Wikipedia

Wikipedia:Kandidatsider/Rettssaken mot Adolf Eichmann

< Wikipedia:Kandidatsider

Rettssaken mot Adolf Eichmann rediger

Dette er en grundig artikkel, med vekt på nyanser, som inngår i arbeidet som Erik den yngre (diskusjon · bidrag) gjør med solid dokumentasjon av Holocaust gjennom en stor gruppe aritikler. I juni vurderte vi Kandidatsider/Adolf Eichmann, og denne artikkelen om rettssaken er altså stoff som ble redigert ut av biografien og inn i egen artikkel før biografien ble kandidatnominert. Det er IMO en veldig ryddig måte å stykke opp artikler på. M O Haugen (diskusjon) 31. aug. 2021 kl. 10:26 (CEST)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 31. aug. 2021 kl. 10:26 (CEST)[svar]
  2.   For Stemmer gjerne for «Utmerket» når merknadene «[trenger referanse]» er klarert ut (fjernet). Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 16. sep. 2021 kl. 21:21 (CEST)[svar]

Utmerket rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 31. aug. 2021 kl. 10:26 (CEST)[svar]
  2.   For Ulflarsen (diskusjon) 15. sep. 2021 kl. 08:51 (CEST)[svar]
  3.   For --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. sep. 2021 kl. 18:24 (CEST)[svar]
  4.   For Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2021 kl. 21:34 (CEST)[svar]

Kommentarer rediger

Over seksjonen frigitte hemmelige dokumenter er det flere tomme linjer. Da jeg sjekket teksten, var det en kort, utkommentert seksjon, om hvorfor Eichmann ikke ble forfremmet. Bør enten kildebelegges eller fjernes. Ulflarsen (diskusjon) 3. sep. 2021 kl. 23:03 (CEST)[svar]

  Fikset Jeg flyttet dette til diskusjonssiden i tilfelle noen vil lete etter kilde. --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. sep. 2021 kl. 16:23 (CEST)[svar]

La til malen trenger referanse for en setning i seksjonen frigitte hemmelige dokumenter. Ulflarsen (diskusjon) 3. sep. 2021 kl. 23:05 (CEST)[svar]

Denne setningen:

«USA og CIA hadde på denne tiden som politikk å forfølge krigsforbrytere.»

Hele avsnittet synes jo å vise at de ikke gjorde det. Bør enten utdypes, omskrives - eller begge. Ulflarsen (diskusjon) 3. sep. 2021 kl. 23:07 (CEST)[svar]

  Fikset Manglet nektelse ikke korrigert, jfr kilden. --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. sep. 2021 kl. 16:26 (CEST)[svar]

Før jeg har lest selve artikkelen synes jeg ingressen virker noe usammenhengende, helt til sist nevnes det f.eks at han anså at han kun fulgte ordre, det er sentralt og burde vel vært nevnt tidligere? Ber hovedbidragsyter om å ta en ekstra gjennomlesing av den. Ulflarsen (diskusjon) 4. sep. 2021 kl. 14:47 (CEST)[svar]

  Fikset sånn cirka. Og balansert med forskning som viser at han faket i rettssaken. --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. sep. 2021 kl. 16:53 (CEST)[svar]

Det er en del referanser i ingressen, de bør flyttes ned i selve artikkelen, ingressen skal jo ideelt sett være et sammendrag av samme. Ulflarsen (diskusjon) 4. sep. 2021 kl. 15:05 (CEST)[svar]

  Fikset Fjernet ref i ingress slik at ingress nå er ekstrakt av ting som utdypes. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. sep. 2021 kl. 22:11 (CEST)[svar]

Denne setningen:

«De fleste forbrytere fra nazistenes krigføring ble aldri stilt rettslig til ansvar.»

