Viksøy
Viksøy (offisielt Vikso) er en øy i Sund kommune sør på Sotra. Øya ligger sørvest for Tofterøy, adskilt av det trange sundet Hummelsundet.
rediger
Historisk finnes det mange forskjellige stavemåter av navnet på øya. Vikso, Viksøyna, Vigsøen, Viksø og Wixoen er noen av disse. Navneformen Vikso ble fastsatt i 2001, da formene Viksø og Viksøyna ble avslått.[1] Lokalt benyttes navnet Viksøy både på losstasjonen og øya;[2] dette navnet benyttes også på skilting langs offentlige veier.[3]
Broforbindelse rediger
Viksøy har aldri hatt egen skole og barna måtte krysse sundet for å komme til Tofterøy skule. Det var ingen organisert båttransport over sundet og folket var dermed prisgitt at det fantes båtfører i Hummelsundet som kunne gi dem skyss. Først i 1929 ble det bygget bro over sundet.[4]
Losdrift rediger
Øyas plassering ytterst i Korsfjorden gjorde at den var ideell for losdrift. På 1700- og 1800-tallet måtte losene speide etter båter som trengte loshjelp inn til Bergen, og ro om kapp for å få oppdraget. Dette var et farefullt yrke, og flere av losmennene fra Viksøy omkom.[5]
Selv om det allerede i 1720 ble etablert felles losvesen [6] i farvannet mellom Bømlo og Telavåg var losvirksomheten dårlig organisert og de forskjellige losstasjonene konkurrerte seg imellom om oppdragene. I 1891 kolliderte losbåten «Stolmaskøyta» med englandsbåten «Ragnvald Jarl» og mannskapet på tre omkom. Fem år senere forliste nok en losbåt fra Kalve. Disse to hendelsene ble avgjørende for at Korsfjorden felleslosing ble opprettet 1. januar 1901 som et samarbeid mellom losstasjonene på Golten, Vardøy, Viksøy, Bakkasund, Stolmen og Brandasund. Strekningen ble da samlet under Viksøy loskrets som samtidig fikk førsterett på alle losoppdrag.[7]
Allerede i 1883 fikk Viksøy losstasjon telefon som første sted i Sund kommune etter finansiering fra skipsreder Peter Gabriel Halvorsen som ønsket av losstasjonen skulle rapportere inn til Bergen når båtene fra Newcastle passerte.[4]
Først på 1930-tallet kom de første motordrevne losbåtene i drift, da i kombinasjon med seil. I 1934 fikk losen Johannes Evensen Hummelsund oppdraget å lose Adolf Hitler på tur i Hardangerfjorden. Hummelsund ble senere ordfører i Sund kommune.
Da Norge i 1940 ble involvert i andre verdenskrig ble losstasjonen på Viksøy satt under kontroll av den tyske okkupasjonsmakten, men losene nektet å ta oppdrag for tyske krigsskip. I 1941 ble også losbåtene «Korsfjord I» og «Johan Orlin» konfiskert av tyskerne, og virksomheten lå brakk frem til frigjøringen i 1945. «Korsfjord I» var da forsvunnet i løpet av krigen, antagelig havarert i Hustadvika, mens «Johan Orlin» ble tilbakeført med betydelige skader. Båten ble derfor sendt til reparasjon hos på Kleppevik og satt tilbake i losdrift i 1946. I mellomtiden hadde man bygget ny kai og vakthytte på Viksøy. I 1967 ble fasilitetene forbedret ved at det ble bygget et eget losvakthus hvor loser og losgutter kunne bo mens de var på vakt.[7]
I 2004 ble det reist et minnesmerke ved den gamle losstasjonen på Viksøy til minne om dem som mistet livet på sjøen.[8]
Referanser rediger
- ^ «Vikso». Faktaark. Kartverket. Besøkt 8. oktober 2016.
- ^ Losbåten tatt ut av drift, VestNytt, 23. februar 2018
- ^ Google Maps
- ^ a b Sund kommune - ein livsfrisk hundreåring, Sund kommune 1986, s. 85
- ^ Havet har forsynt seg grovt Bergens Tidende
- ^ Arkivet fra det Norden- eller Vestenfjeldske Overlosdistrikt Arkivert 8. september 2015 hos Wayback Machine. Arkivverket
- ^ a b Viksøy losstasjon 100 år, Viksøy losstasjon 2001
- ^ Minna avdøde losar og båtmannskap Arkivert 11. november 2013 hos Wayback Machine. Kystglimt 04-2004