114]». digital.lb-oldenburg.de (tysk). Besøkt 31. desember 2021. 
  8. ^ «Ans ben Jugendjahren bes Herzogs Peter Friebrich Lubwig von Olbenburg» (PDF). Schriften des Oldenburger Vereins. für Altertumskunde und Landesgeschichte. XXX. 1906. 
  9. ^ Great, Catherine The (19. juli 2018). Catherine the Great: Selected Letters (engelsk). Oxford University Press. ISBN 978-0-19-105613-0.