Wikipedia:Kandidatsider/Brunstad Christian Church

Brunstad Christian Church rediger

Denne artikkelen oppfyller efter min oppfatning alle krav til en god WP-artikkel. Den er tvers igjennom kildebelagt, også mht. kritiske synspunkter på bevegelsen, balansert, velformulert og godt illustrert. Ikke minst med tanke på at artikkelen omtaler et trossamfunn, er den eksemplarisk nøytral og saklig. (For ordens skyld har jeg ingen tilknytning til saken, og på ingen måte til bevegelsen!) Asav 21. jul 2011 kl. 23:26 (CEST)

Anbefalt rediger

Nøytral --M Haugen 22. jul 2011 kl. 07:58 (CEST)
Imot, slik det står. Kanskje med noen justeringer. PaulVIF 22. jul 2011 kl. 11:05 (CEST)

Utmerket rediger

For Asav 21. jul 2011 kl. 23:26 (CEST)

Imot --M Haugen 22. jul 2011 kl. 07:58 (CEST)
Imot, slik det står. Manglende distanse til stoffet. PaulVIF 22. jul 2011 kl. 11:05 (CEST)

Kommentarer rediger

Artikkelen har godt potensial for å bli en Anbefalt artikkel etter en konsentrert runde med forbedringer, men er IMO langt unna UA, både pga lengde og pga det perspektivet som brukes, hvor f.eks. ledernes personlighet brukes som kirkehistorisk forklaringsmodell. Jeg ser at artikkelen har gjennomgått en serie redigeringer den siste måneden, og vil gi noen eksempler på ting som bør forbedres

I juni ble denne kildeløse påfuglformuleringen innført: «Han var språkmektig og en fantastisk forkynner og retoriker. Det viktigste ved hans forkynnelse var at han trodde på det han forkynte, og han levde det han forkynte.». Dette er den verste jeg har funnet i artikkelen, og denne og lignende må selvsagt fjernes.
Mal:Sitat brukes flere steder der jeg mener det er tilstrekkelig og mer naturlig å bruke «anførselstegn og kurviv», og mange av sitatene har en retorisk karakter, ikke en analytisk form. Den hyppige bruken av tilføyelsen Ph.D. til Lowell D. Streikers navn virker som en påfugl, og må fjernes.
Avsnitt kalt #Kritikk er en uønsket sjanger i wp-artikler. Avsnittet bør deles opp, slik at det som hører hjemme under #Historie (utbryterne) flyttes dit, mens det som gjelder #Teologi flytes dit. Avsnittet inneholder også to kildeløse avsnitt som enten må slettes, eller påføres referanser.
Avsnitt kalt I media er IMO heller ikke ønsket. Teksten i avsnittet kan helt uproblematisk flettes inn i en ordinær historieframstilling uten «i media»-koblingen.
Artikkelen har en grei liste over akademisk / objektiv / nøytral litteratur om BCC, men disse kildene er brukt i påfallende liten grad som referanser. Artikkelen vil vinne på at analytiske studier fra Lie og Moe brukes mer.
Geir Lies artikkel, som såvidtjegkanforsto er sentral ifht teologiavsnittet, har en død url, og artikkelen er heller ikke angitt med årstall eller hvilket tidsskrift den har stått i. (Mens jeg goglet etter den kom jeg forøvrig over en annen interessant artikkel av Steinar Moe; «Kristus åpenbart i kjød. Kristologien i Den kristelige menighet - Et bidrag til konfesjonskunnskap»)
I avsnittet #Teologi er det en del tilsynelatende nøkkelbegrep og -skrifter som fremdeles har røde lenker. (Og jeg er vanligvis ikke enig med de som mener at røde lenker er et uomgjengelig minus, men når det står i artikkelen at «Den mest sentrale egenpublikasjonen er Johan Oscar Smiths etterlatte brev», så roper det på en artikkel.
Bruken av bibelhenvisninger som ref er IMO ikke tilstrekkelig/naturlig/nødvendig, jfr «innblæst». Et annet sted står det at «Det er fremdeles mest vanlig at kvinnene har langt hår og mennene kort, ut ifra det Paulus skriver i 1. korinterne 11, 14–15.» Det er en utilstrekkelig forklaringsmodell; fordi den ikke svarer på de åpenbare oppfølgingsspørsmålene: Hvis det er slik, hvorfor gjelder ikke det i alle kristne kirkesamfunn; og når og hvorfor oppsto skikken?

