Waterlandsk er en nederlandsk dialekt som snakkes i den nederlandske regionen Waterland, et område mellom Zaanstreek og IJ. Dialekten er i slekt med andre noord-hollandske dialekter som zaansk og vestfrisisk.

Dialektene som regnes til waterlandsk ble nøye beskrevet av lingvisten Jac. van Ginneken i boken Drie Waterlandse dialecten (utgitt i 1954, Alphen a.d.Rijn av Publ. St. Bevolkingsonderz. Zuiderzeepolders). I disse to bindene beskrives markensk, volendamsk og monnickendams dialekt. Den siste var utgangspunktet for den «vanlige» waterlandske dialekten.

Takket være en strøm av innflyttere fra Amsterdam har spesielt dialekten i Purmerend blitt satt under meget sterkt press, det antas at denne dialekten vil komme til å forsvinne mens amsterdamsk vil overta dens plass.

En variant av waterlandsk er volendamsk, som kun snakkes i landsbyen Volendam og der er det vanlige dagligspråket. Volendamsk skiller seg på flere punkter fra de andre dialektene, noe som har ulike årsaker. Volendam er en katolsk fiskerlandsby midt i et ellers protestantsk område, og dermed et unntak. Landsbyen lå avsondret fra andre landsbyer og dens økonomi var avhengig av fisket og Zuiderzee, og ikke av Waterland. Dette var faktorer som gjorde at dialekten kunne utvikle seg uavhengig av waterlandsk generelt. I det 19. århundre flyttet mange «schokkers» (beboere fra Schokland) til Volendam fordi deres egen øy ble evakuert. Schokkersk, dialekten deres, har påvirket volendamsk, og demed vært med på å sørge for at volendamsk utviklet seg annerledes enn waterlandsk.