-stusser jeg på. Det fant jo sted en rekke forbrytelser, initiert av NS-staten, som ikke var direkte knyttet til krigføringen, som krystallnatten, T4-aksjonen osv. Bør omskrives. Ulflarsen (diskusjon) 4. sep. 2021 kl. 15:36 (CEST)[svar]

Enig at det er upresist, men jeg har antakelig bare gjengitt slik det står i kilden. Jeg har lagt merke til at det er en del upresis omgang med betegnelsen krigsforbrytelse. Også BBC/Cesarani kaller Eichmann krigsforbryter (http://www.bbc.co.uk/history/worldwars/genocide/eichmann_01.shtml). Britannica omtaler ham military official, noe Eichmann neppe kan kalles. Bare ett av 15 tiltalepunkter mot Eichmann gjaldt krigsforbrytelser. --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. sep. 2021 kl. 17:31 (CEST)[svar]
Jeg lurer på om setningen på norsk er uttrykk for en misforståelse. Intet av dette står på side 117 i den aktuelle kilden, men på side 121 står det blant annet: «Moreover, the majority of Nazi war criminals completely avoided prosecution, some by entering the United States under the Displaced Persons Act (DPA).» Avsnittet som begynner på side 119, gir den historiske bakgrunnen for straffeforfølgelsene, som åpenbart begynner med Moskvaerklæringene. Vi mangler den artikkelen på nowp. --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. sep. 2021 kl. 09:24 (CEST)[svar]
Mulig jeg ikke har uttrykt meg tydelig nok, mitt poeng er sentrert rundt «forbrytere fra nazistenes krigføring», mens det jo skjedde en god del før krigen brøt ut, og en del under krigen, som ikke var direkte knyttet til krigføringen. En alternativ setning kunne for eksempel vært følgende: «De fleste forbrytere fra nazistenes forbrytelser ble aldri stilt rettslig til ansvar.»
Da unngår vi også det problemet at krig i visse tilfeller er legitimt, det norske forsvaret mot tysk invasjon i 1940 et typisk eksempel, og samme må vel da gjelde for de land som hjelper et land som er angrepet urettmessig. Ulflarsen (diskusjon) 5. sep. 2021 kl. 09:35 (CEST)[svar]
Dette er en viktig presisering. Eichmanns virksomhet var i liten grad et ledd i krigføringen, dog skjedde det i ly av krigen og for det meste i okkuperte områder. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. sep. 2021 kl. 11:04 (CEST)[svar]
Setningen beskriver et faktum: «ikke alle ble tatt». Men det er vel noe som gjelder for all kriminalitet. Setningen er derfor ikke upresis, men meningsløs, slik den står nå. Det vi/jeg er interessert i er hvorfor de ikke ble dømt. Kilden beskriver dette med en interessant teori, nemlig at de gjemte seg i USA, som «Displaced Persons». Så må vi gjerne kategorisere forbrytelsene, og si at de færreste ble tatt i den ene eller den andre kategori, men jeg synes ikke vi blir noe klokere av det. --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. sep. 2021 kl. 10:00 (CEST)[svar]
Noen unnslapp ved å få innreise til USA (som er tema for den aktuelle kilden), men poenget gjelder generelt at de fleste/flertallet (majority) av naziforbrytere ikke ble stilt strafferettslig til ansvar overhode (engelsk: prosecution). Det er ikke verdens beste kilde, men poenget står seg. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. sep. 2021 kl. 15:46 (CEST)[svar]
PS: Setningen er ikke avgjørende, poenget er å gi et generelt bakteppe til den mest kjente saken etter holocaust. Altså: Eichmann ble tatt og dømt (i likhet med et par toppfolk som Kaltenbrunner), men de fleste ble ikke stilt til ansvar/arrestert/dømt. Så dette punktet må være litt generelt og gi hovedtrekk. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. sep. 2021 kl. 15:56 (CEST)[svar]
Du har nok rett mht teksten i kilden. Ideelt sett ville jeg nok lagt vekt på hvilke vedtak som ble gjort mht hvem som skulle tas når og hvordan, altså med utgangspunkt i Moskvadeklarasjonen. Det gjøres noen storpolitiske valg, og de er kanskje mer interessante enn det nokså vanlige at «noen slapp unna». Jeg synes jo dessuten at setningen er språklig eller logisk vanskelig, hvordan kan man være sikker på at det dreide seg om krigsforbrytere når de verken var tiltalt eller dømt? Vel, det er selvsagt en rimelig antakelse om at man ville funnet frem til flere skyldige hadde man gjort et forsøk, men likevel. Jeg liker bare ikke å uttrykke meg så generelt som det Norine M. Winicki gjør, men så er jeg jo ikke historiker. På et tidspunkt hevdet russerne at samtlige krigsfanger var krigsforbrytere og at de måtte sone i Russland, men så snudde de og fangene kom hjem igjen likevel. --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. sep. 2021 kl. 21:56 (CEST)[svar]

Denne setningen:

«Fritz Bauer, statsadvokat i Frankfurt am Main, var sentral i gjennomføring av de vesttyske prosessene rundt 1960.»

-stusser jeg på, ifølge engelskspråklig Wikipedias artikkel om Fritz Bauer så var følgende tilfelle: «In 1956, he was appointed the district attorney in Hessen, based in Frankfurt. Bauer held this position until his death in 1968.»

Virker som en annen stilling enn statsadvokat. Ulflarsen (diskusjon) 4. sep. 2021 kl. 15:49 (CEST)[svar]

  Fikset Han ledet Generalstaatsanwaltschaft som er en øverste statsadvokat for delstaten (øverste påtalemakt i Hessen), en slags riksadvokat for delstaten vil jeg tro. Presisert i teksten. --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. sep. 2021 kl. 17:00 (CEST)[svar]

Knyttet til denne saken er Fritz Bauer, vi bør ha en artikkel om han, se Fritz Bauer på engelskspråklig Wikipedia. Ulflarsen (diskusjon) 4. sep. 2021 kl. 15:45 (CEST)[svar]

Enig, en viktig person i etterkrigstidens Tyskland og en interessant livshistorie. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. sep. 2021 kl. 17:00 (CEST)[svar]

Denne setningen:

«Becher vitnet mot Eichmann i Jerusalem, men unnlot å reise til Israel.»

-upresis formulering, virker som han var i Jerusalem, men så var han ikke i Israel... Ulflarsen (diskusjon) 4. sep. 2021 kl. 17:17 (CEST)[svar]

Denne setningen:

«ODESSA var et undergrunnsnettverk av SS-offiserer. Jo flere naziforbrytere som flyktet, desto mer presset dette nettverket myndighetene i Argentina til å gjøre noe og det ble gode kontakter mellom Argentina og Tyskland i 1944.»

Eksistensen av et faktisk nettverk med dette navnet - ODESSA - er omstridt (se tilsvarende artikkel på engelsk), og i tillegg synes det uansett feil å koble dette i 1944. Sannheten er vel heller den at det var ulike uformelle nettverk, og at Tyskland både før og etter krigen hadde relativ god kontakt med Argentina. Ulflarsen (diskusjon) 4. sep. 2021 kl. 18:17 (CEST)[svar]

  •   Fikset Det er oppgitt en seriøs kilde, men jeg finner ikke akkurat dette punktet i kilden så jeg flytter til disk.siden for evt senere bruk. Noen kilder avviser ODESSA som en myte andre anser ODESSA som konkret og reelt: «ODESSA was very much a reality and an operational term for American intelligence since 1947 when it appeared for the first time in reports. ... Although Steinacher is correct in including all the regional networks in his purview, he is not right to claim that ODESSA was nothing but a myth. To maintain this thesis one needs to prove hundreds of American intelligence reports, which used the term ODESSA, to be wrong, or one has to allege that those reports were just inventions by agents. ODESSA was at least a roof network or common operational platform of cooperating individuals and groups just as Steinacher characterizes the networks.» (Wolfgang G. Schwanitz: Nazis on the Run: How War Criminals Escaped Overseas via Italy Jewish Political Studies Review Vol. 22, No. 1/2 (Spring 2010), pp. 116-122 https://www.jstor.org/stable/25834887). --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. sep. 2021 kl. 21:52 (CEST)[svar]

Har sammenlignet artiklene om rettssaken og mannen selv. Ville det ikke være en tanke å fjerne mer av stoffet om flukten, altså komprimere ned hele hovedseksjonen bakgrunn kraftig? Tenker på 1/3 av hva det er nå. Skal man skille ut stoff for å lage egne artikler, så bør det jo være et klart skille - og det bør gå begge veier. Ulflarsen (diskusjon) 4. sep. 2021 kl. 18:31 (CEST)[svar]

