Wikipedia:Orakelet/Arkiv/3

Å eksportere strøm

Jeg hører at man eksporterer strøm til utlandet. Hvordan foregår dette? Alexanderkg 19. mai 2007 kl. 13:09 (CEST)

Strømnettene rundt om er i stor grad knyttet sammen, som gjør det mulig å produsere energi (strøm) på for eksempel Dale kraftverk, og overføre denne energien til f.eks. Sverige.

Siden man ikke har noen adekvat måte å lagre strøm på, produseres den etter behov - det vil si at om du bruker 2 kilowatt i to timer, er det meningsløst å produsere 3 kilowatt i to timer - de to ekstra kWh som ble produsert ble ikke brukt til noe. Her ligger det snedige: kraftverket du får strømmen din fra, kan eksportere de to ekstra kilowatt-timene til en annen kunde, og tjene penger på det. Via det felles strømnettet kan man overføre energi fra et helt annet sted enn der den blir produsert.

Kraftverket her i Norge skal dekke behovet til sine abonnenter, men i perioder med overskudd kan det selge strømmen sin dyrere til andre steder i verden, og dette gjøres via lange høyspentledninger som går på tvers av landegrensene. Før vekselstrømmen ble oppfunnet, det var vel Nikola Tesla som gjorde den allminnelig, kunne man ikke overføre strøm over særlig lange strekk. Likestrøm taper energien for fort over lange kabelstrekk, men ved å transformere opp vekselstrøm fra f.eks. 320 volt til 10000 eller endog 100000 volt, kan man sende strøm over lange strekninger nesten uten å miste energi. Dette har lagt grunnlaget for strømeksport, slik vi ser det i dag. Man har for eksempel kritisert strømprodusentene for å spekulere i å tappe magasiner for å tjene mer penger når etterspørselen er høy og tilgangen lav. Den nordiske strømbørsen (Nord Pool) er markedsplass for produsenter og kjøpere av strøm, og mange strømprodusenter selger sin energi direkte til denne børsen, som så tilbyr den videre til strømleverandørene. Andre igjen selger direkte til strømleverandører, som igjen selger til deg som privatperson eller bedriftskunde.

Alt dette er forenklet oppstilt, det er et innfløkt system som nok er preget av sterk konkurranse og kniving, og kanskje ikke så snilt som det ofte blir fremstilt. Mange hevder at strømprodusentens (som samtidig var strømleverandør og eier av det lokale strømnettet) oppgave før i tiden var å tilby billigst mulig kraft til sine kunder, mens det i dag er blitt konkurranse, som har ført til en forhøyelse av prisene, og at man, grunnet den nordiske strømbørsen, har blitt dradd med og ufrivillig inn i andre lands kraftkriser - som igjen fører til at norske forbrukere må betale for andre lands dårlige kraftforsyning. I tillegg kommer spørsmålet om Norge virkelig importerer strøm produsert av forurensende kullkraftverk i f.eks. Tyskland - i det hele tatt.

Poenget er i alle fall at strømnettene i stor grad er knyttet sammen, og til tider er avhengige av hverandre. Det har vært eksempler på at underdimensjonerte strømnett har kollapset på grunn av småfeil med en transformator eller utkobling av en turbin på et kraftverk - det skjedde senest i Sverige for noen år siden, og har også skjedd i Danmark og USA opptil flere ganger. Slike ting får ofte store konsekvenser, nettopp på grunn av at strømnettene ofte er felles, og avhengige av hverandre.

Får jeg håpe dette virket oppklarende, og ikke forvirrende. Jeg tok visst litt av... Sindre Skrede 19. mai 2007 kl. 17:38 (CEST)

Bare en liten ting: I disse dager legges siste hånd på første trinn i et nytt kraftutvekslingsprosjekt mellom Nederland og Norge, med kabelen i land i Fedafjorden. Den skal levere likestrøm, som blir omformet til vekselstrøm hos mottaker. (Å legge vekselstrømskabler i lengre sjøstrekninger er å be om trøbbel og krafttap.) For å være sikker på at strømmen alltid skal kunne gå en vei, eller den andre, legges en ny kabel tilbake til Nederland i løpet av året - alt til en milliardkronerspris. Ikke spør hvorfor strømmen blir dyr, alle kostnader tjenes inn på det kundene betaler over tid. Vil du vite mere, prøv om du finner moe fortsatt i http://www.avisenagder.no, selv om det sto for et par uker siden. Så vidt jeg kan se, har journalisten ikke skrevet noe som kan misforståes.--Bjørn som tegner 20. mai 2007 kl. 23:52 (CEST)

Da begynte jeg å lure. Hvorfor er det vanskelig å overføre vekselstrøm undersjøisk? Sindre Skrede 21. mai 2007 kl. 23:44 (CEST)

Med likestrøm er det ikke vanskelig: Du sender plusstrømmen i kabelen. Minusen slipper du i sjøen på begge sider (aka jordledning). Noe strøm går med til å lage knallgass i ene enden og mye forsvinner fordi metallet ikke leder perfekt (blir til varme), men det meste kommer fram. Hvis du sender vekselstrøm, må du ha to ledninger der du nå slipper med en, og du får mere svinn til spalting av sjøvann langs hele strekningen, som i dette tilfellet er ca. 60 mil. Induksjonsstrømmen på utsiden av kabelen kan skjermes til å holde seg inne, men bare i begrenset utstrekning før det blir mye dyrere enn det smaker- og dermed trekkes for mye energi ut av kabelen. Det er rett og slett slik at vekselstrøm i undersjøiske kabler taper såå mye mere energi, at likestrømomforming blir rasjonelt.(Nummer 2- kabel som nå legges skal ta mot + -strøm fra Nederland/europanettet). Resten av forklaringen må du få fra noen som har skikkelig peiling.--Bjørn som tegner 22. mai 2007 kl. 00:28 (CEST)

Jeg skjønte det nå, tusen takk =) 22. mai 2007 kl. 00:30 (CEST)