Vincenz Grimm

østerriksk-ungarsk kunsthandler, kartograf, litograf, kunstmaler og sjakkspiller

Vincenz Grimm (døpenavn Vincentius Ignatius Leopoldus, i engelsk litteratur Vincent; født 15. mars 1801 i Wien; død 15. eller 16. januar 1872 i Pest) var en østerriksk-ungarsk kunsthandler, kartograf, litograf, kunstmaler og sjakkspiller.

Vincenz Grimm
Vincent (Vincenz, Vince) Grimm.jpg
Født15. mars 1801[1]Rediger på Wikidata
WienRediger på Wikidata
Død15. januar 1872[2]Rediger på Wikidata (70 år)
PestRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Litograf, sjakkspiller, kunstmaler, sjakkomponistRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongedømmet UngarnRediger på Wikidata

Den allsidig begavede Grimm levde et omvekslende og bemerkelsesverdig liv. I dag huskes han først og fremst som sjakkspiller.

Vincenz Grimm
Schachzeitung (1851)
Chessboard480.svg
g8 hvit springer
e7 hvit springer
g7 svart konge
h7 svart bonde
f6 svart bonde
d5 hvit tårn
h5 hvit bonde
g4 hvit bonde
g3 hvit konge
Hvit trekker og setter matt i fire trekk.
Løsning:
1. Sh6 Kxh6 2. Sf5+ Kg5 3. Td7 h7 4. Tg7#[3][4]
Kongeløpergambit (C33):
Grimms angrep
Chessboard480.svg
a8 svart tårn
b8 svart springer
c8 svart løper
e8 svart konge
g8 svart springer
h8 svart tårn
a7 svart bonde
b7 svart bonde
c7 svart bonde
f7 svart bonde
g7 svart løper
h7 svart bonde
d6 svart bonde
e5 hvit bonde
g5 svart bonde
c4 hvit løper
d4 hvit bonde
f4 svart bonde
h4 svart dronning
c3 hvit springer
a2 hvit bonde
b2 hvit bonde
c2 hvit bonde
g2 hvit bonde
h2 hvit bonde
a1 hvit tårn
c1 hvit løper
d1 hvit dronning
f1 hvit konge
g1 hvit springer
h1 hvit tårn
Stilling etter 1.e4 e5 2.f4 exf4 3.Lc4 Dh4+ 4.Kf1 g5 5.Sc3 Lg7 6.d4 d6 7.e5.
[5]

LivRediger

Vincenz Grimms familiebakgrunn og utdanning er ikke kjent. Han kom opprinnelig fra Wien og slo seg ned i Pest i 1823 der han først arbeidet som lærer, seinere som funksjonær i et kanalselskap. I 1831 åpnet han en blomstrende kunst- og musikkforretning[6] og i 1839 var han medgrunnlegger av Pest kunstforening. Han gjorde seg bemerket som pianist og malte bilder som fremdeles handles på det internasjonale kunstmarkedet.[7] Det ungarske nasjonalgalleriet oppbevarer enkelte av Grimms verk.

Grimm var interessert i fargelitografitrykk, en teknikk i rivende utvikling på hans tid, og han skal i den forbindelse ha tapt en anselig formue på risikofylte investeringer.[8]

Grimm deltok aktivt i den ungarske revolusjonen i 1848/49. Etter at oppstanden var slått ned flyktet han til Tyrkia der tegneferdighetene sikret ham arbeid som kartograf i den osmanske generalstaben i Aleppo, seinere i Konstantinopel. I 1868 vendte han tilbake til Pest hvor han bodde til sin død.

SjakkbedrifterRediger

Sammen med József Szén og Johann Jacob Löwenthal inngikk Grimm i Pest sjakklubbs «Triumvirat». Sjakklubben i Pest vakte stor oppsikt da de i en korrespondansesjakkmatch mellom 1843 og 1845 beseiret et lag parisiske sjakkmestre ledet av Pierre Saint-Amant med sifrene 3-0.[9] Den korte blomstringstida i Pests sjakkmiljø endte med den ungarske revolusjonen. Grimm, Szén og Löwenthal ble invitert til å delta i den store internasjonale sjakkturneringen i London 1851, men omstendighetene hindret Grimm å delta, noe han forklarer i et brev gjengitt i Howard Stauntons turneringsbok.[10]

Grimms sjakkbedrifter er ufullstendig dokumentert. Spillestyrken hans var betydelig, men ikke fullt på høyde med Szén og Löwenthals. I tillegg til korrespondansepartiene er bare tre av Grimms partier bevart, deriblant to mot Tassilo von Heydebrand und der Lasa som han spilte en serie partier mot i Wien 1846.

I tyrkisk eksil fant ikke Grimm likeverdige motspillere, men han var aktiv som sjakklærer og problemkomponist. Sjakkoppgavene ble publisert i internasjonale sjakktidsskrifter og bidro til at han holdt kontakten med europeisk sjakkvenner.

Referanser og noterRediger

  1. ^ data.matricula-online.eu
  2. ^ chessgames.com
  3. ^ Maskinanalyselichess.org
  4. ^ Forbedret løsning etter L. Bledow og O. von Oppen: Stamma's hundert Endspiele, Berlin 1856, s. 201
  5. ^ Maskinanalyselichess.org
  6. ^ József Hajtun: Magyar sakktörténet 1.. Verlag Sport, Budapest 1975, ISBN 963-253-239-2, Hajtun: s. 78–82
  7. ^ Se eksempelvis bildene To eremitter (1827) og Ung kvinne med sovende datter (1868)
  8. ^ Ludwig Bachmann: Aus vergangenen Zeiten. Bilder aus der Entwicklungsgeschichte des praktischen Schachspiels. 2 bind. Berlin 1920–1922 (bind 2: s. 305–307).
  9. ^ Korrespondansesjakkpartiene mellom Pest og Paris på chessgames
  10. ^ The Chess Tournament, London 1852, s. XXIV

Eksterne lenkerRediger