  • Ja det ble kanskje for mye overlapp mellom biografien og denne artikkelen om det som gjelder flukten, skal forsøke å slanke. Tanken var at denne artikkelen skulle gi et helhetsbilde av «holde Eichmann strafferettslig ansvarlig» og da blir flukt/arrestasjon og særlig diverse unnlatelsessynder (tysk og amerikansk etterretning visste trolig at Eichmann var i Argentina) en del av historien. Men jeg skal forsøke å fjerne unødige detaljer. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. sep. 2021 kl. 10:54 (CEST)[svar]
  •   Fikset en del i allefall. Kortet ned på «bakgrunn» som i liten grad gir bakgrunn for rettsaken.--Vennlig hilsen Erik d.y. 19. sep. 2021 kl. 19:50 (CEST)[svar]

Avsnittet som begynner med Cellen rommet ikke annet... - under seksjonen Arrestasjon - og de tre påfølgende avsnitt, har overlappende informasjon, og må sjekkes av hovedbidragsyter - kortes inn. Ulflarsen (diskusjon) 4. sep. 2021 kl. 19:33 (CEST)[svar]

Det står blant annet at «De fant Veronika (Vera), Eichmanns kone, og Eichmanns bror i Bad Aussee og fulgte etter dem til et bortgjemt hus ved Chiem See. Der drepte de en mann de mente var Eichmann.» Bad Aussee ligger i Steiermark, Østerrike. Men jeg finner ikke noe sted/noen sjø som heter Chiem See. Det finnes en sjø som heter Chiemsee, men den ligger i Bayern. Opplysningen er jo for så vidt oppsiktsvekkende, så det går sikkert an å finne ut av. --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. sep. 2021 kl. 09:50 (CEST)[svar]

  •   Fikset Jeg fjernet Chiem see, mulig feil og ikke viktig. Kildene som omhandler den tidlige jakten på Eichmann er rotete og vanskelig å nøste opp i. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. sep. 2021 kl. 16:04 (CEST)[svar]

Det står at «Mannen var villig til å identifisere Eichmann, men kunne ikke reise til Buenos Aires fordi han manglet 500 dollar til flybilletten. Wiesenthal ba forgjeves om hjelp fra den daværende president for den jødiske verdenskongressen, Nahum Goldmann». Dessverre mangler påstanden referanse, men jeg tviler ikke på at den er korrekt. Spørsmålet er om opplysningen skjuler uenighet i det jødiske samfunnet mht å arrestere Eichmann? Goldmann samarbeidet med Adenauer og inngikk Luxembourgavtalen. Var det slik at Goldmann og andre var villig til å se gjennom fingrene med Eichmann, la ham dø der han var, for ikke å skade det prosjektet Goldmann og Adenauer gjennomførte? Det er bare en teori, men hadde vært interessant å se om det var behandlet noe sted. --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. sep. 2021 kl. 10:40 (CEST)[svar]

Godt observert. Punktet gir ikke helt mening. Det foregående punktet gjaldt info fra Wiesenthals kontakt i Buenos Aires, men hvorfor skulle han trenge 500 dollar til flybillett når han allerede var på stedet og observerte Eichmann egenhending? --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. sep. 2021 kl. 11:27 (CEST)[svar]

Det tar tid å lese gjennom alt, tror M. O. Haugen må gi oss mer tid. Til nå har jeg lest gjennom kapittelet om bakgrunnen og mye her er gjentagelse fra det som står i biografien (leste over den artikkelen i sommer). Kunne ikke dette vært kortet inn en (god) del? Om Erik d.y. ønsker kan jeg komme med forslag til innkorting av setninger og avsnitt. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. sep. 2021 kl. 22:46 (CEST)[svar]

Jeg er enig i UA, men også med Frankemann! Vi må beholde det momentum en slik prosess gir oss, en stund til. Et stort og vanskelig prosjekt. Det mangler for noe om selve henrettelsen, vel? Og så er det noen [trenger referanse] som kanskje bør bort.--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. sep. 2021 kl. 09:08 (CEST)[svar]
@Frankemann: mitt ideal er at kandidatprosessene skal få pågå til de er ferdige. Jeg arkiverer som regel når kommentarene er fulgt opp, samtalen er avrundet og artikkelen har stått i ro en dag eller to. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. sep. 2021 kl. 12:18 (CEST)[svar]
@Orland: Jo, vet jo det! På den ene siden er det greit om vi holder tidsfristene, på den annen side er grundig gjennomgang viktig. Spesielt på utfordrende artikler som dette. Hilsen Frankemann (diskusjon) 11. sep. 2021 kl. 18:33 (CEST)[svar]

