Wikipedia:Kandidatsider/Romeo og Julie
Romeo og Julie rediger
Oversatt fra en engelsk UA, og basert på standarddisposisjonen der. Handlingsreferatet er vel kanskje den svakeste delen - i den forstand at det er der evt forbedring kan settes inn. Og joda, det er endel røde lenker - men det er få av dem som representerer vesentlige tomrom. MHaugen 14. sep 2009 kl. 23:29 (CEST)
Anbefalt rediger
For MHaugen 14. sep 2009 kl. 23:29 (CEST)- For Kaitil 16. sep 2009 kl. 13:30 (CEST) Nøyer meg med AA, det er bra det også. JArtikkelen ga en fin framstilling av bakgrunnen og ettervirkningen til dette sentrale stykket. De fleste kjenner handlingsforløpet, så handlingsreferatet virker passe omfattende til å få frisket litt på hukommelsen.
- For Ranværing 20. sep 2009 kl. 15:47 (CEST)
- For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 21. sep 2009 kl. 10:43 (CEST)
#
Imot Beklager, men se kommentar under. Ulf Larsen 16. sep 2009 kl. 18:27 (CEST)# Nå så det bedre ut. Haakon K 20. sep 2009 kl. 23:40 (CEST)
Imot Enig med Ulf. Haakon K 17. sep 2009 kl. 02:41 (CEST)
Utmerket rediger
- For MHaugen 14. sep 2009 kl. 23:29 (CEST)
- For Ranværing 20. sep 2009 kl. 15:47 (CEST)
- For Kaitil 22. sep 2009 kl. 13:57 (CEST)
- For Ctande 23. sep 2009 kl. 12:00 (CEST)
Nøytral - dette vet jeg ikke nok om. Bjoertvedt 29. sep 2009 kl. 04:23 (CEST)
Kommentarer rediger
Etter en litt rask første gjennomlesing ser dette bra ut, men litt kverulering klarer jeg ikke holde meg for god til: Det ligger igjen litt mye typiske rester etter fingerforviklingar på knastaturet og språket bærer fremdeles litt mye preg av anglisismer som ihvertfall jeg ikke er komfortabel med (eks: «er priset for», «I dag er tittelfigurene betraktet som...», «støttende roller»). I stedet for å begynne å gå møysommelig gjennom for å rette skrivefeil - som jeg kanskje burde - valgte jeg å late som jeg aldri hadde sett ingressen, og oversatte den på nytt fra engelsk slik at den ihvertfall tilfredsstiller min egen forestilling om godt norsk uten unødig preg av opprinnelsesspråket. Det er ment som et eksperiment for å få feedback, kanskje har jeg ikke fulgt med i språkendringene, norsk kan være på en hurtigere vei mot engelsklignende syntaks enn jeg har registrert, eller kanskje er jeg påvirket av tysk, eller bare gjort en dårligere jobb enn den jeg kritiserer. I såfall er det bare å tilbakestille, det er bare ingressen som er endret. Grunnen til at dette engasjerer meg er at jeg tror Wikipedia begynner å bli en viktig premissleverandør for det norske skriftspråket; vi kaster språkblomstene våre på ubefestede sjeler som aldri har hørt om Språkrådet, og derfor er det min faste overbevisning at vi må bli mer bevisste på språket under kandidatvurderingene – i en langt mer omfattende grad enn å sjekke at det er brukt en bestemt form for anførselstegn – det er ikke bare lengden på avsnittene som avgjør om leserne henger med. Men ned fra såpekassa igjen: denne artikkelen trenger ikke mer enn en korrektur-runde, og (ihvertfall etter min mening) en ikke alt for arbeidskrevende jakt etter noen anglisismer. Når det gjelder handlingsreferatet ser det veldig utførlig ut på den tyske artikkelen, kunne det være en tanke å hente den delen derfra? Mvh Kaitil 15. sep 2009 kl. 10:39 (CEST)
- Uten å ha sett på de to ulike oversettelsene, er jeg helt enig i det Kaitil sier om Wikipedia som premissleverandør for det norske skriftspråket. Det er viktig å ha dette i bakhodet, både under kandidatvurderingene og når vi oversetter. Godt at noen engasjerer seg i det.Haakon K 15. sep 2009 kl. 22:04 (CEST)
