Åpne hovedmenyen
Walter Lord
Født8. oktober 1917[1][2][3][4]
Baltimore
Død19. mai 2002[1][5][2][3] (84 år)
Manhattan
Gravlagt Green Mount Cemetery
Utdannet ved Princeton University, Yale Law School
Beskjeftigelse Dramatiker, dikter
Nasjonalitet USA
SpråkEngelsk
SjangerHistorie, sakprosa

John Walter Lord jr. (født 8. oktober 1917, død 19. mai 2002) var en amerikansk forfatter, kjent for sine faktabaserte sakprosabøker, særskilt A Night to Remember (1955), som tok for seg RMS «Titanic»s forlis, og ble betraktet som den endelige kilden om passasjerskipets skjebne. Han intervjuet mange av de overlevende om ulykken, og han forfattet deretter en oppfølger i 1968, The Night Lives On, grunnet bokens popularitet og etter at vraket av «Titanic» ble funnet.

Liv og virkeRediger

Tidlig livRediger

Lord ble født i Baltimore, Maryland som sønn av John Walterhouse Lord og Henrietta (født Hoffman) i 1917. Hans far, som var advokat, døde da Lord var bare tre år gammel. Lords bestefar, Richard Curzon Hoffman, var president i Baltimore Steam Packet Line («Old Bay Line»), et dampskipselskap på 1890-tallet.[6]

I juli 1926, i en alder av ni år, reiste Lord over Atlanterhavet, fra New York til Southampton og Cherbourg, på RMS «Olympic»,«Titanic»s søsterskip.[7] Etter videregående skole i Baltimore studerte han historie ved Universitetet i Princeton og ble uteksaminert i 1939.[8] Lord ble deretter immatrikulert ved Yale Law School, men avbrøt studiene for å slutte seg til den amerikanske hæren etter angrepet på Pearl Harbor i 1941. Under den andre verdenskrig ble han i 1942 utplassert ved etterretningsbyrået Office of Strategic Services (OSS) i London og senere i Paris som en «kodeknekker». Han ble ved byrået til krigen sluttet i 1945. Etterpå vendte Lord tilbake til Yale, hvor han tok en juridisk embetseksamen.[8]

KarriereRediger

Lord skrev, eller redigerte og kommenterte, elleve bestselgende bøker[9] i så ulike emner som om angrepet på Pearl Harbor (Day of Infamy, 1957), slaget ved Midway (Incredible Victory, 1967), slaget ved Alamo (A Time to Stand, 1961), slaget ved Baltimore i 1814 (The Dawn's Early Light,1972), utforskingen av Arktis (Peary to the Pole, 1963), USA i tiden før den første verdenskrig (The Good Years, 1960), om de allierte etterretningsarbeid i Coastwatchers i Stillehavet (Lonely Vigil, 1977), og om borgerrettsbevegelsen i USA (The Past That Would Not Die, 1965)[10]

Kort tid etter å ha begynt å arbeide som tekstforfatter for reklamebyrået J. Walter Thompson i New York City utga Lord boken The Fremantle Diary, redigert og kommentert fra dagbøkene til Arthur Fremantle, en britiske offiser og sympatisør med de konfødererte (sørstatene under den amerikanske borgerkrigen), og som turnerte i sørstatene i tre måneder i 1863. Det ble en mild, men overraskende boksuksess i 1954 mens han samtidig var i ferd med å fullføre A Night to Remember, boken om «Titanic»s forlis.

A Night to Remember ble en bestselger i 1955 og boken ble filmatisert til en populær britisk film av samme tittel i 1958, på norsk titulert som Titanics undergang. Lord var rådgiver for filmen. For boken hadde Lord sporet opp og intervjuet 63 overlevende fra «Titanic»s forlis, og skrev en dramatisk fortelling som utfoldet seg minutt-for-minutt om oseandamperen som forliste under sin jomfrutur.[8] Hans kunnskap om katastrofen fikk betydelig anerkjennelse, og han holdt jevnlig foredrag ved Titanics historiske samfunn. I sine siste år skrev Lord ytterligere en bok «Titanic» titulert The Night Lives On: Thoughts, Theories and Revelations about the Titanic,[11] utgitt i 1986. I det neste tiåret fungerte Lord som konsulent til filmregissør James Cameron under hans arbeid med å filme Titanic (1997). Den oppfølgende dokumentarfilmen til Camerons dramafilm, Ghosts of the Abyss (2003), ble også en Lords bidrag behørig markert.[12][13]

