Wikipedia:Kandidatsider/Ingemann Torp
Ingemann Torp rediger
Pent og ordentlig tidsbilde fra etterkrigstidens industrihverdag; rydding utført av Erik F.. Klar AA. M O Haugen (diskusjon) 23. mar. 2016 kl. 10:36 (CET)
Anbefalt rediger
For M O Haugen (diskusjon) 23. mar. 2016 kl. 10:36 (CET)- For Ulf Larsen (diskusjon) 25. mar. 2016 kl. 17:06 (CET)
- For, veldig bra. Mvh. Kjetil_r 25. mar. 2016 kl. 21:14 (CET)
- For Ctande (diskusjon) 27. mar. 2016 kl. 22:38 (CEST)
- For Haakon K (diskusjon) 29. mar. 2016 kl. 05:58 (CEST)
Kommentarer rediger
Stusser litt på denne setningen:
«Faren gav ungene en streng oppdragelse med høye moralbud, store ambisjoner for etterslekten og flittig bruk av riset.»
Forstår yngre mennesker i dag hva det betyr, dvs. at ungene fikk juling? Tror det med fordel kan omskrives og utdypes, gjerne med en eller flere interne lenker. Utsagnet «høye moralbud» høres jo flott ut, men det var den gang man anså det som moralsk uklanderlig at den hvite mann (kvinnene hadde jo ikke noe å si) underla seg alt av landområder i Afrika og Asia, startet angrepskriger, osv. Har ellers lagt til en internlenke på telegrafist, de fleste i dag vet vel knapt hva det er. For en som har sett telegrafister i arbeid, hvor de leste morsesignaler like raskt som andre leser tekst i en bok, er det litt vemodig. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. mar. 2016 kl. 15:21 (CET)
Har lagt til noen internlenker (telegrafist, skonnert, gymnasium), vil anta det er begrep som er ukjent for mange i dag og følgelig viktig mht. folkeopplysning at man kan slå de opp direkte. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. mar. 2016 kl. 15:43 (CET)
Denne setningen:
«Han ble immatrikulert ved Universitetet i Oslo høsten 1915,...»
Må innrømme jeg ble litt sur da jeg leste dette. På den tiden het Norges hovedstad Kristiania og universitetet (landets eneste) het «Det Kongelige Frederiks Universitet», først i 1939 ble navnet (ifølge Store norske leksikon) endret til Universitetet i Oslo. Så her har det nok gått litt raskt i svingene for artikkelforfatteren. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. mar. 2016 kl. 15:55 (CET)
Denne setningen:
«Torp ble imidlertid lagt merke til av direktøren i Skandinaviske Kabel- og Gummifabrikker i Oslo, som på sin side var på jakt etter en ny salgsagent på Vestlandet for bedriftens kabler og ledninger.»
Før denne setningen nevnes det at han arbeidet i Bergen i årene 1921-1925, Kristiania endret navn til Oslo fra 1. januar 1925, avhengig av når det var så bør det eventuelt stå Kristiania der. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. mar. 2016 kl. 16:16 (CET)
- Du har naturligvis helt rett, Ulf. Jeg gjorde med overlegg noen forenklinger under finpussen min (som by- og universitetsnavnet), men jeg ser at det ikke alltid ble til det bedre. Nå er artikkelen blitt desto bedre. Takk for nitid gjennomlesing! Erik F. 25. mar. 2016 kl. 17:24 (CET)
- @Ulflarsen: «Universitetet i Oslo» var vanlig i dagligtalen om Kongelige Frederik, regner med at Erik F. bare brukte datidens sjargong!
- Uansett, takk til Erik for godt arbeid, og til Ulf for god kvalitetssikring. Jeg stemmer For uten forbehold.
--Kjetil_r 25. mar. 2016 kl. 21:14 (CET)
Gjentar denne setningen:
«Faren gav ungene en streng oppdragelse med høye moralbud, store ambisjoner for etterslekten og flittig bruk av riset.»
For å ta det siste først så betviler jeg at alle våre lesere forstår hva flittig bruk av riset egentlig betyr - om det skal stå så bør det stå i klartekst, altså juling. Så er det høye moralbud. Hva betyr det? I dag vil vi vel de fleste forbinde det med respekt for alles rettigheter, den gang var høye moralbud blant annet at hvite mennesker ikke giftet seg med negre osv. Jeg beklager, men om den setningen blir stående slik må jeg endre stemme til mot.
Og NB, jeg mener ikke at den bør fjernes, men omskrives, f.eks til følgende:
«Faren gav ungene en streng oppdragelse, basert på datidens moralbud, store ambisjoner for etterslekten og ofte juling.»
Det ser neppe særlig pent ut, men jeg vil hevde at det for dagens lesere gir en bedre forståelse. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 27. mar. 2016 kl. 17:15 (CEST)
- @Ulflarsen: Det virker for meg som en kurant erstatning. For ordens skyld, det Torp selv skriver i forordet til selvbiografien sin (side 7), er:
«Min far var en stor idealist som lærte oss 6 søsken gudsfrykt og høye moralbud. Han var streng og brukte riset flittig, men da komplekser ikke var oppfunnet dengang, avlet prylingen ingen bitterhet hos oss. Han var i over to menneskealdre lærer og skoleinspektør i Fredrikstad og var en pedagog og barneoppdrager av de sjeldne. En gate i byen bærer Albert Torps navn. Som en pekepinn for vårt fremtidige liv innprentet han oss at det skulle være stigning i slekten.»
- Det er naturligvis en altfor romantiserende beskrivelse av voldelig barneoppdragelse til at den kan gjengis ordrett. Gudfryktigheten bør kanskje flettes inn for å klargjøre begrepet om høye moralbud, eller hva? Erik F. 28. mar. 2016 kl. 19:42 (CEST)
- For min del kan gudfryktighet godt nevnes, men mitt hovedpoeng er å få en setning som antyder forskjellen mellom datidens moralbud og nåtidens. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 28. mar. 2016 kl. 19:47 (CEST)
- Setningen er endret, håper den er gangbar. Erik F. 31. mar. 2016 kl. 22:00 (CEST)
- For min del kan gudfryktighet godt nevnes, men mitt hovedpoeng er å få en setning som antyder forskjellen mellom datidens moralbud og nåtidens. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 28. mar. 2016 kl. 19:47 (CEST)
Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 31. mar. 2016 kl. 22:06 (CEST)