Wikipedia:Kandidatsider/Visebølgen i Norge

Visebølgen i Norge rediger

Anbefalt rediger

  1.   For Ctande 14. des 2007 kl. 15:15 (CET)
  2.   For --MHaugen 15. des 2007 kl. 12:14 (CET) bra
  3.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 22. des 2007 kl. 14:39 (CET)
  4.   For --Finn Bjørklid 28. des 2007 kl. 16:29 (CET)
  5.   For -- --Jarvin 28. des 2007 kl. 16:58 (CET) Skulle dog ønsket at Vestlandet var bedre dekket. Ivar Medaas er så vidt nevnt. Han var en av de store.
  1.   Nøytral   Imot GAD 16. des 2007 kl. 10:13 (CET) Endrer til nøytral, se kommentar. GAD 27. des 2007 kl. 20:38 (CET)
  1. svak   Imot. Ikke mitt emne, men se kommentar Grrahnbahr 19. des 2007 kl. 03:38 (CET)
  Nøytral Jeg har ikke endret mening angående referanser, men bøyer av for meningene til hva som er bra nok av mer etablerte brukere. Grrahnbahr 28. des 2007 kl. 16:18 (CET)

Kommentarer rediger

  • Den er meget interessant, og åpner opp norsk wikipedia i en ny retning, gjør det mer allsidig. Ctande 14. des 2007 kl. 15:15 (CET)

Artikkelen er god, men mangelfull. Den virker nokså Oslo-sentrert. Fra Nord-Norge mangler slikt som Nordnorsk visegruppe, Jack Berntsen og Trolltampen og mange flere. Sikkert tilsvarende i andre landsdeler. Synes også den politiske sida av visebølgen er for magert behandla. Bl.a kom tidsskriftet Profil ut med ei rekke sangbøker. I det heile virker det å «avslutte» visebølgen rundt 1975 som diskutabelt. GAD 16. des 2007 kl. 10:13 (CET)

Hovedforfatter har nå jobbet med de ovennevnte tingene, og det ser ut til å være godt komplettert og utbedret.
Mht ca. 1975 som sluttår: Det stod vel ikke at det sluttet som ved en murvegg, men uansett står det nå at det ebbet ut da. Begrunnelsen virker rimelig, ikke minst at det ble et generasjonsskifte/markant nedgang i salg av visebøker og slikt, og unntakene (de miljøene som holdt det gående) er tatt med. Å forlange særlig mer om dette, ville være å forlange original forskning. :Det er etter det jeg forstår aldri før blitt skrevet noen samlet fremstilling over dette emnet på norsk. Den artikkelen vi har, er resultat av en intelligent kompilasjon og bearbeidelse av spredt primærkildemateriale. Får vi hovedforfatter til å gå videre, tipper det fort over i den type ren original forskning som går ut over det wikipediaartikler skulle være. Ctande 16. des 2007 kl. 18:31 (CET)

Jeg synes det er uklart hva som er brukt som kilder i artikkelen. Er det hele litteraturlisten? Det mangler noter i artikkelen som kobler stoffet til kildene. Setninger som «Gruppa oppnådde straks stor popularitet, rett og slett fordi medlemmene, alle sine ulikheter til tross, er usedvanlig dyktige låtsnekre, instrumentalister og utøvere» bør, dersom de i det hele tatt bør brukes, belegges med referanse. Grrahnbahr 19. des 2007 kl. 03:38 (CET)

Jeg har tilføyd et par litteraturhenvisninger, men erkjenner at dette er en artikkel som enten må ha 80-90 litteraturreferanser, eller 0-2. Jeg er fornøyd med den slik den er, men ville selvsagt forventet raust med fotnoter dersom det var snakk om å gjøre den utmerket. Mvh --MHaugen 28. des 2007 kl. 15:29 (CET)

Det første bildet burde ha en billedtekst, syns jeg... Mulig at det er selvsagt med en gitar i denne artikkelen, men billedtekster hører da uansett med, eller? Synes at billedtekstene her med fordel kan utvides, f.eks kort om hvem Bellman var. Artikkelforfatteren er sikkert klar over det, men en utfyllende billedtekst kan kanskje gi en passe dose informasjon for en mer distansert leser. mvh - Ulf Larsen 22. des 2007 kl. 12:09 (CET)

Denne setningen:

«Visesangen utgjorde nok fortsatt et alternativ til popmusikken, men selv så tonangivende artister som de tre Beatle'r John Lennon, Paul McCartney og George Harrison, var lydhøre for folk song bevegelsen.»

