Vladimir Georgievitsj Sorokin (russisk: Владимир Георгиевич Сорокин, født 7. oktober 1955 i landsbyen Bykovo utenfor Moskva) er en russisk forfatter og manusforfatter. I sovjetperioden kunne han ikke publiseres i hjemlandet og han debuterte derfor i Paris i 1985. Etter Sovjetunionens sammenbrudd har han oppnådd status som en av Russlands mest omdiskuterte forfattere.

Vladimir Sorokin
Født7. aug. 1955[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (68 år)
Bykovo, Moscow Oblast (Ramensky District)[5]
BeskjeftigelseDramatiker, skribent, manusforfatter, librettist, science fiction-forfatter, kunstmaler, billedkunstner Rediger på Wikidata
Utdannet vedGrubkin-universitetet for olje og gass
NasjonalitetSovjetunionen (–1991)
Russland (1991–)[6]
Medlem avDeutsche Akademie für Sprache und Dichtung
Russian PEN Center (–2017)[7]
Utmerkelser
6 oppføringer
Hörspielpreis der Akademie der Künste (1996) (for: Hochzeitsreise)
Andrej Belyj-prisen (2001)
Gorkij-prisen (2010) (for: Ice)
NOS (2010) (for: The Blizzard)[8]
Premio Gregor von Rezzori (2015) (for: Day of the Oprichnik)
NOS (2017) (for: Manaraga)[9]

Sorokins liv rediger

Sorokin utdannet seg til ingeniør ved Moskvas olje- og gassinstitutt (1977). I 1970-årene var han en del av det avantgardistiske konseptualistmiljøet i Moskva og befattet seg særlig med grafikk og bokdesign. Mot slutten av tiåret fattet han interesse for litteratur, men hans postmodernistiske tekster kunne ikke publiseres i Sovjetunionen. Den litterære debuten kom med Køen i Paris i 1985. I de påfølgende årene ble flere av hans bøker publisert i Frankrike og Tyskland, men først i 1992 kom hans første bok i Russland, en novellesamling med tittelen Den første dugnaden. Utover 1990-årene ga han ut de titlene som hadde kommet i utlandet tidligere, men i 1999 kom den nyskrevne romanen Blått fett. Boka vakte stor oppsikt, blant annet på grunn av en sexscene som involverte Nikita Khrusjtsjov og Adolf Hitler, og i 2002 ble han anmeldt for å spre pornografi. Sammen med en opptreden på et russisk reality-show i 2001 bidro denne skandalen til hans berømmelse utover det litterære miljøet i Russland. Sorokin var blitt en “enfant terrible” i russisk litteratur og kultur.

Sorokin har også gjort seg bemerket som manusforfatter for flere russiske filmer, blant annet filmen 4, som ble regissert av Ilja Khrzjanovskij. Han er bosatt i Berlin i Tyskland.[10]

Sorokins forfatterskap rediger

Sorokins tekster er sterkt preget av hans bakgrunn blant Moskva-konseptualistene. I litterær forstand innebærer det et fokus på språklige klisjeer og stereotyper som løsrives fra sin opprinnelige kontekst og avsløres som tomme og meningsløse. For Sorokin utgjør både sovjetlitteraturen og den klassiske russiske litteraturen materiale for denne språklige dekonstruksjonen. Hans litterære kvalitet ligger i evnen til å gjenskape språket, enten det er muntlige dialoger han har observert på gata, eller stilen til berømte russiske forfattere som Tolstoj eller Dostojevskij. Dette fokuset på språket har vært helt sentralt i hans forfatterskap, når han beskyldes for å skrive pornografi svarer han gjerne at det kun er snakk om “bokstaver på et papir”.[11]

Etter 2005, og særlig med utgivelsen En opritsjniks dag (2006), ble Sorokins forfatterskap mer politisk. Denne romanen kan sammen med oppfølgeren Sukkerkreml fra 2008 leses som en kritikk av Putins Russland.

Utvalgte verk rediger

  • Køen (Очередь, 1985, roman, i Russland, 2000) Norsk oversettelse 2009 ved Hege Susanne Bergan.
  • Normen (Норма, 1994, roman)
  • Roman (Роман, 1995, roman)
  • Marinas trettiende kjærlighet (Тридцатая любовь Марины, 1995, roman)
  • Dostoevsky-trip (Dostoevsky-trip, 1997, roman)
  • Blått fett (Голубое сало, 1999, roman)
  • Is (Лед, 2002, roman)
  • Bros vei (Путь Бро, 2004, roman)
  • 23.000 (23.000, 2005, roman)
  • En opritsjniks dag (День опричника, 2006, roman) Norsk oversettelse 2010 ved Hege Susanne Bergan.
  • Sukkerkreml (Сахарный Кремль, 2008, roman)
  • Snøstormen (Метель, 2010, roman, norsk oversettelse 2013)
  • Telluria (roman, norsk oversettelse 2016)
  • Manaraga (roman, norsk oversettelse) 2019)

Om Sorokin på norsk rediger

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Vladimir Georgievich Sorokin, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Vladimir-Georgievich-Sorokin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Russian literature of the 20th century. Volume 3, 2005[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Munzinger Personen, oppført som Wladimir Sorokin, Munzinger IBA 00000021169, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0815131, besøkt 23. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ BnFs generelle katalog, BNF-ID 12042441f, besøkt 23. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ realnoevremya.ru, besøkt 22. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.prokhorovfund.ru, besøkt 22. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.prokhorovfund.ru, besøkt 22. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Vladimir Sorokin (7. mars 2022). «Despoten Putin har vekket monsteret fra fortiden». Aftenposten. Besøkt 7. mars 2022. «Den russiske forfatteren Vladimir Sorokin er bosatt i Berlin. Han har skrevet en rekke romaner, skuespill, noveller og filmmanus. Han er blant Russlands mest leste og omdiskuterte forfattere.» 
  11. ^ Ingunn Lunde, 2009, "Køen som språkrom", i Sorokin, Vladimir, Køen, oversatt av Hege Susanne Bergan, Oslo: Flamme forlag.

Eksterne lenker rediger