- Jeg synes det er en svakhet her (som det er med Hamlet-artikkelen) at delen om norsk teater er svært tynn. Dette er et framføringsdrama (ikke et lesedrama), og omtalen av framføringer i hjemlandet og på film virker patent. Men på et norskspråklig wikipedia burde norsk relevans styrkes. Synes også teksten i sitatboksene bør være på norsk. Hilsen GAD 15. sep 2009 kl. 14:13 (CEST)
- Kaitil er en streng og kyndig språkvasker. Og jeg kan godt gå med på én runde til. Når det er sagt så er jeg nok ikke så veldig glad i de to opphavelig engelske artiklene Hamlet og denne. IMO er disposisjonen litt stiv, og disposisjon og tekst er mer styrt av at man vil representere flest mulig vinklinger og detaljeopplysninger fra versjonshistorien, fremføringshistorien og forskningshistorien, enn av å gi et forståelig bilde av stykket for alminnelige lesere. (Jeg foretrekker formen og disposisjonen i de to artiklene jeg skrev fra bunn: Helligtrekongersaften og En midtsommernattsdrøm, men syntes likevel det kunne være verdifullt og lærerikt å bidra til å føre fram denne, når grunnoversettelsen først forelå). Forskjellen kan muligens skyldes ulike oppfatninger av hvem som er den implisitte leseren: er vedkommende student/skolert, eller en skoleelev/alminnelig leser uten fagbakgrunn. Jeg synes de engelske har en mer akademisk tilnæring. På grunn av denne tekststrukturen og disposisjonen fra engelsk blir teksten IMO stakkato, opplistende, og får ca. en fotonote pr setning, og det blir derfor litt mer krevende å smi om teksten til setninger og avsnitt i flytende norsk.
Det kunne gjerne vært mer om norske framføringer. Det er fra en side sett hyggelig og interessant, men vi skal samtidig ha imente at de andre oppføringene som er nevnt er omtalt spesielt fordi det er grep i dem som gir et nytt inntrykk av stykket; dersom det finnes norske oppsetninger som gjør det, så burde de nok nevnes. Det blir altså ikke en direkte mangel ved teksten, men en norsk visnings- og tolkningshistorikk ville absolutt utvidet bildet. Mvh MHaugen 16. sep 2009 kl. 11:17 (CEST)- Jeg vil gjerne nevne ytterligere en grunn til å ha med mer om norske oppsetninger. En god artikkel vil gjerne lede leseren til videre lesning om beslekta forhold. Når vi her snakker om to av dramahistoriens mest berømte stykker med noen av de mest ettertrakta rollene som er, så vil det være interessant å se a) hvor mange ganger stykkene er satt opp i Norge, b) hvilke instruktører som har satt det opp, og c) hvilke skuespillere som har fått prøve seg. Slike opplysninger vil gi en verdifull inngang til norsk teaterhistorie, uavhengig av om oppsetningene har «spesielle grep» eller ikke. Hilsen GAD 16. sep 2009 kl. 12:42 (CEST)
- Kaitil er en streng og kyndig språkvasker. Og jeg kan godt gå med på én runde til. Når det er sagt så er jeg nok ikke så veldig glad i de to opphavelig engelske artiklene Hamlet og denne. IMO er disposisjonen litt stiv, og disposisjon og tekst er mer styrt av at man vil representere flest mulig vinklinger og detaljeopplysninger fra versjonshistorien, fremføringshistorien og forskningshistorien, enn av å gi et forståelig bilde av stykket for alminnelige lesere. (Jeg foretrekker formen og disposisjonen i de to artiklene jeg skrev fra bunn: Helligtrekongersaften og En midtsommernattsdrøm, men syntes likevel det kunne være verdifullt og lærerikt å bidra til å føre fram denne, når grunnoversettelsen først forelå). Forskjellen kan muligens skyldes ulike oppfatninger av hvem som er den implisitte leseren: er vedkommende student/skolert, eller en skoleelev/alminnelig leser uten fagbakgrunn. Jeg synes de engelske har en mer akademisk tilnæring. På grunn av denne tekststrukturen og disposisjonen fra engelsk blir teksten IMO stakkato, opplistende, og får ca. en fotonote pr setning, og det blir derfor litt mer krevende å smi om teksten til setninger og avsnitt i flytende norsk.
