Wikipedia:Kandidatsider/Alf Prøysen

Alf Prøysen

Dette er en av de mest leste artiklene våre, og jeg har skrevet den ut med AA-ambisjoner med tanke på at den kan være Ukens Artikkel i jubileumsuka i juli. Uansett har den så mye besøk at den burde ha vært gjennomarbeidet for lenge siden.

Noen ord om arbeidet: Jeg har forsøkt å skrive artikkelen i et enkelt språk, fordi jeg tror at dette er en av artiklene våre som har unge lesere; mange barneskoleelever har oppgaver om Prøysens liv og kunst. Dette hensynet til unge lesere gjør også at det er noen flere gjentagelser i artikkelen enn det ellers ville ha vært; jeg har sett for meg at noen bare leser de avsnittene som oppleves relevante for dem. Jeg har skummet gjennom mye av det som er skrevet om Prøysen, og har prøvd å synliggjøre et bredt kildetilfang gjennom referansene; det kan vel likevel hende at jeg har tatt noen enkeltopplysninger for gitt - og ikke lagt inn tilstrekkelige referanser. Jeg er glad for påpekninger om dette, og om alt annet.

Artikkelsuiten er ikke helt ferdig og gjennomarbeidet; jeg planlegger å utvide artiklene om Teskjekjerringa og Trost i taklampa i de kommende ukene. Særlig finnes det mye faglitteratur om Trosten, og det føles mer naturlig å bruke det i artikkelen om romanen, enn å skrive inn alt dét stoffet i biografien. M O Haugen (diskusjon) 15. mar. 2014 kl. 19:16 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 15. mar. 2014 kl. 19:16 (CET)
2. For mvh Kjersti L. (diskusjon) 15. mar. 2014 kl. 20:28 (CET)
3. For Haakon K (diskusjon) 19. mar. 2014 kl. 02:09 (CET)
4. For Grrahnbahr (diskusjon) 20. mar. 2014 kl. 00:37 (CET)
5. For Fin artikkel! Helge Høifødt (diskusjon) 20. mar. 2014 kl. 16:20 (CET)
6. For Vidariv (diskusjon) 20. mar. 2014 kl. 19:20 (CET)
7. For Bjoertvedt (diskusjon) 20. mar. 2014 kl. 21:04 (CET)
8. For Ser ut til å treffe essensen og hovedmålgruppen godt. Pent arbeid! Erik F. 21. mar. 2014 kl. 17:30 (CET)
9. For // Mvh Torfilm (diskusjon) 23. mar. 2014 kl. 22:11 (CET)
10. For --Jarle Vines (diskusjon) 23. mar. 2014 kl. 22:13 (CET)
11. For H@r@ld (diskusjon) 25. mar. 2014 kl. 20:54 (CET)
12. For --Finn Bjørklid (diskusjon) 26. mar. 2014 kl. 17:48 (CET) hyggelig å se så mange gode bilder i artikkelen
13. For − Sandip90 (diskusjon) 27. mar. 2014 kl. 21:22 (CET)
14. For − Ranværing (d) 28. mar. 2014 kl. 11:20 (CET)

Utmerket

1. Nøytral M O Haugen (diskusjon) 15. mar. 2014 kl. 19:16 (CET)
2. For Etter å ha lest den igjen kan jeg ikke se noen grunn til at denne ikke skal være utmerket. Helge Høifødt (diskusjon) 22. mar. 2014 kl. 10:46 (CET)
3. For − Ranværing (d) 28. mar. 2014 kl. 11:20 (CET)

Kommentarer

Dette ser grundig ut! Jeg har ikke lest den ennå, men merker meg skrivemåten «grammafon» i en av seksjonsoverskriftene. Jeg søkte i teksten for å se om det var noen prøysendialekt-årsak til skrivemåten, men fant ikke noe? Jeg søkte også etter Haukvik, uten å finne noe om ham. Det er kanskje relevant å ha med noe om ham & hans samling, selv om mye er levert til Prøysenhuset nå? Intervju med prøysensamleren Inge Haukvik mvh Kjersti L. (diskusjon) 15. mar. 2014 kl. 19:30 (CET)

