Åpne hovedmenyen

Volvefeltet er et oljefelt i Nordsjøen, oppdaget i 1993 og nedstengt i 2016. Deltakerne i utvinningstillatelse 046 tiltrådte operatøren Statoils (nå Equinor) drivverdighetserklæring og besluttet innlevering av plan for utbygging og drift (PUD) for Volve den 15. februar 2005, videre godkjent av Oljedirektoratet i 2005. Formell fjerning og stengning vil ferdigstilles i løpet av 2018.

Volve ble utviklet mens oljeprisen var lav, og et utradisjonelt konsept ble valgt for å hente ut ressursene på en enkel og lønnsom måte.

FeltutviklingsplanRediger

Volve er i hovedsak et oljefelt, men har også noe gass. Det ligger ca fem kilometer nord for Sleipner Øst feltet og ble påvist i 1993. Havdypet er ca 80m i blokken 15/9. Feltet ble bygget ut med en innleid, oppjekkbar plattform («Mærsk Inspirer»[1]) med bolig-, bore- og prosessfasiliteter, som ble knyttet til en innleid, flytende lagerinnretning (FSO) («Navion Saga»). Oljen ble etter prosessering ført gjennom en 2,5 km 8 tommers fleksibel rørledning til Navion Saga for lagring og påfølgende transport med skytteltankere. Skytteltankerne lå ca 90 m fra Navion Saga. Gassen ble transportert gjennom en 5,5 km 7,4 tommers rørledning til eksisterende havbunns-ramme SLD på Sleipner Øst og videre derfra i eksisterende rørledning til Sleipner A for videre prosessering og transport. Det innebar at produksjonen fra Sleipner Øst kunne bli redusert for å kunne ta produksjonen fra Volve.

Boring av brønner startet i mai 2007, med produksjonsstart i februar 2008. Antatt produksjonstid var da fra tre til fem år. Utvinnbare ressurser knyttet til utbyggingen, ble anslått av operatøren til 11,4 millioner Sm³ olje og 1,5 millioner Sm³ gass. Det ble også identifisert et potensial for tilleggsreserver, som igjen kunne medføre en utvidet og forlenget produksjon. Feltet skulle stenges ned når driften ga negativ kontantstrøm.

Statoil valgte et driftskonsept som innebar klassing i åpen sjø for Mærsk Inspirer.

Boring og brønnRediger

Det ble brukt den oppjekkbare plattformen Mærsk Inspirer. Innretningen var nybygget like før den ble tatt i bruk på Volve, og ble i september 2006 tatt inn til Haugesund for nødvendige utstyrsinstallasjoner og modifikasjoner før boring og produksjon på Volve. Boreaktivitetene var ferdig andre kvartal 2008.

Basis brønnløsning omfattet totalt åtte brønner, hvorav tre produksjonsbrønner, tre vanninjeksjonsbrønner og to vannproduksjonsbrønner fra Utsiraformasjonen. Vannproduksjonsbrønnene hadde nedihulls løftepumper for å forsyne vanninjeksjonssystemet. Produksjonsbrønnene bli utstyrt for gassløft. Løsningen ble dimensjonert ut fra reservegrunnlag, dreneringseffektivitet, planlagt produksjonsnivå og vanninjeksjonsbehov. Mulige tilleggsressurser ble imidlertid identifisert innen borerekkevidde fra Mærsk Inspirer, og det var blant annet på bakgrunn av dette tilrettelagt for å kunne ha opptil 13 (kanskje 15) brønner på innretningen.

