Vitale Falier
Vitale Faliero Dodoni også kjent som Falier de' Doni, eller Vitale Falier (ukjent fødselsår, død 1096) var doge av Venezia i årene 1084–1096.
| Vitale Falier | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. århundre Venezia[1] | ||
| Død | 1096[2] Venezia[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Ordelafo Faliero | ||
| Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
| Gravlagt | Markuskirken | ||
| Våpenskjold | |||
| |||
Han kom fra en aristokratisk venetiansk familie, sannsynligvis fra Fano.[trenger referanse] Han var medlem av minor consiglio (en forsamling rådgivere for dogen) og ble valgt til doge i opprøret som styrtet Domenico Selvo i desember 1084. Det er mulig Faliero selv tok initiativ til opprøret.[trenger referanse]
Han er den første dogen med kjent avbildning,[trenger referanse] angivelig portrettert ved siden av høyalteret i Markuskirken. Det er under doge Vitale Faliero at det for første gang finnes skriftlige kilder til karnevalet i Venezia.
Da han ble doge støttet Venezia Det bysantinske rike i krigen mot normannerne under Robert Guiscard. Våren 1095 vant den venetianske flåten et stort sjøslag ved Butrinthos i dagens Albania som hevnet Selvos nederlag på Korfu. Byens prestisje ble gjenvunnet, som vitnes av besøket av keiser Henrik V som Venezia var alliert med mot paven, for vigslingen av St. Markus-basilikaen som var under oppbygging igjen. I siste delen av styreperioden ble Venezia rammet av jordskjelv, sjøstorm og hungersnød.
Faliero døde i desember 1095. Sønnen Ordelafo ble senere doge.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1031298533, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
| Forgjenger: Domenico Selvo |
Doge av Venezia |
Etterfølger: Vitale Michiel I |