Du store verden. Jeg har levd i den barnetro at det faktisk ble skrevet grammafon, muligens påvirket av egen indre østlandsdialekt. Nå er det rettet. Inge Haukviks samling kan jeg gjerne skrive inn noe om. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 15. mar. 2014 kl. 19:43 (CET)

God latter i stiftstaden! :D En person som kanskje kan nevnes, hvis det kan stå mer om samarbeid med andre. Det er nevnt i artikkelen om professor i matematisk statistikk, Arnljot Høyland, at han skrev melodien til «Julekveldsvise» (Nå har vi vaska gølvet …); men han og Alf skrev flere ting sammen. De var gode venner. Hvis du har tilgang til Atekst, finner du stoff om dette. Professor Høyland mente han kom til å bli husket lenger for denne melodien, enn for alt han hadde skrevet av matematikk-faglige artikler og bøker! mvh Kjersti L. (diskusjon) 15. mar. 2014 kl. 20:09 (CET)

Det er hyggelig å se en artikkel av dette kaliberet, som omhandler noe så norsk som Prøysen. Jeg har tillatt meg å legge inn noen kommentarer her (det er litt lengde og mengde, men tror Bruker:Orland takler det fint):

1. Det er brukt fornavn gjennom artikkelen, både på Prøysen og andre omtalte personer. Jeg vet ikke om det har med intensjonen om å ha en lettlest artikkel, men oppfatter det noe uleksikalsk. Han er ikke kongelig, og jeg har heller ikke sett hold for at kun fornavn er artistnavn eller lignende. I de tilfellene det måtte være forvekslingsfare i artikkelen hadde det kanskje vært bedre å bruke fullt navn? Jeg tror fint man kan bruke Prøysen, i en artikkel om Prøysen, selv om han byttet navn som voksen. Jeg mener språket er vel forenklet noen steder («Han ble begravet i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo» kontra «Prøysen er gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo»).
2. Fødenavn: Burde ikke dette framkomme i begynnelsen av ingressen, sammen med fødselsdato?
3. «var aktiv» står to ganger i innledningen. Går det an å omskrive den ene? Er flisespikkeri, men det framstår rart når man leser det.
4. Barndom og oppvekst: I beskrivelsen av hans navneendring levnes det et inntrykk av at Alf Prøysen var initiativtager i forhold til å bytte navn (det har med rekkefølgen det står oppsatt på). Jeg vet ikke om det kanskje var slik, men NBL (som forøvrig er svært subjektiv i beskrivelsen av Prøysen) skriver kun at han byttet navn det året.
5. Barndom og oppvekst: «Han kunne lese da han begynte på skolen, og var flink til å skrive og tegne. Men han var ikke flink i tresløyd og gym.» Foreslår å slå sammen setningene, og føye til hvem som mener at har var flink i noe og ikke flink i noe annet. («XX skriver i sin biografi at Prøysen var flink i...»/Prøysens karakterer, som er omtalt i XX, viser at Prøysen hadde gode ferdigheter i ... og var mindre god i ...».
6. Inline referanser: savnes i biografidelen («Livsskildring») for enkelte avsnitt, samt enkelte påstander.
7. Er enig med Haugen om at en artikkelserie om Prøysen har vært optimalt. Utgivelser lar seg kanskje plassere i en «diskografi»-artikkel etterhvert?

Asvnittet som tar for seg Prøysens ettermæle (savner et godt ord for Legacy) er meget bra. Grrahnbahr (diskusjon) 16. mar. 2014 kl. 16:30 (CET)

Takk for gode ord og grundig lesing. Jeg tillot meg å endre kulepunktene til nr, og skal svare på dem.

