Wikipedia:Kandidatsider/Den italienske renessansen

Den italienske renessansen

Meget bra artikkel skrevet av Bruker:Finn Bjørklid. Den har godt med bilder og er utfyllende. Jon Salte (d) 16. apr 2008 kl. 12:12 (CEST).

Anbefalt

1. For Jon Salte (d) 16. apr 2008 kl. 12:13 (CEST).
2. For Grrahnbahr 18. apr 2008 kl. 01:46 (CEST)
3. For --MHaugen 18. apr 2008 kl. 13:39 (CEST)
4. For--Odd Eivind 20. apr 2008 kl. 17:59 (CEST)
5. For Ctande 1. mai 2008 kl. 06:58 (CEST) -- Endret fra Imot
6. For Alle motforestillinger bør være fjernet etter dagens bidrag fra Ctande. Johannes Kaasa 1. mai 2008 kl. 17:59 (CEST)
7. For - Tpb 1. mai 2008 kl. 18:25 (CEST)
8. For — Erik 1. mai 2008 kl. 18:58 (CEST)

1. Nøytral liten referansen. Brisckerly (msg) 25. apr 2008 kl. 15:18 (CEST)

Utmerket

1. For Jon Salte (d) 16. apr 2008 kl. 12:12 (CEST).
2. For Grrahnbahr 18. apr 2008 kl. 01:46 (CEST)
3. For --MHaugen 18. apr 2008 kl. 13:39 (CEST) Finns oversiktsartikler kan gjøre oss alminnelige dødelige olivengrønne av misunnelse.
4. For--Odd Eivind 20. apr 2008 kl. 17:59 (CEST)
5. For Ctande 1. mai 2008 kl. 06:58 (CEST) -- Endret fra Imot
6. For Alle motforestillinger bør være fjernet etter dagens bidrag fra Ctande. Johannes Kaasa 1. mai 2008 kl. 17:59 (CEST)
7. For - Tpb 1. mai 2008 kl. 18:25 (CEST)
8. For — Erik 1. mai 2008 kl. 18:58 (CEST)

1. Imot liten referensen--jskellj - The nice devil 27. apr 2008 kl. 11:16 (CEST)

Kommentarer

Det er to røde lenker i innledningen. De bør bli blå, ettersom de står i innledningen. Dessuten henvises det til noen ikkeeksisterende utdypingsgsartikler. Henvsningene bør fjernes evt utkommenteres til utdypende artikler er på plass. Ctande 17. apr 2008 kl. 18:35 (CEST)

Jeg likte det jeg så, men er enig i innvendingene fra Ctande, spesielt på det at ikke-eksisterende utdypningsartikler ikke trenger å stå der. Grrahnbahr 18. apr 2008 kl. 01:50 (CEST)

Lenkene innledningsvis var lett å dekke da de eksisterte allerede. Jeg synes lenkene til utdypningsartiklene bør stå da de peker mot viktige artikler som bør komme på plass. Disse lenkene står uansett i nedre del av artikkelen. Det er viktigere for meg at disse artiklene etterhvert blir opprettet enn at denne artikkelen blir nominert. --Finn Bjørklid 19. apr 2008 kl. 20:18 (CEST)

Jeg ser at denne artikkelen presenterer et humanismebegrep som er både svevert og i vesentlig grad helt feilaktig. Det gjør seg gjeldende i avsnittet filosofi. Der fremstilles datidens katolske tro fullstendig feilaktig (det med «sjelene som den eneste absolutte virkelighet» er temmelig fremmedartet og stemmer dårlig med senmiddelaldersk katolsk filosofi og teologi som ikke var gnostisk eller dualistisk), og det oppstilles i kontrast til denne feilaktige fremstillingen av «humanistisk filosofi» som da skal avgrense seg sterkt mot denne.

Hvilke «humanistiske filosofer» det i så fall skulle dreie seg om, nevnes knapt:

Den nærmest påtenkte synes å være Pico de Mirandola, som er en av de kun to renessanseitalienere som nevnes i hele filosofiavsnittet. Hans funderinger var ikke av en slik dybde eller representativitet at det lar seg koke suppe på den spikeren, konfliktlinjen med kirken fulgte en annen front (han trodde på kabbala og annen mystikk og det klusset til meget for hans tankebyggverk), og han snudde om og ble etterhvert en apologet for kristendommen. Det underslås at humanismen den gang på ingen måte var ensartet, at den ikke kan sammenfattes på noe rimelig vis som antikristen av vesen, og at helt vesentlige pådrivere og sentrale personligheter ikke bare var kristne, men meget kirketro, og at man kan telle prester, biskoper og paver blant dem.

Den annen renessanseitaliener som nevnes i artikkelens filosofiavsnitt, Cyriakus av Ancona, må betraktes som en dyktig bibliotekstråler og kompilatør, og han arbeidet i pavenes tjeneste.

-- Jeg ser at at artikkelen er oversatt fra en lang wikiartikkel på engelsk, men det holder ikke likevel.

Verken i Italia - som denne artikkelen dreier seg om - eller i land som tok etter den italienske kulturelle tilnærming, som i Tyskland, Spania eller England - var det en slik verken eksplisitt eller implisitt motsetning. Selvsagt kan man finne enkelte som var ikke-troende og kom i et spenningsforhold til kirken (skjønt denne artikkelen nevner bare personer som til syvende og sist ikke passer dette mønster), men det endrer ikke det forhold at de aller fleste som kan innordnes som humanister på denne tid, var kirkens egne folk, var i kirkens tjeneste, eller virket uten noe spenningsforhold til kirken. Det beskjedne som for enkeltes vedkommende var av spenning, oftest (ikke alltid) hadde lite med teologi å gjøre, og mer med rivaliseringen mellom italienske småstater å gjøre (Kirkestaten var en egen stat, Firenze var en annen og man kappedes om både det ene og det andre).

