Vincenz Grimm
Vincenz Grimm (1801–1872) var en østerriksk-ungarsk kunsthandler, kartograf, litograf, kunstmaler og sjakkspiller.
| Vincenz Grimm | |||
|---|---|---|---|
_Grimm.jpg) | |||
| Født | 15. mars 1801[1] Wien | ||
| Død | 15. jan. 1872[2] (70 år) Pest | ||
| Beskjeftigelse | Litograf, sjakkspiller, kunstmaler, sjakkomponist | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Ungarn | ||
Den allsidig begavede Grimm levde et omvekslende og bemerkelsesverdig liv. I dag huskes han først og fremst som sjakkspiller.
Schachzeitung (1851)
Grimms angrep
             |
[5]
Liv rediger
Vincenz Grimms familiebakgrunn og utdanning er ikke kjent. Han kom opprinnelig fra Wien og slo seg ned i Pest i 1823 der han først arbeidet som lærer, seinere som funksjonær i et kanalselskap. I 1831 åpnet han en blomstrende kunst- og musikkforretning[6] og i 1839 var han medgrunnlegger av Pest kunstforening. Han gjorde seg bemerket som pianist og malte bilder som fremdeles handles på det internasjonale kunstmarkedet.[7] Det ungarske nasjonalgalleriet oppbevarer enkelte av Grimms verk.
Grimm var interessert i fargelitografitrykk, en teknikk i rivende utvikling på hans tid, og han skal i den forbindelse ha tapt en anselig formue på risikofylte investeringer.[8]
Grimm deltok aktivt i den ungarske revolusjonen i 1848/49. Etter at oppstanden var slått ned flyktet han til Tyrkia der tegneferdighetene sikret ham arbeid som kartograf i den osmanske generalstaben i Aleppo, seinere i Konstantinopel. I 1868 vendte han tilbake til Pest hvor han bodde til sin død.
Sjakkbedrifter rediger
Sammen med József Szén og Johann Jacob Löwenthal inngikk Grimm i Pest sjakklubbs «Triumvirat». Sjakklubben i Pest vakte stor oppsikt da de i en korrespondansesjakkmatch mellom 1843 og 1845 beseiret et lag parisiske sjakkmestre ledet av Pierre Saint-Amant med sifrene 3-0.[9] Den korte blomstringstida i Pests sjakkmiljø endte med den ungarske revolusjonen. Grimm, Szén og Löwenthal ble invitert til å delta i den store internasjonale sjakkturneringen i London 1851, men omstendighetene hindret Grimm å delta, noe han forklarer i et brev gjengitt i Howard Stauntons turneringsbok.[10]
Grimms sjakkbedrifter er ufullstendig dokumentert. Spillestyrken hans var betydelig, men ikke fullt på høyde med Szén og Löwenthals. I tillegg til korrespondansepartiene er bare tre av Grimms partier bevart, deriblant to mot Tassilo von Heydebrand und der Lasa som han spilte en serie partier mot i Wien 1846.
I tyrkisk eksil fant ikke Grimm likeverdige motspillere, men han var aktiv som sjakklærer og problemkomponist. Sjakkoppgavene ble publisert i internasjonale sjakktidsskrifter og bidro til at han holdt kontakten med europeisk sjakkvenner.
Referanser og noter rediger
- ^ data.matricula-online.eu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Chessgames.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Maskinanalyse på lichess.org
- ^ Forbedret løsning etter L. Bledow og O. von Oppen: Stamma's hundert Endspiele, Berlin 1856, s. 201
- ^ Maskinanalyse på lichess.org
- ^ József Hajtun: Magyar sakktörténet 1.. Verlag Sport, Budapest 1975, ISBN 963-253-239-2, Hajtun: s. 78–82
- ^ Se eksempelvis bildene To eremitter (1827) og Ung kvinne med sovende datter (1868)
- ^ Ludwig Bachmann: Aus vergangenen Zeiten. Bilder aus der Entwicklungsgeschichte des praktischen Schachspiels. 2 bind. Berlin 1920–1922 (bind 2: s. 305–307).
- ^ Korrespondansesjakkpartiene mellom Pest og Paris på chessgames
- ^ The Chess Tournament, London 1852, s. XXIV
Eksterne lenker rediger
- (en) Vincenz Grimm – chessgames.com