1. Jeg er i utgangspunktet enig i at etternavn er best. Jeg forsøker å veksle mellom «han» og «Prøysen» og «Alf Prøysen» for å unngå at det blir for stakkato, og jeg skal gå gjennom artikkelen på ny for å rette opp dette. Et par unntak riktignok; jeg synes det er unaturlig å omtale personer ved etternavn mens de er barn, og det er litt unaturlig å omtale ham som «Prøysen» før han tok navnet i 1938.
2. Jo, jeg kunne godt nevne fødenavn i ingressen; det er ingen stor sak. Jeg tror at det lå en tanke bak fra min side, noe sånt som dette: loven om faste etternavn ikke kom før i 1923, og at han før 1938 egentlig ikke hadde noe etternavn i vår forstand, bare et patronymikon.
3. Enig. Er rettet.
4. Ja, det er riktig at det var han selv som tok initiativ til navnebyttet. Dette er omtalt i flere av biografiene. I tillegg ligger det noe underforstått om dette i selve livshistorien hans: han ville endre seg selv og sine livsvilkår i disse årene; det var hans egen kamp, ikke foreldrenes. Jeg kan utdype dette i artikkelen om nødvendig.
5. Dette med hvilke skolefag han trivdes med og var flink i er et gjennomgående tema i alle biografiene, også i selvbiografien. Det å være flink i et fag er i mine øyne en forholdsvis objektiv tilstand - i tillegg til at han altså nevner det selv; jeg synes ikke det er nødvendig å knytte det til at det f.eks. var Røsbak som synes han var flink i tegning. Det er greit å slå sammen setninger, men jeg har som nevnt forsøkt å holde artikkelen på et lettlest nivå med flest mulig korte helsetninger.
6. Jeg skal føye til flere referanser i biografidelen. De fleste opplysningene som ikke har referanse i seksjonen #Barndom og oppvekst er likevel slike som gjengis i nesten alle biografiene om Prøysen.

Mvh --M O Haugen (diskusjon) 16. mar. 2014 kl. 22:09 (CET)

Jeg er litt usikker på denne artikkelen. Den er åpenbart skrevet for barn, og det er bra. Men det blir kanskje litt mye "noen", "mange", og "enkelte". Det gis riktignok kilder, men det kan kanskje bli litt vel diffust i teksten (og ingressen!). Kanskje bør det strammes opp på de stedene hvor teksten er i "slakkeste" laget. Bjoertvedt (diskusjon) 20. mar. 2014 kl. 21:05 (CET)

Det er et godt moment. Jeg mener at de fleste noen/flere/mange har dekning i kilder, men ser at det kan gå inflasjon i det. Jeg skal lese gjennom en gang til, for å vaske ut noen (eller flere) av de mange. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 22. mar. 2014 kl. 21:12 (CET)

Tanken om å skrive enkelt og lettfattelig er prisverdig. Det bør vi vel alltid. Du har sikkert rett når du tror mange barn og unge vil skrive om A.P., spesielt i jubileumsåret, men barn og unge kan tenkes å skrive om så mangt. Det er vanskelig å vite hvilke artikler som skal skrives ekstra lettfattelig for å nå akkurat denne målgruppen - som vel er like mangfoldig som ulike voksne målgrupper. Jeg synes ikke artikkelen er spesielt «barnslig», men reagerte på denne: «Da Alf var liten, het han Alf Olafsen, og «etternavnet» betød at han var sønnen til Olaf». Er det her, i Wikipedia, vi skal ta oss av denne form for opplæring av barn & unge? Jeg er bare usikker på om vi skal fokusere spesielt på barn og unge når det gjelder enkelte av artiklene. I så fall, hvilke? Lettfattelig og mest mulig leksikalsk, uansett hva man skriver om, er vel omtrent det jeg har lært av mentor Morten. Et spørsmål: Det står at han fikk en bestilling OM å skrive … Det så ikke helt godt ut, men hva skal man skrive? Bestilling PÅ? Det ble litt vanskelig når "å skrive" kom etterpå. Skrives om litt? Ellers: Når det står et par steder at han skrev revyviser, bør det kanskje klargjøres at det var tekstene han skrev, ikke musikken (når han da ikke gjorde det). mvh Kjersti L. (diskusjon) 23. mar. 2014 kl. 10:48 (CET)