Hei Erik d.y., ser nå at min første kommentar over ikke var basert på realiteter. Når jeg ser raskt over Adolf Eichmann, så legger jeg merke til at kapittelet «Flukt og arrestasjon» er en forkortet versjon av det som står her i denne artikkelen. Da er jeg selvsagt innforstått med at du vil bruke mest plass på dette her i Rettssaken mot Adolf Eichmann. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 12. sep. 2021 kl. 09:39 (CEST)[svar]

Ulf hadde også en kommentar som jeg ikke har fulgt opp (se ovenfor). Det var vanskelig å finne en passe måte å fordele stoffet. Jeg skal forsøke å fjerne unødige detaljer som passer bedre i biografien. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. sep. 2021 kl. 10:57 (CEST)[svar]

Virker som prosessen har stoppet opp, to av punktene jeg har tatt opp er ikke kommentert, og det har gått vel én uke. Jeg hadde lest om lag halve artikkelen, og avventer med videre gjennomlesing. Ulflarsen (diskusjon) 11. sep. 2021 kl. 14:19 (CEST)[svar]

Jeg forsøker å komme på sporet igjen nå! Vennlig hilsen Erik d.y. 12. sep. 2021 kl. 10:54 (CEST)[svar]

Erik er på sporet! Gode nyheter. Det står at «For Adenauer ville det være beklemmende om Globkes navn ble trukket inn saken mot Eichmann og han engasjerte seg personlig.» Jeg finner ikke dette i kilden, men det kan gjerne stå der for det. Jeg savner da en forklaring (fra kilden) på hva som menes med «beklemmende», for det lyder som om Adenauer og for den del Globke hadde noe å skjule på dette området. Det kan være, men jeg ville gjerne visst hva det var for noe. Globke hadde som vi vet, medvirket til naziregimet, men ble frifunnet i dette spørsmålet. Adenauer hadde ikke medvirket til naziregimet, men heller ikke vist noen motstand, for det mente han ville være nytteløst. Nasjonalsosialismen måtte brenne ut, mente han. (En lang forklaring på et kort spørsmål, som vanlig).--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. sep. 2021 kl. 11:01 (CEST)[svar]