Har raskt skummet gjennom og stemmer mot for å sikre at denne artikkelen ikke blir anbefalt slik den står nå, det er for mye engelsk som må oversettes. Det hjelper ikke at det er Shakespeare, teksten må faktisk være på bokmål/riksmål. Jeg vil understreke at dette IKKE er ment som sur kritikk av oversettelsen, vedkommende har såvidt jeg kan se gjort en stor jobb, men mer trengs. I den grad jeg kan så skal jeg bidra selv, og håper andre også gjør det, hadde vært bra å få denne artikkelen frem til anbefalt. Ulf Larsen 16. sep 2009 kl. 18:31 (CEST)
- Dette er jeg fullstendig uenig i: dersom vi skal gjengi Shakespeare-tekster må det skje på originalspråket slik det er gjort her, alle forsøk på å få det mer forståelig for moderne mennesker er gjendikting, og i så fall må vi gjendikte selv - så vidt jeg vet er ikke André Bjerkes tekster public domain ennå, og nynorsk er vel like forbudt som engelsk. Da står vi igjen med enten å ta ut alle Shakespeare-sitatene, med det resultat at artikkelen blir fattigere og mindre lærerik, eller vi gir en amatøroversetting ved siden av originalen. Kun våre egne oversettelser uten original ville ikke en gang gi leserne en skygge av poesien i Shakespeares språk. Det er mulig det finnes en regel om at alt skal være på bokmål her, men dette er tilfellet da regelen må brytes. Mvh Kaitil 16. sep 2009 kl. 19:28 (CEST)
- Vi må gjerne ha parallelle tekster, men det må faktisk være tilgjengelig på bokmål/riksmål, ellers kan vi like godt slette denne artikkelen og/eller sette en omdirigering til samme på enwiki. Igjen - dette er Wikipedia på bokmål/riksmål, og da må teksten her være på bokmål/riksmål. Våre brukere benytter denne språkversjonen av Wikipedia fordi de ønsker å ha innholdet på bokmål/riksmål og da må de få det, endel leser faktisk heller ikke engelsk og/eller sliter med det. Igjen - det må gjerne stå parallelt, dvs både på engelsk og bokmål/riksmål, men det må være tilgjengelig på bokmål/riksmål - ikke bare kun på engelsk, og dette er ikke tiden for å bryte denne regelen. mvh - Ulf Larsen 16. sep 2009 kl. 21:10 (CEST)
- Jeg vil tru at André Bjerkes oversettelse kan brukes i små mengder etter åndsverkslovens siteringsregel. Hilsen GAD 16. sep 2009 kl. 23:30 (CEST)
- Jeg er enig med Ulf. Artikkelen er full av sitater på engelsk; hvis man vil lese dem på engelsk, så kan man lese den engelske artikkelen. Dette er Wikipedia på norsk bokmål/riksmål, og vi kan ikke ta for gitt at leserne kan engelsk. Forestill deg en artikkel om diktet In choliztli (som også mister mye av sin mesterlighet i en «amatørmessig» oversettelse) av Nezahualcoyotl på nahuatl full av uoversatte sitater, ville den passert som anbefalt? Her gjør vi ikke forskjell på engelsk og andre språk. Ta gjerne med de engelske sitatene, med oversett dem i så fall til norsk i parentes (eller motsatt). André Bjerkes oversettelse må kunne brukes så lenge det er snakk om isolerte sitater. Haakon K 17. sep 2009 kl. 02:41 (CEST)
- Jeg ser at artikkelen inneholder en del kommentarsitater på engelsk, og de bør absolutt oversettes - selv om jeg må innrømme at jeg ikke reagerte på dem da jeg gikk gjennom artikkelen. Kommentaren min over gjelder Shakespeare-sitatene i og utenfor sitatboksene, men dersom det ikke er brudd på åndsverksloven å gjengi dem i en god gjendiktning ved siden av originalen er det jo utmerket. Likevel ser jeg dette som en AA-artikkel, og står ved for-stemmen. Kaitil 17. sep 2009 kl. 08:56 (CEST)
- Jeg har begynt et arbeid med å oversette kritikersitat. Noen av dem lar jeg stå, enten fordi de inneholder ordspill som vanskelig kan gjengis, eller er i periodeengelsk. Sitater fra teksten skal jeg oversette i morgen, når jeg kommer til en norsk versjon av stykket. (Slike trelinjers sitat faller IMO inn under sitatretten, ja) Jeg er ellers nokså oppgitt over at engelsk tekst i en artikkel om et engelsk skuespill skal være et problem. Mh MHaugen 17. sep 2009 kl. 12:10 (CEST)
- Til MHaugen: Og jeg er minst like oppgitt over at man ikke forstår at det er viktig å ha dette på norsk - alt! Det er helt klart at det ikke blir det samme på norsk som på engelsk, men hva så? Ønsker man originalsitatet så lar vi gjerne det stå parallelt i teksten, men det må være oversatt, se gjerne et konkret eksempel på hvordan det kan løses, slik jeg gjorde det i artikkelen om Min nordiske reise.