Takk for observasjoner og innspill. Jeg har endret formuleringen «bestilling om». Kildene mine nyanserer såvidt jeg kan se ikke hvorvidt han bare skrev tekst eller også melodi til revyvisene. Når det gjelder hvor forklarende en tekst skal være, så har jeg gått litt lenger her enn i andre artikler jeg har skrevet. Jeg har gjort det tre steder; om patronymikon (som jeg nå har flyttet inn i fotnote), om bifili og om verdien av 20 kr i 1938. Jeg ser at det er diskutabelt for et leksikon om man skal legge inn slike forklaringer i stedet for å stole på at det er allmennkunnskap, eller at det må læres i en annen sammenheng. Merk at Alfs far het Olaf Andreassen, slik at Alf Olafsen faktisk er et ekte patronymikon; såvidt jeg kan huske er det en av de svært få 1900-tallstilfellene jeg har vært borti her i Wikipediabiografier. Det kan kanskje være en berettigelse for å nevne det særskilt. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 23. mar. 2014 kl. 11:04 (CET)

Jeg reagerte litt negativt på språket i artikkelen da jeg leste den og hadde tenkt å kommentere det her, men så jo da årsaken til dette og hvilke valg som er gjort. Jeg er ikke sikker på om jeg er enig i den vurderingen, men bøyer meg for dette dersom dere andre vil ha det slik. Vi bør ha litt raushet for ulik språkføring. Jeg vet heller ikke hvilken aldersgruppen den egentlig treffer. Men jeg tenker det blir vanskelige vurderinger om man skal tilpasse språket etter antatt lesergruppe. Dette gjelder både det språklige og at noe blir litt overforklart, som patronymikon (ref Einar Gerhardsen) og bifil. Jeg tenker at det er dette vi har lenking til, slik at vi slipper å bruke plass på slike for temaet utenforliggende forklaringer. Denne artikkelen har litt ukebladspråk og er litt essayistisk i formen, og kan, dersom man er litt streng, framstå som litt useriøs og pratete. PaulVIF (diskusjon) 23. mar. 2014 kl. 11:30 (CET)

Er ikke kandidatperioden over forlengst? mvh Kjersti L. (diskusjon) 26. mar. 2014 kl. 13:54 (CET)

Jo, i forhold til en 1-ukes AA-vurdering så er vi på overtid. Det har imidlertid også kommet en stemme for UA. Jeg synes en enkeltstemme er i minste laget til å avgjøre hvorvidt den innfrir UA-krav, og er jo dertil høyst inhabil her, men tenkte at den kunne få stå to uker på prøve. Og så får noen andre enn meg avgjøre hvor mange stemmer som kreves for UA-status. For min egen del er jeg usikker på om den innfrir kravene til UA, men jeg ser heller ikke hva jeg evt kunne hatt mer av. Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. mar. 2014 kl. 15:25 (CET)

Jeg lurte på om det var årsaken. Det er ikke alltid lett å skille AA/UA, synes jeg, men både du og andre har vel hatt AA-er på dette gode nivået. Det er kommet noen innvendinger ovenfor som kanskje gjør at det er en AA, men jeg er usikker. mvh Kjersti L. (diskusjon) 26. mar. 2014 kl. 17:36 (CET)

Da har jeg teksten grundig frem til «Tema og budskap». Leser derfra senere. Jeg har ikke gått inn i artikkelen og endret. Lettere for meg akkurat nå å samle alt her. Noen av kommentarene er relatert til dine tanker om å skrive forståelig for barn og ungdom. Det er enkelte setninger jeg er i tvil om; hvor godt forståelige de er for dagens ung. Disse kommentarene merker jeg (b&u). Jeg vet jeg er fæl til å legge inn referanser. Her savner jeg noen:

• Informasjonen om at han ikke kunne begynne på SHKS fordi han «ikke fikk støtte til det av hjemkommunen». (b&u)
• Plutselig veldig detaljert om hvor han jobbet når i 1939, etter at de tidligere gårdene bare er ramset opp. Nødvendig?
• Mens han GIKK som ungdom … HADDE HAN VÆRT … HADDE SKREVET … Litt rare verbtider sammen
• «få dikt i blad», som å høre Prøysen, men er det helt godt?
• Kjendis - internlenke
• «Det året je va sjenni» - Referanse?
• Informasjonen om at han gikk til NRK-huset - Referanse?
• Info om mye diskusjon om det var best å bo i byen eller på landet. - Referanse?
• Ti tillegg til å synge sangene sine sjøl, … dropp "også" etter komma
• Du kan vel ta med lenke til de fine visebøkene han skrev med Egner, Gjelseth og Siem?
• Båre Axelsson og Cranner er UNGE i samme setnig. Nok med svenske på Axelsson?
• "har det blitt laget 6 nye bøker med lørdasstubber" - stubber som ikke tidligere er publisert?
• "De hugguskakke" - forklare i fotnote?
• Seksjonen "Viser, vers og grammofon": Parentesene etter sangtitlene i første avsnitt (b&u)?
• "Han var vel kjent med" kan bety to ting, han var vel det - eller han var godt kjent med. Endre?
• livshavari (b&u)
• "Torhild Viken den første og siste visesamlinga" - her mangler noe
• "Mange av sangene er skrevet med kort frist - Referanse?
• Olrog og Prøysen og avtale om å bruke tekster fritt - Referanse?
• "konkret" Hedmarksmiljø (b&u)
• Sirkus Mikkelikski - samle informasjon om at stykket er basert på figurer fra barnesangene og laget med utgangspunkt i sanger fra Barnetimen?
• "Rammefortellingen" (b&u)
• Trykkleif: "De meste av barnelittereturen hans …"
• "Åpningsformel" (b&u)

Gleder meg til å lese videre! mvh Kjersti L. (diskusjon) 26. mar. 2014 kl. 18:34 (CET)

• sjøljustisen (b&u)
• Steinrøysa neri bakken - minnestedet - skrive litt mer i artikkelen om den?
• Prøysens Venner - litt mer om hva som er formålet? Det er kanskje bare utgivelsene du nevner?
• "denne prisen fikk han vite om den siste dagen han levde" - Referanse?
• posthumt (b&u)
• Bedre at han ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame, enn at han ble innvalgt?
• Noen GA UT og noen UTGA album med hans musikk. Språklig variasjon - eller inkonsekvens?
• Setningen "I tillegg til de teaterstykkene Prøysen selv skrev …" er lang - og er litt uryddig grammatikalsk. Kanskje er det bare "selv" som gjør det; når "mange teater" i neste omgang er subjekt.
• "En bok som kom i spesielt stort opplag var Alf Prøysen, et portrett i tekst og bilder" Når? Årstall i parentes?
• I omtalen av tema-utvalg av Prøysens sanger og fortellinger brukes "er" og "var" illustrert om hverandre. Jeg ser ikke helt logikken.
• "Etterpå har MAN funnet fram sanger av Alf Prøysen som DE tror kan tolkes …" Ikke helt godt, vel? Skrives om?
• Jeg gjorde om "Referanser" til "Referanser og fotnoter", ettersom det er litt av begge deler her.
• Hvis avsnittet "Bøker om Alf Prøysen" er artikkelens litteratur-seksjon, dvs at alle disse er kilder til informasjon i artikkelen, kan kanskje det stå, eller kommer det godt nok frem i referanseseksjonen, så det blir en unødig tilleggsinformasjon? Usikker. mvh Kjersti L. (diskusjon) 29. mar. 2014 kl. 13:10 (CET)

Ang. litteraturseksjonen: Jeg vet vi er uenige om hvordan forfatternavn skrives (invertert eller ikke), Morten, når listen sorteres etter etternavn. Jeg ser at denne listen er ordnet kronologisk. Synes du ikke det blir litt uoversiktelig å sortere etter et element som av og til står langt inne i referansen? Selvsagt ikke noe som skal vurderes endret i denne omfattende litteraturlisten, men jeg synes det skal gode grunner til å gjøre det på denne måten. Det går ikke alltid like fort å komme seg fra "Referanser..." til "Bøker om …" da, hvis man ønsker det. mvh Kjersti L. (diskusjon) 29. mar. 2014 kl. 15:39 (CET)

Da har jeg etter beste evne forsøkt å følge opp innspillene dine, Kjersti. Noen motforestillinger og svar nedenfor

