Vor Frue kirke (Nyborg)

kirke i Nyborg, Danmark
For andre kirker med samme navn, se Vår Frue kirke .

Vor Frue kirke i Nyborg, på Fyn i Danmark, er en kirke bygget i årene 1388-1428.

Vor Frue kirke (Nyborg)
Vor Frue Kirke sett fra øst
OmrådeNyborg kommune
PlasseringNyborg
BispedømmeFyens stift
Beliggenhet
Kart
Vor Frue kirke
55°18′41″N 10°47′35″Ø
Skipet i Vor Frue Kirke

Historie rediger

Nyborg kirke ble innviet til jomfru Maria første pinsedag i 1428 av biskop Navne Jensen Krigebusk. Den eldste del av kirken er de fire vestlige fag, som i begynnelsen av 1400-tallet var avsluttet mot øst av en nord-syd-gående mur. Omkring reformasjonen var det oppført tre sammenbygde kapeller med felles tak på kirkens sydside, og Christian III utvidet kirken på 1550-tallet med et ekstra sideskip mot nord i kirkens fulle lengde. Det store vesttårn og det mindre østtårn sto ferdige ca. 1600. Til det store tårn skjenket Frederik II kvadersten fra de nedlagte Gammelkirke og Hjulby kirke. Frem til 1870 fremsto Vor Frue Kirke som en fem-skipet kirke, hvoretter store deler av sideskipene ble revet ned.

Inventar rediger

 
Detalj fra korbuekrusifiks med lidende Kristus
 
Detalj fra renessansedøpefontens øverste del, himmelen

Kirkens opprinnelige korbuekrusifiks er sterkt lidelsesbetonet, som skikk og bruk var i gotisk stil. Korsets bladornamenter viser korset som livets tre. I medaljongene ses kobberslangen, Isaks ofring, Absalons død og syndefallet.

Prekestolen er utført i 1653 av Anders Mortensen, og er et barokt mesterstykke hvor samspillet mellom de mange elementer og ornamenteringer arbeider sammen på å gi stolen liv. Selve oppgangen til prekestolen er trolig av eldre dato, og stammer fra Nyborg slotts nedlagte kirke. Den ble omkring 1600 skjenket av Karen Skram, hvis familievåpen i form av en halv enhjørning, ses på døren til oppgangen.

Foruten en romansk døpefont i granitt med hjørnehoder, har kirken også en renessansefont med himmel i tre. Den ble i 1585 gitt av borgermester Peder Jensen Skriver og hustru Johanne Knudsdatter, hvis bumerker og navnetrekk ses i to av feltene. Fontens to deler er åttekantede med bosserte arkader og voluminøse karyatider. Den øverste delen har trolig vært til å heise opp og ned.

Blant inventaret finnes også en sirlig dekorert gitterport fra 1649, smidd av Christian IVs kunstsmed Caspar Fincke. Hans bumerke i form av en hammer og en nøkkel lagt i kors, ses i et av feltene. Opprinnelig var porten en inngangsdør til adelskvinnen Karen Krabbe og hennes nære families gravkapell. Det tilhørende epitafium med navn og adskillige våpenmerker befinner seg i det søndre tverrskip, bak en lysglobe fra nyere tid.

Kirkens hovedorgel er bygget i 1973 av orgelbygger Poul-Gerhard Andersen. Fire av registrene er overflyttet fra et tidligere Demantorgel fra 1834, og tre andre registre stammer trolig fra kirkens første orgel, bygget av den flamske orgelbygger Hans Brebus, som virket under både Frederik II og hans etterfølger.

I 2005 ble kirkens indre renovert med kalkning, bemaling av benker og nytt stoffbetrekk. Det er ca. 700 sitteplasser.

Eksterne lenker rediger