DødRediger

 
Lords grav ved gravlunden Green Mount Cemetary

Lord var ungkar hele sitt liv. Han døde i en alder av 84 år den 19. mai 2002 i sitt hjem på Manhattan etter en lang kamp mot Parkinsons sykdom.[8] Historikeren David McCullough uttalte ved hans død at «Han var en av de mest sjenerøse og godhjertede mennesker jeg noen sinne har kjent, og når jeg hadde stjerner i øynene og ønsket å bli forfatter, var han en stor hjelp. Jeg vil alltid stå i gjeld til ham.»[8]

Lord er gravlagt familien på morssidens sted ved den historiske gravlunden Green Mount Cemetery i Baltimore. Hans grav er markert ved en marmorbenk som lister titlene på hans bøker.

BiografiRediger

I 2009 redigerte og utga Jenny Lawrence biografien The Way It Was: Walter Lord on His Life and Books. På slutten av 1980-tallet hadde Lawrence spilt inn timer med intervjuer som hun hadde gjort med Lord hvor han diskuterte sitt forfatterskap og liv. Etter kapitlene om hans første år i Baltimore og opp til hans tid i etterretningsbyrået OSS i London og Paris, er hvert kapittel viet til hans forskning og skrivingen av hver bok.[14]

BibliografiRediger

Lord utga 12 historiske verker:[15][16]

  • The Fremantle Diary (1954) (red.)
  • A Night to Remember (1955)
  • Day of Infamy (1957)
  • The Good Years (1960)
  • A Time to Stand (1961)
  • Peary and The Pole (1963)
  • The Past That Would Not Die (1965)
  • Incredible Victory (1967)
  • The Dawn's Early Light (1972)
  • Londly Vigil (1977)
  • The Miracle in Dunkirk (1982)
  • The Night Lives On: Thoughts , Theories and Relevations about the Titanic (1986) [8]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Walter Lord Jr, biography/Walter-Lord-Jr
  2. ^ a b Babelio, 9. okt. 2017, Walter Lord, 51693
  3. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Walter Lord, 7025992
  4. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Walter Lord, w6r50qnk
  5. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12441070c
  6. ^ Brown, Alexander Crosby (1961): Steam Packets on the Chesapeake. Cambridge, Maryland: Cornell Maritime Press. LCCN 61012580.
  7. ^ «Walter Lord Memories of the Olympic» Arkivert 19. april 2013 hos Wayback Machine., Titanic Historical Society, Inc.
  8. ^ a b c d e f Rasmussen, Frederick N. (21. mai 2002): «Baltimore-born author dies, wrote classic Titanic book», The Baltimore Sun.
  9. ^ Lord redigerte og kommenterte, men skrev ikke The Fremantle Diary (1954).
  10. ^ Lord, Walter (juni 1965): The Past That Would Not Die. Harpercollins. ISBN 978-0-06-012700-8.
  11. ^ Lord, Walter (1986): The Night Lives On: Thoughts, Theories and Revelations about the Titanic. London: Penguin. ISBN 0-14-027900-8.
  12. ^ «Consultants and Historians», Titanichg.com
  13. ^ Ghosts of the Abyss, Educator's Guide, Walden.com
  14. ^ Lawrence, Jenny, red. (juli 2009): The Way It Was: Walter Lord on His Life and Books, The Titanic Historical Society, Inc. Ubuildabook. ISBN 978-0-615-25973-4.
  15. ^ «Walter Lord» Arkivert 3. januar 2016 hos Wayback Machine., Titanic Historical Society, Inc.
  16. ^ «Mathey College – Walter Lord Society», Princeton.edu.

LitteraturRediger

  • Lawrence, Jenny, red. (juli 2009): The Way It Was: Walter Lord on His Life and Books, The Titanic Historical Society, Inc. Ubuildabook. ISBN 978-0-615-25973-4.
  • Krebs, Albin & Pyle, Richard (2002): «A Tribute to Walter Lord», The Titanic Historical Society. Arkivert fra originalen den 15. juli 2002.

Eksterne lenkerRediger