• Hjemkommunen er endret (men jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette enklere uten å fortelle hele historien om hvordan livet i Norge var før Lånekassa).
• Mht gårdsnavn er det en uttømmende liste for årene hjemme i Ringsaker, i forhold til kilden, mens det for de to årene 1939-41 bare nevnes to bygder han arbeidet i. Det kan godt hende det er overdetaljert å navngi siste i Ringsaker og første i Akershus eksplisitt?
• «I byen eller på landet» er en forholdsvis forenklet gjenfortelling av den store diskusjonen om Flukten fra landsbygda, men i tråd med diskusjonene ovenfor: hvor langt skal vi gå i å skrive inn slik utenforstoff i leksikonbiografien?
• Et par steder er det ting som går igjen i flere av bøkene om ham (som «skrevet med kort frist»), men fordi jeg ikke fant igjen kilden nå, tok jeg det ut.

Spørsmålet om formen på litteraturlista har vært diskutert før. Jeg synes at den kronologiske formen er best egnet for å synliggjøre forskningshistorikken. Det er f.eks. påfallende hvor lite forskning det ble gjort på Prøysen de første 25 årene etter hans død. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. mar. 2014 kl. 18:15 (CET)

To forslag til tydeliggjøring av litteraturlista (i tråd med tanken om å skrive enkelt og lettfattelig): I teksten over punktlista, der det står at den er ordnet kronologisk, kan det godt stå hvorfor, slik du skrev i ditt svar til meg. I selve lista foreslår jeg at den brytes opp med tidsspenn, f.eks. slik:

1972–1989:

• fornavn etternavn tittel osv
• og en til

1990–1994:

• osv

Det er ganske mange titler, og disse to endringene ville kanskje gjøre det hele mer oversiktlig? mvh Kjersti L. (diskusjon) 29. mar. 2014 kl. 19:44 (CET)

Kriterier

Kan noen legge en lenke her til gjeldende kriterier for anbefalte og utmerkede artikler? Jeg finner mange forslag og diskusjoner fra 2005/-06, men er usikker på hva som faktisk gjelder. Jeg synes ofte jeg ser AA-er som jeg synes imponerer opp mot hva jeg tror er UA-er, og vil gjerne ha en påminnelse. mvh Kjersti L. (diskusjon) 28. mar. 2014 kl. 13:42 (CET)

De rent formelle kriteriene finnes her. Mitt inhabile råd for å vurdere om noe er UA-nivå er blant annet de følgende kontrollspørsmålene: Er det noen sider ved emnet som ikke er behandlet? Er det noen perspektiv eller ståsted i forskningen/kildene som ikke er gjengitt i behørig grad? Er detaljnivået for lavt?

I denne artikkelen mener jeg at den største svakheten er at litteraturhistorikernes tolkninger av Trost i taklampa ennå ikke er skrevet inn i artikkelen der, med et sammendrag hit. I tillegg er det en svakhet at artikkelen er ensidig mest opptatt av forfatteren Prøysen på bekostning av musikeren/artisten Prøysen (sammenlign med vinklingen her i Norsk pop- og rockleksikon). Og dette at den er skrevet i et barnsligere språk kan også skape usikkerhet. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. mar. 2014 kl. 18:15 (CET)

For sent?

Jeg har vært opptatt - og har ikke kunnet skrive inn noe her i helgen. Er det for sent å stemme på UA nå? Det har skjedd mye med artikkelen siden kandidatperioden startet. Hvis det ikke er for sent, vil jeg foreslå at alle andre som også stemte for AA: Grrahnbahr, Vidariv, Bjoertvedt, Erik F., Torfilm, Jarle Vines, H@r@ld, Finn Bjørklid, Sandip90, Haakon K går inn og tar en ny vurdering. Jeg ønsker ikke å starte en ny debatt eller kandidatperiode, men slik artikkelen fremstår i dag, stemmer jeg gjerne for UA (det gjelder opptil flere AA-er, men UA skal vel henge ekstra høyt). mvh Kjersti L. (diskusjon) 31. mar. 2014 kl. 10:34 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 30. mar. 2014 kl. 21:45 (CEST)

---