Village of the Damned (1960)

Village of the Damned er en britisk science fiction-grøsser fra 1960, regissert av Wolf Rilla og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller George Sanders, Barbara Shelley, Martin Stephens og Michael Gwynn. Filmen handler om en liten landsby som på uforklarlig vis mister kontakten med omverdenen i noen timer. Dette resulterer i at alle kvinnene i fruktbar alder blir gravide, og føder barn med overnaturlige egenskaper. Manus er skrevet av Stirling Silliphant, Wolf Rilla og Ronald Kinnoch, basert på romanen The Midwich Cuckoos, skrevet av John Wyndham, fra 1957.

Village of the Damned
Generell informasjon
Utgivelsesår
  • juli 1960 (1960-07) (Storbritannia)
  • 7. desember 1960 (1960-12-07) (USA)
Prod.landStorbritannia
Lengde77 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiWolf Rilla
ProdusentRonald Kinnoch
ManusforfatterStirling Silliphant
Wolf Rilla
Ronald Kinnoch
Basert påThe Midwich Cuckoos 
av John Wyndham
MusikkRon Goodwin
SjeffotografGeoffrey Faithfull
KlippGordon Hales
Foran kamera
MedvirkendeGeorge Sanders
Barbara Shelley
Martin Stephens
Michael Gwynn
Annen informasjon
Budsjett320 000 USD[1]
Totalomsetning2 175 000 USD[1]
Prod.selskapMetro-Goldwyn-Mayer
Eksterne lenker

Oppfølgeren Children of the Damned ble utgitt i 1963. I 1995 ble en nyinnspilling av filmen utgitt, også den kalt Village of the Damned.

Handling rediger

En morgen blir plutselig alle innbyggerne i den lille britiske landsbyen Midwich bevisstløse. Alle som kommer innenfor en viss grense av byen, både på land og i luften, blir også bevisstløse. Noen timer senere våkner alle innbyggerne opp igjen. Legeundersøkelser viser ingenting unormalt med noen av dem, og hendelsen forblir et mysterium. Noen måneder senere blir det bekreftet at en rekke av byens kvinner er gravide, noe som fører til rykter om både sex før ekteskapet og utroskap. Det viser seg raskt at alle kvinner i fruktbar alder er blitt gravide. Fostrene utvikler seg unaturlig raskt, og alle kvinnene føder i også i løpet av det samme døgnet. Sett bort fra at barna har uvanlig hår og negler, samt et intenst blikk, fremstår de som friske og normale.

Barna fortsetter å utvikle seg unormalt raskt, både fysisk og mentalt. De kan kommunisere telepatisk, og dersom en av dem lærer noe, så vet alle de andre det også. I tillegg kan de kontrollere andre ved hjelp av blikket, noe de tyr til dersom de føler seg truet. Barna ser ikke ut til å føle hverken kjærlighet eller empati, og har så lite som mulig med de øvrige innbyggerne i landsbyen å gjøre.

Tre år etter at barna er født er en av innbyggerne i landsbyen, professor Gordon Zellaby, med på et møte arrangert av britisk sikkerhetstjeneste for å diskutere barnas fremtid. Han oppdrar selv sønnen David. Zellaby får vite at lignende barn ble født flere andre steder i verden, men at de enten døde eller ble drept kort tid etter fødselen. Det eneste unntaket er en gruppe barn i Sovjetunionen som nå får utdannelse på det høyeste nivå. Ettersom barnas opphav er ukjent ønsker sikkerhetstjenesten å sperre dem inne. Zellaby inngår et kompromiss der han skal få et år til å undervise barna på, i håp om å lære dem våre verdier, samt finne ut hva vi kan lære av dem.

Barna flytter sammen til et stort hus der undervisningen også skal foregå. Selv om den logiske og vitenskapelige Zellaby er den som barna ser ut til å stole mest på, innser han etterhvert at han ikke når frem til dem slik han hadde håpet. Forholdet mellom barna og de øvrige innbyggerne i landsbyen blir stadig mer spent, noe som resulterer flere mystiske dødsfall. Zellaby finner ut at sovjetiske myndigheter har sett seg nødt til å utslette byen der deres barn bodde. Barna i Midwich ønsker Zellabys hjelp for å komme seg i sikkerhet før det samme skjer med dem. Han later som han skal hjelpe dem, men sprenger i stedet både seg selv og skolen med barna i. Midt i flammene og røyken kommer imidlertid barnas lysende øyne til syne, svevende bort fra eksplosjonen.

Rolleinnehavere rediger

Bakgrunn og produksjon rediger

Stirling Silliphant, Wolf Rilla og Ronald Kinnoch skrev manuset basert på romanen The Midwich Cuckoos fra 1957, skrevet av John Wyndham.[2] Filmen var opprinnelig tiltenkt å skulle ha samme tittel som boken, før den til slutt endte opp med å bli kalt Village of the Damned.[3]

Ifølge moderne kilder ble filmen produsert mellom 1957 og 1958, men ble ikke utgitt før i 1960.[3] Innspilligen foregikk i England. Utendørsscenene ble spilt inn i landsbyen Letchmore Heath, mens innendørsscenene ble spilt inn i Metro-Goldwyn-Mayers studio i Elstree Way.[4]

Mottakelse rediger

Village of the Damned ble en publikumssuksess i England, til tross for at MGM valgte å ikke promotere den. Før premieren i USA ble det derfor satt igang en stor promokampanje.[5] Variety var imidlertid ikke overbegeistret og mente manuset hadde store mangler. Anmelderen reagerte spesielt på at man ikke får noen god forklaring på hva nøyaktig som foregår, men kastes bare rett ut i det.[6]

Filmen fikk etterhvert kultstatus etter å ha blitt vist på TV utover 1960- og 1970-tallet.[5]

Oppfølger rediger

I 1963 ble oppfølgeren Children of the Damned utgitt. Den var regissert av Anton M. Leader, og hadde Ian Hendry og Alan Badel i hovedrollene.

Nyinnspilling rediger

I 1995 kom en nyinnspilling av filmen, også den kalt Village of the Damned. Denne ble regissert av John Carpenter og har Christopher Reeve og Kirstie Alley i hovedrollene.

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger