Wikipedia:Kandidatsider/David Irving

David Irving

Anbefalt

1. For Cnyborg 15. okt 2006 kl. 16:17 (UTC)
2. For Johannes Kaasa 19. okt 2006 kl. 14:38 (UTC)
3. For Ctande 19. okt 2006 kl. 19:53 (UTC)
4. For Ulf Larsen 21. okt 2006 kl. 20:32 (UTC)
5. For --MHaugen 22. okt 2006 kl. 23:11 (UTC)
6. For Babaroga 28. okt 2006 kl. 08:47 (UTC)
7. For PaulVIF 1. nov 2006 kl. 17:09 (UTC)

Kommentarer

En av de første påstandene i innledningen er: "Han har gjort seg mest bemerket som Holocaust-fornekter." Lenger ned framgår det imidlertid at dette ikke er noe Irving anser seg som, og at han har et betydelig mer nyansert syn på dette enn det gis inntrykk av i innledningen. Det står bl.a. at han har anslått tallet på døde jøder til opp til 4 millioner, noe er sammenfallende med anerkjent forskning som opererer med tall fra 4 til i underkant av 6, videre at han mener årsakene til dødsfallene i stor grad var at leirene ble humanitære katastrofeområder. Dette er ikke særlig godt utforsket, og å stemple noen som "holocaust-fornekter" på grunn av dette er en type retorikk som ikke hører hjemme i et nøytralt leksikon. Påstanden i innledningen er grovt villedende når det gjelder hva Irving har sagt om dette.

Videre framgår det av artikkelen at han har gitt "uttrykk for at han var helt uinteressert i jødenes skjebne under Andre verdenskrig" og "gjentatte ganger betegnet han Holocausthistorie som uendelig «kjedelig»". Som jeg har forstått det ligger hovedvekten av hans publisistiske virksomhet innen andre områder av krigshistorien, og å trekke fram hans inkonsistente enkeltuttalelser om holocaust, et emne han har sagt han ikke er spesielt interessert i, og gjøre det til hovedsaken er derfor ensidig, for å det mildt - Irving har skrevet mange bøker, ingen av dem har holocaust som hovedtema. Det er forresten mistenkelig at artikkelen bruker den useriøse og ytterliggående organisasjonen "Anti-Defamation League", som har blitt beskyldt for rasisme og mye annet, som kilde. Artikkelen har behov for mer nøytralitet, balanse og saklighet, og mindre retorikk og forenklinger. Det er tydelig at forfatteren har en anti-Irving-agenda. Særlig ved følsomme temaer må man være varsom med å ivareta nøytraliteten. Husk at Irving er en levende person og at Wikipedia ikke må brukes til ærekrenking. Vennlig hilsen Arne

Irving har ennå sine varme og ukritiske støttespillere blant dem som deler hans politiske agenda. Disse benekter stadig at Irving er en Holocaustfornekter. Kandidatartikkelen kommer grundig inn på spørsmålet om Holocaustfornektelsen (noe som er et resultat av de lange diskusjonene på engelsk Wikipedia), og la det være klart: Irving er en Holocaustfornekter. Det er pga av Holocaustfornektelse han nå soner fengselsstraff (etter å ha erklært seg skyldig). Det er derfor han ble dømt av en tysk rett i 1993, og det er derfor han har blitt utestengt fra land etter land. Hva Irving selv påstår er irrelevant. Hans utspill om Holocaust skiller seg ikke ut fra utspillene til beryktede Holocaustfornektere som Robert Faurisson, Mark Weber og Bradley R. Smith. Vi kan derfor si at dersom ikke Irving er Holocaustfornekter, så er ingen det. I sine bøker har Irving forsøkt å tie i hjel Holocaust. I hans omfattende talevirksomhet etter 1989 har det vært et hovedpoeng å benekte eksistensen av det planlagte og systematiske folkemordet på jødene.

Først og fremst er Irvings karriere en historie om juks og bedrag. Slikt kan beskrives uten at det går ut over objektiviteten. Jon Sudbøs forskningsjuks er f.eks omtalt i en Wikipedia-artikkel, uten at det blir problematisk. Irvings juks er derimot så omfattende at det er vanskelig å fatte for en utenforstående (jukset er dokumentert i detalj, om enn ikke uttømmende, her http://www.holocaustdenialontrial.com/ieindex.html). Bevisene er ubestridelige. Nøyaktig hvor og hvordan har Irvings skrivevirksomhet tjent vår forståelse av fortiden? Det har ingen historiker kunnet svare på.

Hitler var ingen barmhjertig og respektabel statsmann. Nasjonalsosialismen var ingen anstendig bevegelse. Hess var ingen heroisk martyr. Holocaustfornekterne står ikke for oppfatninger som utgjør ”den andre siden av saken”. Dette er selvsagte og ubestridelige utsagn, hvor eventuelle innvendinger om manglende objektivitet bare blir useriøse. Artikkelen er i sin helhet basert på sikre fakta, og vinklingen er selvsagt objektiv. Derfor har en del private forhold (som er beskrevet både i bøker og artikler), samt uverifiserte opplysninger, blitt utelatt. Men jeg stiller meg ikke likegyldig til Irvings påstander om at de Holocaustoverlevende er ”løgnere” som selv har tatovert fangenummer på armen. Irvings skamløse vitser og øvrige ufølsomhet overfor ofrenes lidelser er det heller ingen grunn til å overse i nøytralitetens navn. Artikkelen handler om hva Irving har gjort og hva de sakkyndige mener om hans arbeider (for å avfeie ekspertenes dom, må man også kjøpe Irvings påstand om at det ikke finnes akademiske historikere med ekspertise på Det tredje rikets historie); fremfor alt er artikkelen basert på Irvings egne utsagn. Dette er utsagn som ikke trenger videre kommentar. Og alt sammen er forhold som det er i offentlighetens interesse å vite. Derfor er artikkelen også blitt såpass lang. Irvings faglitterære produksjon ville ikke alene merittert en så lang artikkel. Generalstaben 19. okt 2006 kl. 11:42 (UTC)

En omfattende og balansert artikkel om vår tids kanskje mest kontroversielle «historiker» (Irving er ikke utdannet innen faget). Det er ingen tvil om at Irving er holocaust-benekter, samtidig har han vært flink til å finne frem kilder (Hans Fredrik Dahl har kalt ham «den fremste kildekritiker innen nazismens historie i dag»). Jeg synes artikkelen får frem hele dette spekteret. Selv har jeg med stor glede lest Irvings bok om Nürnberg, han forfører og derfor er det viktig å vite hvem han er. Johannes Kaasa 19. okt 2006 kl. 14:38 (UTC)

En god og balasert artikkel om et vanskelig tema, i betydningen vanskelig å gi en balasert og

framstilling som gjør det mulig å forstå Iring. PaulVIF 1. nov 2006 kl. 17:13 (UTC)