Wikipedia:Kandidatsider/Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn

Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn

Anbefalt

1. For Ctande 3. jul 2006 kl.00:23 (UTC)
2. For --Finn Bjørklid 3. jul 2006 kl.21:48 (UTC)
3. For --MHaugen 9. jul 2006 kl.19:37 (UTC)
4. For Ulf Larsen 11. jul 2006 kl.19:06 (UTC)
5. For Harald Hansen 31. jul 2006 kl.13:34 (UTC)
6. For  – Jonas Riise Hamre (Diskusjon|Bidrag|E-post) 2. aug 2006 kl.11:10 (UTC) - Wow, utrolig gjennomarbeidet. Nydelig språk.

1. Nøytral H@r@ld 3. jul 2006 kl.22:56 (UTC) (artikkel med utmerket potensial, men mangler enkelte punkter jfr note (*)

Utmerket

1. Nøytral Harald Hansen 31. jul 2006 kl.13:34 (UTC)
2. Nøytral  – Jonas Riise Hamre (Diskusjon|Bidrag|E-post) 2. aug 2006 kl.11:10 (UTC) - Æsj, det er ikke noe gøy å stemme nøytral, men jmf. allerede påpekte mangler

1. For --Finn Bjørklid 3. jul 2006 kl.21:48 (UTC)
2. For Ctande 10. aug 2006 kl. 21:08 (UTC)

Kommentarer

Jeg vil gjerne være en snill og kul fyr, men denne artikkelen gjorde det enkelt. Jeg er ingen ekspert på emnet, men artikkelen var en fryd å lese: særdeles godt og spenstig språk. Ctande, du burde hoppe ned fra Sveits, tro meg, dette er en utmerket artikkel! --Finn Bjørklid 3. jul 2006 kl.21:48 (UTC)

(*) Spennende tema!! Men det er jo kun korte referater av innholdet i disse fortellingene og den stopper på midten av 1800-tallet :-( Hvordan har norske etnologer/folklorister vurdert denne samlinga i ettertid? Hvilken betydning hadde dette verket i forståelse av dette fenomenet i det halvannete århundre siden? Hvordan faller dette verket inn i norsk identitetspolitikk på 1800-tallet (hint om det er gitt i første avsnitt). Hva er sagnstoff, og hva er lagt til av Asbjørnsen? Inspirert av mentalitetshistorikeren Robert Darnton (boka "the great cat massacre") har etnologer og historikere de siste to tiår kastet seg over folkesagn nedtegnet på 1800-tallet for å avdekke om en ved kildekritiske metorder kunne hente ut innsikter om tankeverdenen til bønder i førmoderne tid, har noen etnologer analysert Norske Huldre-Eventyr i lys av disse metodene H@r@ld 3. jul 2006 kl.22:56 (UTC)

H@r@ld - Mulig noen av dine innvendinger om manglende anlyser har noe for seg og at artikkelen burde ha vært utvidet med et avsnitt eller to, men skyter du ikke med kanon her? Det er da snakk om en (1) bok, eller egentlig to (2), utgitt 1845 og i 1848, og da er det vel ikke så rart at fortellingene stopper midt på 1800-tallet? Artikkelen var vel aldri ment å være en gjennomgang av norske folkeeventyr som sådanne, men kun de som er listet i disse to bøkene med vekt på forfatteren kilder. --Finn Bjørklid 6. jul 2006 kl.13:54 (UTC)

Jeg savner litt kilder/litteratur, og eventuelt litt mer om vurdering av verket i samtiden og ettertiden. Ellers flott artikkel! Harald Hansen 31. jul 2006 kl.13:34 (UTC)