I det hele tror jeg at et forsøk på å analysere seg frem til et bilde av en italiensk humanistisk renessansefilosofi som man så stilte opp med italiensk samtidskatolisisme, vil innebære for mange misforståelse og strategiske utelatelser at det blir faglig forsvarlig. Ctande 21. apr 2008 kl. 19:22 (CEST)

Hva er en bibliotekstråler? Det kan se ut som at du ikke likte innholdet i artikkelen, og laget en kommentar bygd opp slik at ingen vil kunne motsi deg. Det kan også være jeg tar veldig feil og, dette er ikke mitt område. Artikkelen er uansett oppe til revurdering som utmerket på engelsk, ser ut som at den mister statusen med bakgrunn i for dårlig dekning med referanser. Det kan sikkert være til forsvar for ikke å gi den utmerket, selv om jeg ikke er helt med på forklaringen din. mvh Grrahnbahr 24. apr 2008 kl. 20:31 (CEST)

(Jeg tror det er en bibliotek-tråler, ikke en -stråler; mao en som hentet ut kildemateriale - og kompilerte det. Mvh --MHaugen 24. apr 2008 kl. 21:34 (CEST))

Du har sikkert rett i at det er det det skal være. Poenget var at argumentasjonen for motstemmen var så uklar at jeg stiller spørsmålstegn om man kan vektlegge den. Den må tolkes, og det bør man slippe under en nominasjonsprosess. Den bærer preg av synsing og personlige oppfatninger, og vektlegger ikke eller i liten grad om artikkelen er faglig og akademisk korrekt, også sett i lys av oppgitte kilder, eller artikkelens tekniske oppbygning (encyclopedisk, korrekt og godt språk, oppbygning i samsvar med stilmanual osv). Det er ikke reist vesentlig tvil om artikkelens faglige holdbarhet på enwiki, til tross for en rekke faglig tunge brukere. Verifiserbarheten er noe omdiskutert, i og med at artikkelen er til revurdering pga manglende dekning av referanser. Grrahnbahr 24. apr 2008 kl. 23:15 (CEST)

Jeg syntes selv at jeg har vært rimelig klar, men ser nå at det var biter som kunne være tungleste i mitt innlegg. Har pusset litt på skrivefeil og en ufullstendig setning nå, og laget avsnitter.

Jeg påpekte at artikkelen på ett punkt, filosofi, er feilaktig. Jeg forklarte hvorfor. Jeg legger også godviljen til for å prøve å gjette hva forfatter(e) har ment men som de unnlater å si klart eller underbygge, og kommer med en tilbakevisning (mht til de eneste to eventuelle "filosofer" som nevnes under noen synvinkel kunne tenkes å eksemplifisere deres tese).

Om det øvrige i artikkelen, dvs mesteparten, har jeg ikke uttalt meg fordi jeg ikke har gransket det. Men hvis ett punkt er så feilaktig som det jeg har påpekt, så oppheves ikke den svakheten i en anbefakt/utmerket-prosess av at det øvrige evt er godt, har godt språk, osv. Ctande 26. apr 2008 kl. 03:53 (CEST)

Jeg tror forsåvidt at feilen jeg har påpekt kan utbedres. Men det er ikke da tilstrekkelig å rette de direkte feil. Men da skal man være klar over at det er to veier å gp: Enten å lage filosofiavsnittet langt mer omfattende for å få med hele det mangslungne bildet, eller å lage det kortere. I og med at det knapt kan hevdes at det overhodet finnes noen enhetlig utviklet filosofi i den italienske renessanse, så er nok et kortere avsnitt veien å gå. Ctande 26. apr 2008 kl. 04:53 (CEST)

Vår nye venn Brisckerly har stemt mot artikkelen, fordi den har for «liten referansen». Den motstemmen anbefaler jeg at vi ser bort fra. Finn skriver 1-3 anbef/utm artikler hver måned, og har holdt seg til det samme nivået og omfanget av referanser og litteraturhenvisninger hver gang. At hans referansepraksis nå plutselig over natta skal bli underkjent er en urimelighet. --MHaugen 27. apr 2008 kl. 20:33 (CEST)

Jeg har nå omskrevet det avsnittet jeg kritiserte, og mener i alle fall selv at det er blitt meget bedre. Ctande 1. mai 2008 kl. 06:58 (CEST)

Konstruktivt av Ctande og honnør til han for det. Om ikke FinnB eller andre har noen innsigelser så foreslår jeg at artikkelen passerer til utmerket, på tross av hva vår nye bidragsyter mener om liten referensen' mvh - Ulf Larsen 1. mai 2008 kl. 09:07 (CEST)

Enig der. Mvh Tpb 1. mai 2008 kl. 18:25 (CEST)

Jeg siterer:

	Det er fullt mulig (og ønskelig) å skrive en hel artikkel uten fotnoter hvis alle opplysningene er fullstendig ukontroversielle.
— Kph [1]

Altså er få referanser langt ifra en mangel ved en artikkel. — H92 (d · b · @) 1. mai 2008 kl. 19:27 (CEST)