Brønnene ble boret gjennom en enkel bunnramme med 3 X 5 brønnslisser. Brønnene ble planlagt utbygd med et todelt brønnhodesystem hvor vekten av foringsrør ble hengt av via rammen på havbunnen. Under boring ble det planlagt å bruke et 30 tommer stigerør for 26 tommer hull, og en 20 tommer foringsrørforlengelse med brønnhode for utblåsingssikringen, som ville fungere som borestigerør for påfølgende boring til installering av 9 5/8 tommer foring og 7 tommer forlengelsesrør. Et 10 3/4 tommer foringsrør ble tilbakekoblet fra det indre foringsrøret fra sjøbunn til overflaten, og hengt av i brønnhodet på overflaten. 6 3/8 tommer juletrær ble planlagt brukt. For vannproduksjonsbrønnene skulle det benyttes enklere og slankere brønndesign med noe mindre strømningshoder på overflaten. Løsningen med todelt brønnhode kunne innebære en annerledes tilnærming med hensyn til brønnintegritet, i tillegg til mange relativt ubeskyttede brønner og stigerør fra havbunn til innretning. Arrangementet innebar også tekniske utfordringer ved gassløft og mulig intensjon om kaksinjeksjon.

Produksjonsbrønnene hadde noe større kompleksitet ved gassløftarrangement (som kunne bidra til å øke anslag for utvinnbar olje fra 10,0 mill. Sm³ til 11,4 mill. Sm³) samt nedihulls trykk- og temperaturmålere samt kjemikalielinje til dypt injeksjonspunkt for asfalten-utfellingshemmer.

Grunnet relativt kortvarig utvinningsperiode på Volve ble det antatte behovet for brønnintervensjon anslått lavt. I produksjonsstrategien ble det ikke lagt opp til planlagt intervensjon.

ProduksjonssystemetRediger

Prosessanlegget på Mærsk Inspirer var nytt. Prosessanlegget med tilhørende støtteanlegg benyttet velkjent teknologi. Anlegget bestod av en separasjonsdel og en gasskompresjonsdel. Driftsparametrene var normale for denne type anlegg. Designlevetid var ti år, mens driftsperioden var antatt å være minst tre år. Designkapasitet for oljeproduksjon 9000 Sm3/d og for gass var kapasiteten 1,5 mill. Sm³/d.

Produsert vann (når dette oppstod) ville bli reinjisert i reservoaret sammen med vann fra denne formasjonen. En forventet ikke hydratproblemer under normal drift. Ved produksjonsstans forventet en hydrater, og det ble utarbeidet en hydrat-håndteringsfilosofi for dette. Det ble injisert kjemikalier i brønnstrømmen.

Det ble brukt en fakkel med pilotflamme, og ikke det vanlige systemet med resirkulering av fakkelgass.

Konstruksjoner og maritime systemerRediger

Plattformen var dimensjonert med en hundreårsbølge på 27,5 m og en titusenårsbølge på 33,5 m som basisverdi for prosjektet. Det tilsvarer en signifikant bølgehøyde på om lag 14,5 m. Mærsk Inspirer ble jekket opp til 27 m, og det var da lagt inn en rimelig margin mot bølge på dekk.

Sjøbunnen i hele området består øverst av om lag 10 m svært fast sand. Den er svakt siltig med tilfeldige innslag av skjell og fragmenter, og tilfeldige innslag av organisk materiale. Under er det faste leirlag. Jorda var idéell for både sugeanker til Navion Saga og for fundamentering av Mærsk Inspirer. Fundamentene måtte tilpasses den svært faste sanden, for å unngå problemer med installeringen.

Lagerskipet ble koblet til den fleksible rørledningen via en STL-bøye levert av APL. Den var forankret til havbunnen med ankerliner påkoblet transpondere og hadde opptak av stigerør fra samme sted. Hurtigfrakobling ved behov. Denne løsningen innebærer at det ikke er begrensinger i retninger som innretningen kan dreie i forhold til været.

DriftsorganisasjonRediger

Landorganisasjonen for Volve var lokalisert i Bergen, med operative støttefunksjoner som helikopterbase og forsyningsbase i Dusavik. Drift og vedlikehold av produksjonsinnretningen ble utført av Maersk Drilling Norge, som eier og drev anlegget på vegne av Statoil som operatør for utvinningstillatelsen. Drift og vedlikehold av Navion Saga ble initielt utført av OSM Offshore, senere overtatt av Teekay, mens eierskapet lå hos Teekay.

ReferanserRediger

  1. ^ «Maersk Drilling». Besøkt 18. juni 2018.