- folk song bevegelsen høres ikke helt bra ut for meg, en blanding av engelsk og norsk. Ulf Larsen 22. des 2007 kl. 12:39 (CET)

Artikkelen er overlenket, dvs samme underartikkel er hyperlenket flere ganger og det må ryddes før artikkelen eventuelt kan bli anbefalt. Vi bør ikke lenke to ganger til samme artikkel med mindre artikkelen lenken er i er veldig lang, da kan det forsvares at det er lenket til samme ord i begynnelsen og slutten av artikkelen. mvh - Ulf Larsen 22. des 2007 kl. 13:43 (CET)

Denne setningen:

«En ekstra vitamininnsprøytning til viseentusiastene ga Folkeavstemmingen omkring norsk medlemskap i EF (eller mot medlemskap i EEC, ettersom de stridende parter ikke engang var enig om hva organisasjonen het som skulle stemmes over).»

-er noe haltende. Ulf Larsen 22. des 2007 kl. 14:33 (CET)

Hva med eksterne lenker, finnes det virkelig ikke noe relevant å lenke til? Ellers har jo enhver filleartikkel sin eksterne lenke, men her kan man virkelig si at det glimrer ved sitt fravær...

Avsluttende kommentar: Velger å stemme for selv om ikke alt jeg har tatt opp er utbedret, særlig overlenking bør gåes over før artikkelen eventuelt blir anbefalt. Det er også litt mange «røde lenker» og fint om noen sentrale underartikler skrives, spesielt i introduksjonen bør det kun være «blått i blått». Språket er vel kanskje litt i overkant entusiastisk, bør dog ikke være noen absolutt hindring for at artikkelen passerer nomineringen men må ikke danne presedens. mvh - Ulf Larsen 22. des 2007 kl. 14:48 (CET)


Artikkelen er utbedra, slik at mine tidligere innvendinger i stor grad faller bort. Er nok enig med andre her i at mangelen på referanser og kilder er et svakhetstrekk. Kan tyde på egen forskning (eller på synsing). (Eksempel: «Nærværet av utenlandske artister øvde avgjørende innvirkning på norske visesangere. Også i utlandet ble den norske visebølgen og dens utøvere lagt merke til.») Lurer også på om tittelen burde ha en tidsangivelse, sånn at vi ikke «for all framtid» hindrer artikler om eventuelle andre visebølger. Endrer stemme fra mot til nøytral. GAD 27. des 2007 kl. 20:38 (CET)

---

En spenstig artikkel. Jeg skulle ønske man kunne markere sangene fra andre lenker, f.eks. ved bruk av kursiv. Lengre nede blir det forøvrig brukt klammetegn, men ikke innledningsvis. Noen røde lenker innledningsvis burde kanskje ha vært dekket, som Ulf nevner. Utsagnet «Også i utlandet ble den norske visebølgen og dens utøvere lagt merke til» stusser jeg litt over. Det må i såfall være Danmark og Sverige?

Første del av artikkelen er tyngst, og den såkalte gullalderen kunne kanskje utvides noe mer. Eksempelvis, Jack Berntsens «Bygdevise» var en typisk politisk vise i en tid hvor politisk sang = god sang, men folk flest tok til seg singelens B-side «Kor er hammaren, Edvard» framfor hovedsangen. Tør jeg nevne at min kusine Hanne Bjørklid hadde «den gode stemmen» i Nordnorsk visegruppe? :-) --Finn Bjørklid 28. des 2007 kl. 16:39 (CET)

Det må ha vært litt av ei visebølge, hvis det å ha ei god stemme kunne være et reklameaktivum i seg selv  . Men Finns observasjon har faktisk noe for seg: Artikkelen er best der den utreder premisser og omgivelser, og faktisk litt kort i selve kjernen. --MHaugen 28. des 2007 kl. 19:06 (CET)