Vikebygd kirke
Vikebygd Kirke sto ferdig i 1937, og er bygget i mur. Kirken ligger sentralt i Vikebygd, i nye Vindafjord kommune, og ca. 150 meter fra «Prestabrygjå».
| Vikebygd kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Vindafjord kommune | ||
| Bispedømme | Stavanger | ||
| Prosti | Haugaland | ||
| Fellesråd | Vindafjord | ||
| Sogn | Vikebygd | ||
| Byggeår | 1937 | ||
| Kirkegård | Ja | ||
| Arkitektur | |||
| Arkitekt | Torgeir Alvsaker | ||
| Teknikk | Mur | ||
| Tårn | Asymmetrisk plassert | ||
| Kirkerommet | |||
| Plasser | 350 | ||
| Diverse | Glassmalerier i apsisvinduene | ||
| Beliggenhet | |||
 Vikebygd kirke 59°35′28″N 5°35′13″Ø | |||
Her følger en beskrivelse av kirkene i Vikebygd opp gjennom tidene.
Den første kirken var fra 1200-tallet rediger
Østre Vikebygd er et gammelt kirkested. I alt kjenner vi til 5 kirker opp gjennom tidene i denne bygden. Første gang Vikebygd Kirke er nevnt i skriftlig materiale, er i år 1315 (eller 1313). Den ble da kalt «Viksar kirke». Vi kjenner ikke til når denne ble bygget, men det var trolig på 1200-tallet, og den var bygd som stavkirke. Den skal ha stått på samme sted som dagens kirke, helt frem til 1682. Da ble den revet og en ny kirke ble bygget. I 1431 er sognet kalt «Vika».
Andre kirke var fra 1682 rediger
Fra reformasjonen tilhørte Vikebygd Fjelberg prestegjeld, og det var presten i Fjelberg, Peder Heltberg, som betalte kirken, som kom på 74 riksdalar, 1 mark og 8 skilling. Denne kirken hadde et lite tårn og våpenhus, og ble bygd på samme plassen som den første. Den sto der til 1873, og da ble den revet og solgt. Om denne kirken ble det sagt (etter et notat i Haugesunds Avis i 1926, at kirken ble eid av gårdbruker Lars Selsaas. Sagn forteller at den for 200 år siden ble bygd av to jenter som ga den bort etterpå. I 1870 ble den demontert og solgt på auksjon, og deler av den ble spredt for alle vinder. Rundt omkring på gårdene i Vikebygd ligger det antageligvis verdifulle gjenstander fra denne kirken. En av dørene skal være på Plassabakeriet i Vikebygd den dag i dag.
Tredje kirke var fra 1872 rediger
Allerede før den gamle kirken ble revet hadde man startet arbeidet med å bygge en ny trekirke. Kirken ble oppført etter byggmester Ole Vangbergs tegninger og kirken ble vigslet 16. oktober 1872 av biskop Peter Hersleb Gråh Birkeland. Denne kirken ble bygget i en liten trelund 63 meter fra sjøen, og det er det som kalles den «gamle kirketomten», eller «Parken» i Vikebygd i dag. Dette var en tredelt hallekirke i tre med 380 sitteplasser. Denne kirken hadde et tårn og 2 klokker. En vårdag den 16. april 1926 slo lynet ned i kirketårnet, og snart sto den i full fyr og flamme. Folk samlet seg, men det var umulig å slukke brannen. Kirken brant ned til grunnmuren, men noe av inventaret ble berget, f.eks. lysekrona, som var en gave fra stortingsmann Ivar J. Svendsbøe. Den gamle døypefontenen i kleberstein, altertavlen, som var en gave fra Gautesen. Den gamle altertavlen og briggen som hang i tårnet, strøk med i brannen.
Fjerde kirke var fra 1928 rediger
Arbeidet med en ny kirke ble straks satt i gang. Arkitekt Torgeir Alvsaker fra Bergen lagde tegninger i moderne stavkirkestil. Kirken[1] var litt større enn den gamle, men sto på den samme plassen. I denne var det 400 sitteplasser. Kirken var den første i Vikebygd som fikk orgel. Den ble vigslet av biskop Hognestad. Men gleden over den nye kirken varte ikke lenge. Natt til mandag den 8. desember 1930 våknet folk i Vikebygd av at klokkene stormringte. Kirken sto i full fyr. En av dem som bodde nærmest, lærer Lars Møllerhaug, hadde merket brannen, og sprang til kirken og ringte av alle krefter. Han holdt på å stryke med i flammene. Folk strømte til, men det var ikke noe man kunne gjøre, og ingenting kunne berges ut fra kirken. Brannen startet i sakristiet, og et par timer senere var kirken blitt til aske. Sannsynligvis var det et ovnsrør som var årsaken til brannen. Det hadde vært barnedåp i kirken om søndagen, og været var kaldt. Derfor hadde de fyrt ekstra godt i kirken.
Den femte kirken ble vigslet i 1937 rediger
Fra 1861 hadde Vikebygd vært lagt til Sveio prestegjeld, som omfattet bygdene på begge sider av Ålfjorden. Folket på Sveio-siden hadde tilhørt kirken i Østre Vikebygd, og måtte reise over fjorden for å gå i kirken. De ønsket ikke å fortsette med dette, og krevde at det ble bygget kirke i Førde også. Slik ble det, men det førte til at byggeplanene ble forsinket, så den nye kirken i Vikebygd ikke sto ferdig til vigsling før 23. september 1937. Denne kirken, som står den dag i dag, er bygget i mur, og er plassert på den eldste kirkeplassen. Den har omtrent 300 sitteplasser og er tegnet av arkitekt Alvsaker i Bergen. Kirken fikk et nytt orgel, bygget av Landrog i Haugesund, satt inn i et sidegalleri i tårnet. Dette orgelet ble brukt frem til slutten av 1980-tallet, da kirken og kommunen sammen investerte i et nytt orgel. Det er bygget i Holland, og som en kuriositet kan det nevnes at det gamle orgelet fremdeles kan spilles på og er ennå utstyrt med belg som man kan pumpe med fotpedal. Det gamle orgelet er ustemt, og får stort sett være i fred.
Referanser rediger
- ^ Avbildet i Digitalt museum
Litteratur rediger
- Anne Marta Hoff: Vikebygd kyrkje i «Norges kirker»
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Rogaland (Riksantikvaren, 2016), s. 148–149
Eksterne lenker rediger
- (no) «Vikebygd kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- (no) «Vikebygd kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Vikebygd menighet om kirken