Jeg håper at disse innvendingene oppleves som relevante, og at de kan være innfallsvinkler til videre arbeid med artikkelen. Mvh --M Haugen 22. jul 2011 kl. 07:58 (CEST)

Enig med M Haugens innvendinger og det må tas hensyn til det han tar opp. Til tross for helt sikkert gode intensjoner, synes artikkelen å mangle en avstand til stoffet. Eksemplet med bibelhenvisningen til 1. Kor. forteller kanskje mer om en teksttro forståelse og fortolkning av Bibelen, kanskje også et eksempel på at enkeltelementer/enkeltvers blir tatt ut av en sammenheng og tolket videre fra sin sammenheng i tid og rom? De fleste andre kristne henter ikke her inspirasjoner til hårsveisen, og hvorfor gjør de ikke det? Og aller helst, hvorfor gjør medlemmene av BCC det? Kanskje andre ikke finner det for å være det mest sentrale i dette brevet fra Paulus, som kanskje blir oppfattet for å handle mer om at vi må ta vare på hverandre? Skal dette (hårsveis med bibelhenvisning) først nevnes i et hele tatt, er det bare relevant fordi det forklarer noe utover de ytre faktorene.

Videre blir det litt pussig når det i billedteksten under bildet av forsiden av Bibelen at denne er BCCs fremste bok. Det gjelder vel alle kristne og er ikke noe spesielt for BCC. Det blir en selvfølgelighet. Det kunne stå noe om hvilke annen rolle den eventuelt har hos BCC som skille seg fra andre kristne,f eks en bokstavtro tolkning? Dette er heller heller ikke tydelig i brødteksten. Det vektlegges ellers i artikkelen at det var Smiths oppfatning av Bibelen som gjorde at han ikke følte seg hjemme i andre menigheter. Hva var denne oppfatningen egentlig? Det som står under avsnittet Teologi: «Brunstad Christian Church fremholder at de har sin basis i Det nye testamente, tror at Bibelen er Guds ord, og at de utover det grunnlaget ikke har noen lære. Grunnleggende i deres tro er troen på Jesus som Guds sønn, Den Hellige Ånd, syndenes forlatelse, dåpen og nattverden» kan skille seg nok mye fra f eks Den katolske kirke, som vektlegger tradisjonen sakramentene, (herunder transsubstansiasjonen) kirkelærere, apokryfer og skrifter produsert gjennom tidene, men hvordan dette skiller seg fra eksempelvis Pinsebevegelsen og den protestantiske verden forøvrig kommer ikke fram. Og det er vel BCCs raison d'être?

Er BCC en stiftelse? Det kan virke slik når det i avsnittet Organisasjon står at den ledes av et selvsupplerende styre. Videre finner jeg drøftelsen av om BCC er en sekt kanskje ikke så relevant og uheldig slik det står. Avsnittet synes å konkludere med at BCC ikke er en sekt, noe som kanskje også er en belastende karakteristikk. Slik det nå står, blir denne artikkelen en del av den debatten. Og der skal vel ikke våre artikler være?

Jeg savner en strammere framstilling av hva BCC er og hva som er særskilt ved den, jeg sitter igjen med at det blir mye fokus på enkeltpersoner og ledere. Artikkelen har noen gode anslag i så måte i siste avsnitt under overskriften Teologi. Dette avsnittet bør i det hele tatt utvides en god del, for å få forklart det som savnes. PaulVIF 22. jul 2011 kl. 11:05 (CEST)

Takk for konstruktive innspill fra begge to. Til tross for at jeg er en forherdet ateist, skal jeg se på artikkelen om igjen og prøve å rette opp det dere påpeker efter beste evne! Asav 22. jul 2011 kl. 12:41 (CEST)

Flott. «Forherdet ateist» hørtes nesten litt skummelt ut :). Har dessverre ikke muligheter til å gjøre noe idag, får snart gjester resten av dagen ... PaulVIF 22. jul 2011 kl. 14:45 (CEST)

Formuleringen "verdensomspennende", konkretisert med virksomhet i 65 land, noe som i sin tur dokumenteres med referanse til egne nettsider, bør egentlig betraktes som referanseløs og den synes dessuten noe overdreven. 91 26. jul 2011 kl. 12:25 (CEST)

Er vel kanskje bedre å bruke betegnelsen «internasjonal», eller? Eivind (d) 26. jul 2011 kl. 13:48 (CEST)

Etter at artikklen ble nominert 22.7. er det bare gjort få endringer med artikkelen. Jeg lurer på om nominatøren Asav har planer om videre utbedringer, eller om han er i dialog med andre bidragsytere for å løfte artikkelen? Mvh --M Haugen 1. aug 2011 kl. 12:27 (CEST)

Nei, den siste tiden har jeg – i liket med mange andre, skulle jeg tro – hatt for mye annet å tenke på. Jeg akter å se nærmere på saken, men kan ikke nøyaktig si når. Asav 1. aug 2011 kl. 19:09 (CEST)

Fremdeles ingen endringer i artikkelen på over 3 uker. Hvis ikke Asav kan antyde en tidsplan for utbedringene, så er det kanskje like greit å arkivere kandidaturet, og ta det frem igjen siden!? Mvh M Haugen 15. aug 2011 kl. 17:40 (CEST)

Jeg tror det kan være en greit å utsette det litt. Har tenkt til å bidra litt her selv, men ikke september, antakeligvis. Eivind (d) 15. aug 2011 kl. 17:43 (CEST)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den ikke oppnår godkjent status. M Haugen 15. aug 2011 kl. 21:17 (CEST)