- Vi har akkurat det samme problemet overfor tilsvarende artikler om russisk, kinesisk, japansk, ungarsk litteratur osv. - vi kan da ikke forvente at våre lesere, her på Wikipediaversjonen på bokmål/riksmål, skal mestre russisk, kinesisk eller ungarsk? Selvfølgelig ikke - men det er konsekvensen av det du hevder her. Igjen - dette er Wikipedia på bokmål/riksmål og derfor må det som står her være på bokmål/riksmål - det er ikke vanskeligere enn det. Ulf Larsen 17. sep 2009 kl. 12:58 (CEST)
- Nei, nei, dette er en feilslutning, det er absolutt ingen konsekvens av å tilby litt engelske (og danske, svenske og nynorske) originalsitater at vi må gjøre det samme for språk veldig få nordmenn forstår. Siden vi her snakker om engelsk, et språk vi vet at de fleste nordmenn med internett-tilgang leser greit nok, kan vil legge lista slik at de som er motiverte nok til å lese forbi ingressen gis en mulighet til å få et glimt av originaltekstene og samtidig få med seg meningen i akkurat disse språkene. Slik kan vi nå fram til de som ikke føler seg komfortabel med å lese en hel lang artikkel på engelsk, men som setter pris på en smakebit. Jeg er helt enig i argumentet ditt om at det vi skriver må være på bokmål/riksmål, men etter min mening kan det bare gjelde selve brødteksten: sitater, gjerne i bokser, som kan illustrere og utvide poenger i teksten må absolutt kunne være på engelsk (eller dansk,svensk,nynorsk). Det dukket opp lignende argumenter under diskusjonen om Hamsun, det dreide seg om et krav om at sitater fra nynorskspråklige kritikere måtte oversettes til bokmål - et fullstendig meningsløst formalistisk synspunkt spør du meg. Men tilbake til konsekvens: I sin ytterste onsekvens vil ditt standpunkt bety at det i artikkelen engelsk litteratur ikke være lov å sette inn bokser med eksempler på gammelengelsk, mellomengelsk, renessanseengelsk etc, og dermed ville en formalistisk håndhevelse av en fornuftig retningslinje hindret mulighet til å vise hvordan det engelske språket endret seg. (Jeg har aldri sett protester på at det er satt inn noteeksempler i musikkartikler selv om det er flere nordmenn som leser engelsk enn notespråket.) Mvh Kaitil 17. sep 2009 kl. 14:42 (CEST)
- For det første så er det slik at ikke alle de som behersker norsk, behersker engelsk - og de kan fremdeles ha en interesse for engelske skuespill og litteratur. For det andre mener jeg dette ikke er noe problem, jeg har selv løst det ved andre artikler ved å ha originalteksten og samtidig gi en oversettelse, og det samme har jeg nå begynt med når det gjelder denne teksten. Så vi både kan og skal oversette dette. Dersom vi ihht sitatretten kan benytte Bjerkes tekst så gjør vi det, hvis ikke så oversetter vi det selv, middels oversatt til bokmål/riksmål er uansett bedre enn å kun ha teksten på engelsk, og leserne har da et valg. Om de synes oversettelsen er ille (som min sist i seksjonen om handling) så står det dem fritt å kun lese den engelske (om de behersker det) eller å forbedre min oversettelse. mvh - Ulf Larsen 17. sep 2009 kl. 19:31 (CEST)
- Det er åpenbart at det delvis er virkeligheten vi er uenige om her: kan vi anta at norsklesende som søker denne artikkelen er i stand til å lese engelsk? Alternativt: er det brukervennlig av oss å forutsette at de kan det? Jeg mener at vi bør kunne forvente litt engelskferdigheter - jeg har lest (litt i) engelskspråklige avhandlinger om norsk litteraturhistorie hvor sitatene utelukkende gjengis på norsk - for et engelsk publikum. Men la gå, da. Vi får vel følge opp og oversette. Det var morsomt at Ulf skulle vise til akkurat dét sitatet, ettersom både han og jeg var borti den jobben. MHaugen 18. sep 2009 kl. 00:57 (CEST)