Globkes navn var en viktig bakgrunn for at den Vest-Tyske regjeringen involverte seg og gjorde en avtale med Israel om at navnet ikke skulle nevnes av aktor. Globke og Adenauer hadde forsåvidt ikke noe å skjule (Globkes virke på 1930-tallet var vel ingen hemmelighet), men det ville være pinlig for Adenauer om hans høyre hånd ble gjort stort nummer av i rettssaken med hele verdens presse til stede. Kilden sier:
Clearly the mention of Globke’s name at the Eichmann trial in Jerusalem was highly undesirable to the West German political establishment and personally embarrassing for Chancellor Adenauer. West German government officials exerted pressure and went to great efforts to prevent it.
I tillegg var en utsending for den vesttyske påtalemakten til stede, men med en annen agenda. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. sep. 2021 kl. 11:14 (CEST)[svar]
Det er en vurdering som gjøres i denne kilden at det ville vært «personally embarrassing» for Adenauer om Globkes navn ble nevnt. Jeg stusser over det, for Adenauer hørte ikke til de mennesker som så lett ble pinlig berørt. Det jeg nok tenker er at både Israel og Tyskland ikke ønsket spekulasjoner om Globkes medvirkning, for å skade gjennomføringen av det store Wiedergutmachungsprosjektet disse to landene drev med, se for eksempel Luxembourg-avtalen. Konkret var dette drevet frem av realpolitikeren Adenauer og lederen for det jødiske samfunn Nahum Goldmann. Menachem Begin ønsket ikke disse pengene, og kalte Adenauer en morder. Men det står nå der i kilden, så da er det riktig å gjengi det. Min oppfatning er at når det i kilden gjøres en slik vurdering, som her, bør det skrives at «ifølge den og den» var det «slik og slik». For det er jo en påstand som fremsettes i kilden, ikke en gjengivelse av et ubestridelig faktum. --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. sep. 2021 kl. 11:40 (CEST)[svar]
Faktum er iallefall at den vesttyske regjeringen la stor vekt på å holde Globkes navn borte fra rettssalen. Bulldoseren Strauss truet endog med å kansellere våpenavtale. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. sep. 2021 kl. 12:20 (CEST)[svar]
Og dette press er et ubestridelig faktum. Men også den israelske regjeringen syntes jo dette var greit, slik jeg forstår det. Det var i begge lands interesser at det ikke oppsto tvil om dette spørsmålet, og som vel senere etterforskning viste at det heller ikke var grunn til å reise tvil om. Det er motivasjonen jeg er ute etter. Etter 2000 sider med biografilesning over Adenauer, de fleste på tysk, blir jeg overrasket over at noen hevder at han her kunne bli «personally embarrased». Det lå liksom ikke for ham. Derimot drev han igjennom politiske prosjekter for Tyskland med kraften til et godstog. Et vesentlig motiv bak Wiedergutmachungs-prosessen var å skaffe seg goodwill hos den jødiske befolkning i USA. Man kan tenke seg hvilken skade dette prosjektet hadde lidt dersom Globke og Eichmann var avslørt som «samarbeidspartnere». Å hevde at hensynet til Adenauers person var avgjørende, krever for meg en særlig begrunnelse, i hvert fall i dette tilfellet. Prinsipielt kan man på Wikipedia, når det synes grunn til det, tydeliggjøre at kilden gir uttrykk for en vurdering, det er bare det jeg sier. Det får være hovedforfatterens valg i dette tilfellet. --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. sep. 2021 kl. 19:47 (CEST)[svar]

Denne setningen: «Jacob Robinson, en fremstående historiker, som rådgiver.» - for hvem? Ulflarsen (diskusjon) 12. sep. 2021 kl. 21:07 (CEST)[svar]

Det er to underseksjoner som heter det samme, bør unngås (Juridisk bakgrunn), da om man redigerer på den andre, hoppes det tilbake til den første. Ulflarsen (diskusjon) 12. sep. 2021 kl. 21:27 (CEST)[svar]

Har sett på tilsvarende artikler på andre språkutgaver, og de har brukt en del bilder som ikke er her. Hva med f.eks et galleri med ulike bilder av Eichmann under det tredje rike? Gjerne tidlig i artikkelen. Slik det står nå, så fremstår han jo kun som en stakker, illustrasjonsmessig. Er klar over at slike bilder er i hovedartikkelen om han, men det går jo an å gjenbruke noen her, synes jeg. Ulflarsen (diskusjon) 13. sep. 2021 kl. 19:37 (CEST)[svar]

Denne setningen: «Novick antok at det svært negative reaksjonene skyldtes at Arendt bagatelliserte arrestasjonen og rettssaken»... Er det tilfelle? Virker ikke slik av videre tekst, hun anerkjenner rettssaken, mener den i hovedsak er korrekt, og at dødsdommen var rett - en rettssak som dekkes av verdenspressen og en henrettelse er vel ikke en bagatell? Ulflarsen (diskusjon) 14. sep. 2021 kl. 11:30 (CEST)[svar]

  •   Ja Novick skriver det slik (s. 136), men Novick beskriver altså reaksjonene hos amerikanere (hvordan Arendts reportasje ble oppfattet) og ikke Arendts egentlige ærend. Arendts tenkning var kompleks og ikke lett å henge med på- --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. sep. 2021 kl. 22:41 (CEST)[svar]

Denne setningen:

«Den britiske forleggeren Victor Gollancz mente at ingen lov dekket forbrytelsens omfang og at rettssaken derfor var illegal (engelsk: a vast illegality).»

....Synes å peke på saken i seg selv, og kun det. Men om man går til Gollancz' biografi på engelskspråklig Wikipedia, står følgende:

«This drive against capital punishment would later lead Gollancz to campaign against the execution of the Nazi war criminal Adolf Eichmann. He addressed the issue in a controversial pamphlet, The Case of Adolf Eichmann.»

