Wikipedia:Kandidatsider/Søren Kierkegaard
Søren Kierkegaard rediger
Anbefalt rediger
For Chrisglie 2. okt 2006 kl. 19:24 (UTC)- For --MHaugen 7. okt 2006 kl. 17:38 (UTC)
- For Ulf Larsen 7. okt 2006 kl. 18:35 (UTC)
- For --Jarvin 7. okt 2006 kl. 18:40 (UTC)
- For Shauni 9. okt 2006 kl. 00:00 (UTC)
- For Generalstaben 10. okt 2006 kl. 20:10 (UTC)
Kommentarer rediger
Artikkelen tar i hvert fall ikke skade av at flere jobber med den? Chrisglie 2. okt 2006 kl. 19:24 (UTC)
- Den bør få en norsk litteraturliste før den nomineres. --MHaugen 2. okt 2006 kl. 21:44 (UTC)
- Hva er poenget med det? Den er jo ganske pertentlig oversatt fra dansk. Det er ikke brukt noe norsk litteratur i utformingen av denne artikkelen. Den er ganske enkelt bare fornorsket. Og danskene har vel mer ekspertise når det gjelder Kierkegaard enn vi nordmenn har. Kierkegaard er tross alt danskenes filosof, kanskje som Zapffe er vår. Er du klar over dette, MHaugen? Eller er det noe jeg simpelthen ikke har forstått? Chrisglie 2. okt 2006 kl. 22:35 (UTC)
- Det er tre forhold her: Det er en brukervennlig handling å henvise til norske utgaver av bøker som er oversatt, når man omtaler boka for norske lesere. To av de tre nevnte bøkene finnes jo på norsk, så hvorfor bruke danske ISBN? Når man skal henvise norske lesere til litteratur om utenlandske forhold, vil det ofte være en fordel å vise til norskskrevet litteratur, fordi den er skrevet med utgangspunkt i hva nordmenn kan antas å ha av forkunnskap. (Og for det tredje, og det er min private lakmustest på kandidatartikler, når wp-artikler er direkte oversatt, uten at oversetteren har vært innom norskspråklig litteratur om emnet, blir jeg ofte skeptisk til om perspektivet og terminologien er riktig. Jeg sier ikke at dette siste er tilfelle med denne artikkelen, men det er i alle fall et av mine sjekkpunkt). --MHaugen 2. okt 2006 kl. 22:53 (UTC)
- Litteraturlister er Mortens kjepphest, og det er en bra kjepphest. Vi trenger noen som vennlig holder oss i ørene. Lange og dokumenterte artikler bør ha litteraturliste, og finnes det relevant norsk litteratur er det en fordel om disse nevnes, enten de er direkte brukt i artikkelen eller ikke. At Kierkegaard er dansk er i og for seg ikke noe argument mot norsk litteratur. Hva gjør vi da med Holberg? Forsøker med forholdet 50-50% mellom norsk og dansk litteratur? --Finn Bjørklid 3. okt 2006 kl. 10:58 (UTC)
- Jeg har dessverre ikke ressurser til å hente opp en norsk litteraturliste, men hvis noen i umiddelbar nærhet har det, hadde det vært strålende. Jeg kan si meg enig. Chrisglie 3. okt 2006 kl. 15:39 (UTC)
- Litteraturlister er Mortens kjepphest, og det er en bra kjepphest. Vi trenger noen som vennlig holder oss i ørene. Lange og dokumenterte artikler bør ha litteraturliste, og finnes det relevant norsk litteratur er det en fordel om disse nevnes, enten de er direkte brukt i artikkelen eller ikke. At Kierkegaard er dansk er i og for seg ikke noe argument mot norsk litteratur. Hva gjør vi da med Holberg? Forsøker med forholdet 50-50% mellom norsk og dansk litteratur? --Finn Bjørklid 3. okt 2006 kl. 10:58 (UTC)
- Litteratur tilføyd. --MHaugen 8. okt 2006 kl. 23:12 (UTC)
- Det er tre forhold her: Det er en brukervennlig handling å henvise til norske utgaver av bøker som er oversatt, når man omtaler boka for norske lesere. To av de tre nevnte bøkene finnes jo på norsk, så hvorfor bruke danske ISBN? Når man skal henvise norske lesere til litteratur om utenlandske forhold, vil det ofte være en fordel å vise til norskskrevet litteratur, fordi den er skrevet med utgangspunkt i hva nordmenn kan antas å ha av forkunnskap. (Og for det tredje, og det er min private lakmustest på kandidatartikler, når wp-artikler er direkte oversatt, uten at oversetteren har vært innom norskspråklig litteratur om emnet, blir jeg ofte skeptisk til om perspektivet og terminologien er riktig. Jeg sier ikke at dette siste er tilfelle med denne artikkelen, men det er i alle fall et av mine sjekkpunkt). --MHaugen 2. okt 2006 kl. 22:53 (UTC)
- Hva er poenget med det? Den er jo ganske pertentlig oversatt fra dansk. Det er ikke brukt noe norsk litteratur i utformingen av denne artikkelen. Den er ganske enkelt bare fornorsket. Og danskene har vel mer ekspertise når det gjelder Kierkegaard enn vi nordmenn har. Kierkegaard er tross alt danskenes filosof, kanskje som Zapffe er vår. Er du klar over dette, MHaugen? Eller er det noe jeg simpelthen ikke har forstått? Chrisglie 2. okt 2006 kl. 22:35 (UTC)
Jeg har gått over artikkelen og synes den kvalifiserer til anbefalt. Kan noen andre se over Ettervirkninger da jeg satt med følelsen av at der var en del danske uttrykk (haven, formådde, tidehvervske). Jeg er usikker på om disse ordene kan brukes på norsk. Shauni 9. okt 2006 kl. 00:02 (UTC)
- Både haven, formådde og tidehvervske kan utmerket brukes på norsk. Have er dog en litt dansk versjon av hage. Formådde kan du bare slå opp i ordboken. Det er en bøyning av formå, som betyr greie, makte, evne. Tidehvervsk betyr at noe er preget av det danske, kristne tidsskriftet Tidehverv. Er du selv usikker, kan du bruke bokmålsordboka (http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html). Chrisglie 10. okt 2006 kl. 14:00 (UTC)