Vietnams okkupasjon av Kambodsja

Vietnams okkupasjon av Kambodsja varte fra da Vietnam invaderte landet i 1978 under krigen mot Pol Pot, til 1988, da flesteparten av de vietnamesiske troppene var trukket ut. Hele okkupasjonsperioden var preget av at Røde Khmer gjorde væpnet motstand mot FUNSK-regjeringen som Vietnam hadde innsatt, og selv om Vietnam etterhvert lyktes i å drive mesteparten av Røde Khmers militante gren ut av Kambodsja, fortsatte de geriljakrigen fra flyktningleirer på den thailandske siden av grensen. Vietnam gjennomførte flere raid over grensen for å ødelegge Røde Khmers leirer. Resultatene av raidene var blandet; operativt sett seiret Vietnam, men politisk var det på mange måter ufordelaktig, da det flere ganger førte til at Kina angrep Vietnam (perioden 1979 til 1990 er senere blitt kalt «den andre sino-vietnamesiske krig» på grunn av alle grensetrefningene. Røde Khmer la ut miner over store områder i Kambodsja, noe som i våre dager fortsetter å påføre folk store lidelser.

Til tross for væpnet motstand fra Røde Khmer under hele okkupasjonsperioden, samt press fra naboland og internasjonal isolasjon, gjorde ikke Vietnam noe kompromiss på sin politikk. Da landet trakk seg ut, var det etter å ha svekket Røde Khmer betydelig, og styrket et Vietnam-vennlig regime så det kunne motstå voldelig motstand.

EttertidRediger

Røde Khmer var ikke i stand til å yte mer motstand enn Vietnam kunne slå ned, og Vietnam trakk seg ut i 1988, etter å ha opprettet en folkerepublikk og svekket Røde Khmer betraktelig. Folkerepublikken Kambodsja ble imidlertid omdøpt til Staten Kambodsja like etter tilbaketrekningen. Mellom 1992 og 1995 ble Kambodsja styrt av FN, som sørget for at demokratiske valg ble gjennomført. FUNSK tapte dette valget, men et utbryterparti som tidligere var en del av FUNSK gjorde under ledelse av Hun Sen et kupp som styrtet den lovlig valgte regjeringen. Kuppmakerne mottok angivelig støtte fra Vietnam. Hun Sen styrer fortsatt Kambodsja.