Det synes å gi den første setningen et annet perspektiv og sammenheng, så jeg tenker den bør omskrives, eller fjernes. Ulflarsen (diskusjon) 14. sep. 2021 kl. 13:51 (CEST)[svar]

Under seksjonen Skyldspørsmålet er det gjentakelser, se dette i siste avsnitt:

«I 1942 arbeidet Eichmanns medarbeider Rolf Günther med å skaffe blåsyre (Zyklon B) til gasskamrene i Polen, slik det ble dokumentert av Kurt Gerstein.[172] Zyklon B skulle erstatte eksos som i gasskamrene i drapsanleggene under Aksjon Reinhardt. Gerstein saboterte den konkrete bestillingen fra Günther. Våren 1943 bestilte Günhter en stor mengde Zyklon B til reservelager i Auschwitz og Oranienburg.» -stort sett samme står tre avsnitt over. Ulflarsen (diskusjon) 14. sep. 2021 kl. 22:40 (CEST)[svar]

Denne setningen: «Odilo Globocnik satte på oppdrag direkte fra Himmler i gang aksjon Reinhardt, og spesialister ble tildelt utryddelsesleirene av Hitlers kontor.» ... Er det korrekt med Hitler, eller skal det være Himmlers kontor? Ulflarsen (diskusjon) 14. sep. 2021 kl. 22:42 (CEST)[svar]

Avsluttende kommentar: Slik jeg forstår det er det juridiske begrepet universell jurisdiksjon sentralt, hadde vel vært en tanke å nevne det i ingressen. Ellers synes dette å være både en utmerket, og en viktig artikkel, honnør til Erik d.y. for innsatsen! Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 15. sep. 2021 kl. 08:55 (CEST)[svar]

Jeg har lagt til et avsnitt om Hans Globke og Eichmann. Kilden viser etter min oppfatning det institusjonelle samarbeidet med USA om Tysklands posisjon. I altfor mange sammenhenger blir historieskrivningen om etterkrigstidens Tyskland personifisert - slik jeg ser det. Tyskere er liksom «onde» (og dumme), og det hindrer oss å se dem som de realpolitikere som de også er. Dermed er det vi som blir dumme. Men avsnittet viser - også slik jeg ser det - at begrepet «ondskapens banalitet», er minst like dekkende for Globke som for Eichmann. En viljesløs byråkrat i ondskapens tjeneste.--Trygve Nodeland (diskusjon) 16. sep. 2021 kl. 18:30 (CEST)[svar]

Eichmann ønsket Globke der, for å få en medskyldig, men det var Globke tross alt ikke. Statene ville ikke rokke ved det bildet. Disse poengene blir litt borte, synes jeg. Avisen ønsket å gi leseren kunnskap om hvor kort avstanden var mellom Globke og Eichmanns roller i systemet. Det kan sikkert forkortes enda mer. --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. sep. 2021 kl. 21:37 (CEST)[svar]

Det er fremdeles fire steder i artikkelen som er merket med trenger referanse, bidragsyter Frankemann har påpekt at han er klar for å stemme for utmerket, når disse fire er lukket. Jeg går ut fra at hovedbidragsyter ordner dette i løpet av de nærmeste dagene, så vi kan få solid støtte til nok en UA fra hovedbidragsyter Erik d.y.. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 19. sep. 2021 kl. 14:44 (CEST)[svar]

Meget bra Erik d.y.! Stor innsats du har gjort med disse artiklene og bra at norsk WP har godt dekning av dette temaet. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2021 kl. 21:34 (CEST)[svar]
Signerer Frankemann: Artikkelen i seg selv er selvfølgelig svært bra (særdeles, som brukt i karakter, den gang jeg gikk i barneskolen), men enda bedre at den er en del av et systematisk arbeide med å dekke kanskje det dystreste kapittel i nyere europeisk historie. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 21. sep. 2021 kl. 08:54 (CEST)[svar]


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 28. sep. 2021 kl. 17:25 (CEST)[svar]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Kandidatsider/Rettssaken_mot_Adolf_Eichmann&oldid=21882885»