- For det første så er det slik at ikke alle de som behersker norsk, behersker engelsk - og de kan fremdeles ha en interesse for engelske skuespill og litteratur. For det andre mener jeg dette ikke er noe problem, jeg har selv løst det ved andre artikler ved å ha originalteksten og samtidig gi en oversettelse, og det samme har jeg nå begynt med når det gjelder denne teksten. Så vi både kan og skal oversette dette. Dersom vi ihht sitatretten kan benytte Bjerkes tekst så gjør vi det, hvis ikke så oversetter vi det selv, middels oversatt til bokmål/riksmål er uansett bedre enn å kun ha teksten på engelsk, og leserne har da et valg. Om de synes oversettelsen er ille (som min sist i seksjonen om handling) så står det dem fritt å kun lese den engelske (om de behersker det) eller å forbedre min oversettelse. mvh - Ulf Larsen 17. sep 2009 kl. 19:31 (CEST)
- Nei, nei, dette er en feilslutning, det er absolutt ingen konsekvens av å tilby litt engelske (og danske, svenske og nynorske) originalsitater at vi må gjøre det samme for språk veldig få nordmenn forstår. Siden vi her snakker om engelsk, et språk vi vet at de fleste nordmenn med internett-tilgang leser greit nok, kan vil legge lista slik at de som er motiverte nok til å lese forbi ingressen gis en mulighet til å få et glimt av originaltekstene og samtidig få med seg meningen i akkurat disse språkene. Slik kan vi nå fram til de som ikke føler seg komfortabel med å lese en hel lang artikkel på engelsk, men som setter pris på en smakebit. Jeg er helt enig i argumentet ditt om at det vi skriver må være på bokmål/riksmål, men etter min mening kan det bare gjelde selve brødteksten: sitater, gjerne i bokser, som kan illustrere og utvide poenger i teksten må absolutt kunne være på engelsk (eller dansk,svensk,nynorsk). Det dukket opp lignende argumenter under diskusjonen om Hamsun, det dreide seg om et krav om at sitater fra nynorskspråklige kritikere måtte oversettes til bokmål - et fullstendig meningsløst formalistisk synspunkt spør du meg. Men tilbake til konsekvens: I sin ytterste onsekvens vil ditt standpunkt bety at det i artikkelen engelsk litteratur ikke være lov å sette inn bokser med eksempler på gammelengelsk, mellomengelsk, renessanseengelsk etc, og dermed ville en formalistisk håndhevelse av en fornuftig retningslinje hindret mulighet til å vise hvordan det engelske språket endret seg. (Jeg har aldri sett protester på at det er satt inn noteeksempler i musikkartikler selv om det er flere nordmenn som leser engelsk enn notespråket.) Mvh Kaitil 17. sep 2009 kl. 14:42 (CEST)
- Jeg har begynt et arbeid med å oversette kritikersitat. Noen av dem lar jeg stå, enten fordi de inneholder ordspill som vanskelig kan gjengis, eller er i periodeengelsk. Sitater fra teksten skal jeg oversette i morgen, når jeg kommer til en norsk versjon av stykket. (Slike trelinjers sitat faller IMO inn under sitatretten, ja) Jeg er ellers nokså oppgitt over at engelsk tekst i en artikkel om et engelsk skuespill skal være et problem. Mh MHaugen 17. sep 2009 kl. 12:10 (CEST)
- Jeg ser at artikkelen inneholder en del kommentarsitater på engelsk, og de bør absolutt oversettes - selv om jeg må innrømme at jeg ikke reagerte på dem da jeg gikk gjennom artikkelen. Kommentaren min over gjelder Shakespeare-sitatene i og utenfor sitatboksene, men dersom det ikke er brudd på åndsverksloven å gjengi dem i en god gjendiktning ved siden av originalen er det jo utmerket. Likevel ser jeg dette som en AA-artikkel, og står ved for-stemmen. Kaitil 17. sep 2009 kl. 08:56 (CEST)
- Jeg er enig med Ulf. Artikkelen er full av sitater på engelsk; hvis man vil lese dem på engelsk, så kan man lese den engelske artikkelen. Dette er Wikipedia på norsk bokmål/riksmål, og vi kan ikke ta for gitt at leserne kan engelsk. Forestill deg en artikkel om diktet In choliztli (som også mister mye av sin mesterlighet i en «amatørmessig» oversettelse) av Nezahualcoyotl på nahuatl full av uoversatte sitater, ville den passert som anbefalt? Her gjør vi ikke forskjell på engelsk og andre språk. Ta gjerne med de engelske sitatene, med oversett dem i så fall til norsk i parentes (eller motsatt). André Bjerkes oversettelse må kunne brukes så lenge det er snakk om isolerte sitater. Haakon K 17. sep 2009 kl. 02:41 (CEST)
- Jeg vil tru at André Bjerkes oversettelse kan brukes i små mengder etter åndsverkslovens siteringsregel. Hilsen GAD 16. sep 2009 kl. 23:30 (CEST)
- Vi må gjerne ha parallelle tekster, men det må faktisk være tilgjengelig på bokmål/riksmål, ellers kan vi like godt slette denne artikkelen og/eller sette en omdirigering til samme på enwiki. Igjen - dette er Wikipedia på bokmål/riksmål, og da må teksten her være på bokmål/riksmål. Våre brukere benytter denne språkversjonen av Wikipedia fordi de ønsker å ha innholdet på bokmål/riksmål og da må de få det, endel leser faktisk heller ikke engelsk og/eller sliter med det. Igjen - det må gjerne stå parallelt, dvs både på engelsk og bokmål/riksmål, men det må være tilgjengelig på bokmål/riksmål - ikke bare kun på engelsk, og dette er ikke tiden for å bryte denne regelen. mvh - Ulf Larsen 16. sep 2009 kl. 21:10 (CEST)
Da har jeg konsultert Bjerkes gjendiktning, og ordbøkene, og oversatt alle sitater, med noen unntak. Jeg har latt være å oversette ordspill på engelsk som Bjerke (eller jeg) ikke har kunnet overføre på en relevant måte. Et eksempel: «These times of woe afford no time to woo» (I disse bekymringens tider har man knapt med tid til å gjøre kur), som står i avsnittet om #Tid. Bjerke bruker et annet ordspill («Å gjøre kur er dårlig kur for kval»), som ikke gir mening i en drøfting av Tid.
Jeg håper Ulf og Haakon blir fornøyd. Mvh MHaugen 19. sep 2009 kl. 14:39 (CEST)
- Trekker min motstemme, godt jobbet Morten. mvh - Ulf Larsen 19. sep 2009 kl. 20:03 (CEST)
I setningene under er det brukt stor forbokstav for hhv «Herr» og «Fyrst»:
«Etter slagsmålet snakker Benvolio med sin fetter, Romeo, Herr Montagues sønn, om Romeos dårlige humør den siste tiden.»
«Herr Capulet feiltolker Julies sorg og går med på å gifte henne bort til Fyrst Paris.»
-er det korrekt? Virker som det er gjennomgående i hele artikkelen, om det er feil så må det følgelig sjekkes for det i hele teksten. Ulf Larsen 21. sep 2009 kl. 10:00 (CEST)
- Det er kanskje ikke direkte feil å bruke stor bokstav, men liten er vel vanligst: eksempelvis kong Sverre, grev Wedel-Jarlsberg, baron von Münchhausen, og i så fall blir det riktigst å skrive fyrst Paris. (Dessverre gir ikke herr Montague med liten h assosiasjoner til adelsskap.) mvh Kaitil 21. sep 2009 kl. 11:50 (CEST)
- Foreslår at vi da endrer til liten bokstav, om det er enighet om det så kan jeg gjøre det. Ulf Larsen 21. sep 2009 kl. 15:18 (CEST)
Har stemt for anbefalt, men avventer å stemme for utmerket, synes det er i overkant mye «røde lenker» til det. Skal prøve å dekke noen selv og håper andre også kan bidra. Ulf Larsen 21. sep 2009 kl. 20:16 (CEST)
- Nå er det selvfølgelig en del av dem som er diskuterbare (særlig de som er rødlenker også i orginalen på enwiki), men jeg har ellers som ambisjon å farge disse blå etterhvert som jeg har tid. Det finnes i hovedsak artikkler for disse på enwiki, om enn av noe varierende kvalitet. --Xover 23. sep 2009 kl. 10:48 (CEST)
«These times of woe afford no time to woo» får både rim og poetisk kraft gjennom oversettelsen I denne tid med smerter har man ingen tid til berter. Neheida, men likevel: stemmer under tvil for UA (har det gått litt inflasjon i UA i det siste?). Det er mulig å bli kvitt en mengde irrelevante rødlenker på rollefigurer, om det skulle være ønskelig. Jeg ville latt dem stå. Mvh Kaitil 22. sep 2009 kl. 13:56 (CEST)
- Kommentar: Jeg skal unngå å stupe ned i spørsmålet om oversettelse av sitat fra teksten ut over å kommentere at jeg er fundamentalt uenig med forkjemperne for «alt på norsk. alltid.» Artikkelen omhandler orginalstykket, ikke en av de norske gjendiktningene; og i mangel på en vitenskapelig underbygget versjon på norsk er det i grenseland til original forskning å bruke en gitt norsk oversettelse. Dette er noenlunde unikt for Shakespeare: teksten ble skrevet på Elizabethansk engelsk, av en forfatter som i stor grad var med å definere det moderne engelske språket, og det er skrevet hyllemeter om nøyaktig tolkning og "oversettelse" til moderne engelsk. Om Bjerkes gjendiktning skulle være aldri så forførende så er den ikke uten videre vitenskapelig grunnet, og for Shakespeare så er akkurat det faktisk særs viktig. Jeg er enig i at det skal være strenge krav (tildels strengere krav enn det som er praksis) på kandidatsider, men akkurat denne ekstremfornorskningen synes jeg representerer et ytterliggående standpunkt, og vil oppfordre folk til å høflig si seg uenig i tilfeller der dette oppføres som en årsak til å stemme mot AA/UA.
Kvaliteten på oversettelsen er ganske riktig for dårlig, og jeg synes det var prematurt å nominere denne nå. Nå hadde MHaugen gjort en strålende jobb med å flikke på de værste brølerne, men det var fortsatt alt for mye igjen (og dette skal absolutt oppfattes som en kritikk til oversetteren ;D). Jeg har ikke lest gjennom den igjen etter den vaskingen som er blitt gjort mens artikkelen har vært en kandidatside, men jeg er generellt i mot å forsøke å gjøre denne typen endringer i en presset situasjon som det AA/UA representerer: det er mange vanskelige spørsmål som man trenger ro og fred til å finne ut av, gjennom diskusjon og kildekontroll etc., og som i AA/UA prosessen blir gjort litt for kjappt og ofte unilateralt (noe som igjen fører til unødvendige konflikter). For eksempel er jeg svært betenkt over en del av de endringene i artikkelen som er blitt omtalt i diskusjonen over. At jeg så i tillegg er enig i at artikkelen burde ha et betydelig bedre avsnitt om stykket i norge gjør ikke akkurat saken noe bedre.
Så til poenget: Ulf Larsen oppgir i sin For stemme som AA betenkeligheter omkring artikkelens faglige innhold uten å utdype disse nærmere. Kan du være så snill å spesifisere disse? Artikkelens faglige innhold er meget grundig gjennomarbeidet og svært nøye kildebelagt (til en slik grad at den første kritikken var at kildelisten var for lang, og at det var for mange fotnotemerker i teksten). Dersom det skulle være noen faglige svakheter i den er jeg (og de andre dyktige bidragsyterne som skrev denne på enwiki) svært interessert i få vite om dem. Fortrinnsvis så konkret spesifisert at de er "aksjonerbare" (for å låne et begrep fra FA prosessen). Jeg sitter på en god del av de oppgitte kildene i mitt private bibliotek, og kan antagelig få de andre bidragsyterne til artikkelen på enwiki til å sjekke de jeg mangler ved behov. Inntil det motsatte er sannsynliggjort vil jeg absolutt stå inne for den faglige kvaliteten på artikkelen (modulo endringer gjort i etterkant)! --Xover 23. sep 2009 kl. 10:30 (CEST)- Det Ulf mener å si, såvidt jeg har forstått ham fra tidligere stemmegivning, er at han ikke har noen faglige forutsetninger for å realvurdere den faglige kvaliteten eller sannhetsgahalten i teksten, men at han gir sin stemme baset på en vurdering av andre forhold: språkriktighet, disposisjon, formatering, referansebruk o.l. generelle forhold ved teksten. Mvh MHaugen 24. sep 2009 kl. 23:57 (CEST)
Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 30. sep 2009 kl. 20:14 (CEST)