Vestre folkebad
Vestre folkebad er en tidligere offentlig badeanstalt ved Hospitalsløkkan i Trondheim som stod ferdig i 1899 og som ble stengt da Sentralbadet stod ferdig oppført i 1960.
| Vestre folkebad | |||
|---|---|---|---|
_(15020206664).jpg) | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Batterigata 4a | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Hospitalsløkkan | ||
| Område | Midtbyen | ||
| Sted | Trondheim | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Offentlig bad | ||
| Arkitekt | Lars Solberg og Johan Christensen | ||
| Etablert | 1899 | ||
| Ferdigstilt | 1899 | ||
| Revet | 1973 | ||
| Kart | |||
 Vestre folkebad 63°25′51″N 10°22′52″Ø | |||
Posisjonskart   Vestre folkebad (Trøndelag) | |||
Historie rediger
Folkebadet var byens andre offentlige bad etter Østre folkebad, som i sin tur ble åpnet i 1892 ved Innherredsveien. Pådriverne bak å etablere et tilsvarende bad i vestbyen var på privat initiativ fra Trondhjems Brændevinssamlag og Selskabet for Trondhjems Bys Vel, men bystyret vedtok i 1896 at badet skulle reises som kommunalt anlegg.[1] Eiendommen ved Batterigata 4a ble sammen med naboeiendommene i Hospitalsløkkan 20 kjøpt opp av Trondheim kommune fra Trondhjems Hospital. Naboeiendommene ble på samme tid benyttet til utbygging av Hospitalsløkkan vognhall og sekundærstasjon.[2]
Byggingen av badet tok til i 1897 og stod ferdig oppført i 1899. Bygningen var i nyromansk stil med hjørnetårn og var tegnet av arkitektene Lars Solberg og Johan Christensen. Vestre folkebad var bygget etter finsk mønster og hadde både dusj, badstue, karbad og dampbad, som i begynnelsen kostet ti øre per bad.[3]
Statistikk fra de første årene viser at Vestre folkebad først og fremst var besøkt av menn med 73% av besøkene og at det i 1903 ble levert 45 000 bad.[4] Folkebadene i Trondheim var i tillegg til å være hygienefremmende også sosiale treffpunkt og på midten av 1900-tallet var disse godt besøkt, med over 180 000 badende gjester totalt i 1947, hvorav 48 000 av disse var ved Vestre folkebad.[5] Besøkstallene avtok deretter nærmere 1960-tallet.[6]
Badet var i bruk til 1960 da Sentralbadet åpnet i Prinsens gate. Vestre folkebad ble revet 1973 og eiendommen ble brukt som parkeringsplass til midten av 1980-tallet, da den ble omregulert til lekeplass som benyttes av Løkkan barnehage.
Bildegalleri rediger
-
Hospitalsløkkan med Vestre folkebad, ca. 1960 -
Hospitalsløkkan med Vestre folkebad, ca. 1970
_(3995214832).jpg)
.jpg)
Referanser rediger
- ^ Selskabet for Trondhjems bys vel: 75-års jubileum. Trondheim: Selskabet. 1969. s. 8–9.
- ^ Grankvist, Rolf (1982). Nidaros kirkes spital 700 år. Trondheim: F. Bruns Bokhandels forlag. s. 263. ISBN 8270284645.
- ^ Rømcke, C. (1902). Lidt om finske, norske og svenske badeindretninger, særlig badstubad. Kristiania: Alb. Cammarmeyers Forlag. s. 9.
- ^ Kaldal, Ingar (1997). Veit og gate. Oslo: Universitetsforlaget. s. 147–148. ISBN 8200127494.
- ^ Sætherskår, Johs., red. (1949). Det Norske næringsliv: Sør-Trøndelag Fylkesleksikon. Bergen: Det norske næringslivs forlag. s. 227.
- ^ Kaldal, Ingar (1997). Veit og gate. Oslo: Universitetsforlaget. s. 321. ISBN 8200127494.
Litteratur rediger
- Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 612. ISBN 978-82-573-1762-1.
- Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun Bokhandels forlag. s. 353. ISBN 82-7028-471-8.