Villa Torlonia (Roma)

Villa Torlonia er en offentlig park rundt et herskapshus i Roma. Det ligger utenfor bymurene i Municipio Nomentano og ved Via Nomentana.

Villa Torlonia (Roma)
Postnummer00161
Areal13 hektar
Kart
Villa Torlonia (Roma)
41°54′57″N 12°30′41″Ø

Park og ytre front av Casino Nobile
Baksiden av Casino Nobile

Historie rediger

I 1806 begynte arkitekten Giuseppe Valadier, berømt etter sin nyordning av Piazza del Popolo, med arbeidene på stedet. Oppdragsgiver var bankieren Giovanni Torlonia fra adelsslekten Torlonia, som hadde kjøpt området i 1797 av familien Colonna. Det ble Giovannis sønn, Alessandro Torlonia, som fikk oppleve det ferdige anlegget.

Etter å ha stått tomt i en god tid var villaen fra 1925 til 1943 Benito Mussolinis offisielle residens. Han betalte den symbolske sum på én lire i året for dette.[1] Under Mussolini og fyrst Torlonia ble det bygd tilfluktsrom under parkområdet, i de gamle jødiske katakomber der fra det 2. og 4. århundrer.

Parken har mange nyklassiske skulpturer. Casino Nobile er et eksempel på nyklassisk arkitektur, mens Casina delle Civette er i jugendstil. Det ble etter en tid omgjort til museum.

I etterkrigstiden forfalt både bygninger og parkanlegget. Men så kjøpte byen Villa Torlonia og gjorde den til offentlig park. I 2008 ble mange av trærne ødelagt i en kraftig storm.[2] Parken dekker 13 hektar, med to små innsjøer, en ilexallé og både italienske og utenlandske trær. Parken er dekorert med skulpturer, vaser, søyler, obelisker, sfinxer og havepaviljonger.

Byggverk rediger

  • Casino nobile, bygd av Giuseppe Valadier fra 1802 og 1806, ble ombygd fra 1832 av Giovan Battista Caretti og utvidet. Mussolini, som bodde her, lot bygge to tilfluktsrom under huset. Det hele er senere blitt museum.
  • Casino dei principi, bygd fra 1835 til 1840, er blitt museum med 50 statuer fra antikken og frem til jugendstilen.
  • Saturntempelet ble bygd mellom 1836 og 1838 av Giovan Battista Caretti som en antikk tempelruin. Forbildet var Aeskulap-tempelet i Villa Borghese. Tempelet består bare av pronaos med fire doriske søyler og en trekantgavl med et gavlrelieff av terracotta av Vincenzo Gajassi. Det viser en Saturnus, som var en romersk jordbruksgud.[3]
  • Teater[4]
  • Turnfelt (Campo da tornei), en slags sportsplass, anlagt av arkitekten Japelli, og inspirert av middelalderske turneringplasser og av Ariosts helteepos Orlando furioso. Anlegget er mellom teater og det mauriske veksthuset. Her spilte Mussolini tennis.[5][4]
  • Serra Moresca, drivhus i maurisk stil
  • Casina delle Civette, et eklektisk byggverk som har gjennomgått mange endringer. Det ble planlagt og bygd i 1840 av arkitekten G. Jappelli somhus i sveitsisk stil, men grundig endret mellom 1908 og 1913 av arkitekten Gennai som gav den et middelanderskutseende. Innendørs dominerer jugendstil – gulv, vinduer, dører, trapper, møbler som kom på plass mellom 1916 og 1920, med bidrag fra kunstnerne D. Cambellotti, P. Paschetto, U. Bottazzi og V. Grassi.

Bilder rediger

Katakomber rediger

I 1919 oppdaget man jødiske katakomber på omfådet. fra 100- og 200-tallet, kanskje noe tidligere.[6] Fresker og innskrifter er bevarte.

Rifugio rediger

Mussolinis tilfluktsrom ble presentert for offentligheten u oktober 2014. Denble bygd i 1942, men det var en vinkjeller her tidligere.[7][8]

Referanser rediger

  1. ^ «Angaben auf der offiziellen Seite der Villa (ital.)». Arkivert fra originalen 9. juli 2008. Besøkt 22. februar 2020. 
  2. ^ Maltempo a Pasquetta danni e alberi abbattuti. Arkivert 30. mars 2008 hos Wayback Machine. I: La Repubblica. 25. mars 2008, lest 7. juli 2011
  3. ^ Annapaola Agati: Tempio di Saturno. I: Alberta Campitelli (utg.): Villa Torlonia Guida. Electa, Roma 2006, ISBN 88-370-4961-7, s. 170–172.
  4. ^ a b Teatro di Villa Torlonia.
  5. ^ Annapaola Agati: Campo da tornei. I: Alberta Campitelli (utg.): Villa Torlonia Guida. Roma 2006, ISBN 88-370-4961-7, s. 174.
  6. ^ «Römische Katakomben sind älter als gedacht». 
  7. ^ «Mussolini-Fluchtraum in Rom geöffnet: Im Luftschutzbunker des Diktators». 
  8. ^ «Mussolinis Bunker öffentlich zugänglich». 

Litteratur rediger

  • Alberta Campitelli (utg.): Villa Torlonia. Guida. Electa, Mailand 2006.
  • Roberto Quintavalle: Alessandro Torlonia e Via Nomentana nell’Ottocento. Edilazio, Rom 2008.

Eksterne lenker rediger