Åpne hovedmenyen

Koordinater: 60°10′3″N 9°37′51″Ø

Villa Fridheim
Villa Fridheim 02.07.24.JPG
Foto: Hans Olav Lien
Generelt
Sted:  Bjørøya Krødsherad
Byggeår:  1890—1892
Arkitektur
Periode: sveitserstil og dragestil
Arkitekt:  Herman Major Backer
Teknikk:  reisverk
Materiale:  tre
Mål:  1000 m2
Tårn:  villatårn
Interiør
Rom:  trappeoppgangen er bevart
Diverse:  bygningen er fredet og brukes av eventyrmuseet Villa Fridheim
Villa Fridheim.

Villa Fridheim er en bygning i sveitserstil med innslag av nasjonalromatikk og dragestil på Bjørøya i Krødsherad bygget i 189092. Den huser i dag Eventyrmuseet Villa Fridheim, som i hovedsak er knyttet til Asbjørnsen og Moes virke som samlere, fortellere og utgivere av eventyr. Bygningen er fredet.

BygningenRediger

 
Den originale trappegangen fra inngangshallen. Egil Torin Næsheims eventyrmalerier i olje, som sees på bildet, er imidlertid først montert inn etter at bygningen ble gjort om til eventyrmuseum.

Huset ble oppført for trelasthandler Svend Haug fra Drammen i 1890-92, etter tegninger av arkitekt Herman Major Backer.[1] Bygningen er oppført i reisverk og den har to hovedetasjer, store arker mot sør og et tårn mot sørvest. Huset har usedvanlig store dimensjoner, totalt er den 1000 m2 fordelt på to hovedetasjer, kjeller, loft og tårnrom. Bygningen er sammensatt og asymmetrisk med et mektig villatårn. Opprinnelig hadde alle gavlene et trearmet knippespir der midtpartiet var like høyt som etasjehøyden i første etasje. Huset fikk da et sterkt visuelt uttrykk og det var et samlende grep om bygningens sprikende former. På grunn av de usedvanlige store dimensjonene i huset virker de kraftige bjelkene spinkle. Taket er tekket med skifer.

 Villa Fridheim skilte seg ut og var en sjeldenhet også innenfor sin egen tidsepoke. Bygningene fra 1892 er representanter for en akademisk stil, en blanding av historisme og romantikk skapt direkte på arkitektens tegnebord for et meget eksklusivt og velhavende klientell. Anlegget er en videreføring av landstedstradisjonen fra 1700- og tidlig 1800-tall. Her kan man se rester etter et parkanlegg som ble anlagt etter forbilder fra engelske landskapsparker. Plasseringen av bygningene er influert av romantikken, der bygningene for den tilreisende plutselig kommer til syne, forsvinner og dukker opp igjen. Når man kjører nedover langs Krøderen, sees Villa Fridheim, nærmest som et Soria Moria slott, eller som stavkirken i Tidemann og Gudes Brudeferden i Hardanger. 
– Riksantikvarens vurdering av kulturminnet[2]

Stedet skulle tjene som landsted for trelasthandleren og hans hustru Thea (født Sveaas). Da byggherren selv døde midt under byggearbeidene i 1891, ble det enken Thea Haug som fikk sluttført arbeidet. Deretter flyttet hun hit permanent og brukte det som hjem for seg og barna. Etter flere år bygget familien stedet om til hotell, men det ble kort etter solgt ut av slekta.

Hotellet var i drift fra 1914 til 1960.[3] Etter det ble huset stående tomt og forfalle.

Interiør og inventarRediger

Trappeoppgangen er bevart, men eventyrmaleriene er satt inn senere. Riksantikvaren anser trappeoppgangen som et særstykke i norsk arkitektur.[4] Til tross for brukseendringene og stedets nåværende bruk som eventyrmuseum, finnes likevel mye av det opprinnelige interiøret intakt. Kakkelovn, støpejernsovner og radiatorene,som ble installert under byggingen allerede i 1890-92. Huset har også opprinnelige dørhåndtak, lamper og fliser i flere rom. For eksempel er det over 40 ulike lister i huset, og himlingene i hovedetasjene er ulikt utformet.Dessverre finnes ikke de originale møblene lenger.

Dagens brukRediger

Etter mange års forfall var det planer om at bygningen skulle brennes ned som en del av en brannøvelse. Bygningen ble derimot reddet etter initiativ av blant andre tidligere ordfører Ingvald Granum. Ettersom eventyrforteller Jørgen Moe hadde vært kapellan i Krødsherad Olberg kirke, som ligger like ved, ble det besluttet å etablere et eventyrmuseum. Theodor Kittelsen bodde i tillegg på andre siden i Sigdal av Norefjell og brukte motiver fra området. Eventyrmuseet Villa Fridheim som ble etablert er i hovedsak knyttet til Asbjørnsen og Moes virke som samlere, fortellere og utgivere av eventyr.

FredningRediger

I 2006 ble bygningen fredet, som var et resultat av at eierne av Villa Fridheim kontaktet riksantikvaren for å få en vurdering av fredningsspørsmålet. Fredningen omfatter hovedbygningen og sidebygningen, det nærmeste arealet rundt de to bygningene, samt hagen nedenfor (øst for) bygningene. Fredningen omfatter også bygningenes eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som planløsning, materialbruk og overflatebehandling samt detaljer som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder og fast inventar.

TriviaRediger

Fjernsynsserien «Soria Moria» ble i tre sesonger i perioden 2000 til 2001 spilt inn på Villa Fridheim. Underholdningsprogrammet, Senkveld, brukte også Villa Fridheim som innspillingssted i 2011.

ReferanserRediger

  1. ^ Eventyrmuseet har sørget for en utstilling av tegninger etter husets arkitekt, Herman Major Backer. Tegningene av hovedhuset har forsvunnet, men det vises Backers tegninger av uthusene. Blant bygningsskissene vises også hans prospekter for byggingen av Johanneskirken i Bergen.
  2. ^ Se fredningsvedtaket
  3. ^ Arne Gunnarsjaa: Norges arkitekturhistorie. s. 272
  4. ^ Se fredningsvedtaket

LitteraturRediger

  • Eldal, Jens Christian; Historisme i tre, «Sveitserstil», byggeskikks-romantikk og nasjonal egenart i europeisk og norsk trearkitektur på 1800-tallet, Oslo 1997 ISBN 82-00-12982-9
  • Gunnarsjaa, Arne; Norges arkitekturhistorie, Oslo 2006, ISBN 82-7935-127-2

Eksterne lenkerRediger