Verneplan for myr i Norge

Verneplan for myr i Norge er et arbeid som startet i 1969. NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim hadde det faglige arbeidet med de fylkesvise planene i Sør-Norge. Den siste fylkesrapporten fra NTNU Vitenskapsmuseet kom i 1985. Med utgangspunkt i disse planene er det gjennomført verneplanprosesser i fylkene, disse har pågått i 40 år. I juni 2004 fikk Sogn og Fjordane sin verneplan. Da var det bare Finnmark fylke som ikke hadde fått egen verneplan for myr.

Myr i Hovassdalen naturreservat.

Foto: Geir Daasvatn

Myr i Bymarka, Trondheim

I 1930-åra ble myrarealet under skoggrensen beregnet til 21 000 km². Det var 12% av landarealet. Minst 7000 km² er brukt til landbruks- og utbyggingsformål, noe som blant annet Det norske myrselskap oppmuntret til. Enda større areal av myr i Norge ble påvirket av grøfter og andre inngrep.

Målet med verneplanene er å verne et representativt utvalg av myrtyper. Gjennom de fylkesvise verneplanene var det i 2010 opprettet 290 myrreservater som dekket 624 km². I tillegg var myr vernet i fylkesvise våtmarksreservater, nasjonalparker og andre verneområder, slik at mer enn 5% av myrarealet var vernet.

Vernekriterier

NTNU Vitenskapsmuseet utarbeidet en liste med vernekriterier for fastsetting av verneverdi. Man la spesiell vekt på kriteriene merket med stjerner og de med flest stjerner var tillagt størst vekt:

Naturverdier

• 1. Historisk dokument
• 2. Prosesser i nåtid *
• 3. Produksjon
• 4. Sjeldenhet ***
• 5. Typisk område **
• 6. Klarhet, størrelse ***
• 7. Diversitet **
• 8. Del av større sammenheng

Naturvitenskapelige verdier

• 9. Klassisk område
• 10. Nøkkelområde
• 11. Forskningsverdi
• 12. Pedagogisk verdi
• 13. Referanseverdi

Vurdering av tilstand og sårbarhet

• 14. Tilstand, grad av uberørthet***
• 15. Sårbarhet
• 16. Egnethet for vern

Samlet vurdering

• Verdi som typeområde
• Verdi som spesialområde

Prosess

Prosessen som fører til en verneplan for myr starter med gjennomgang av grunnlagsmaterialet. Her ser man på topografiske og geologiske kart, flybilder, myrlitteratur, floraverket o.l. Deretter følger feltundersøkelser hvor man ser på myrtype, myrstruktur, vegetasjon, flora, dreneringsforhold og dagens tilstand for området. Så vurderes naturverdier, naturvitenskapelige verdier, tilstand og sårbarhet før en samlet vurdering plasserer området i en vernegruppe. Den faglige rapporten danner grunnlaget når fylkesmannens miljøvernavdeling og Direktoratet for naturforvaltning lager utkast til en verneplan. Denne sendes så på lokal høring til grunneiere, lokale myndigheter og organisasjoner før fylkesmannen utarbeider sitt endelige forslag til verneplan. Dette forslaget til verneplan blir så sendt på sentral høring til departementer, sentrale myndigheter og organisasjoner for uttale før Direktoratet utarbeider endelig forslag til verneplan og sender den over til Miljøverndepartementet, som presenterer planen for regjeringen før den vedtas ved kongelig resolusjon.

Områder

Fylke	Antall Myrreservater	km²	Dato
Verneplan for myr i Østfold	15	6
Verneplan for myr i Akershus	20	10
Verneplan for myr i Oslo	2	0,45
Verneplan for myr i Hedmark	18	77
Verneplan for myr i Oppland	18	20
Verneplan for myr i Buskerud	16	11
Verneplan for myr i Vestfold	12	1
Verneplan for myr i Telemark	17	4
Verneplan for myr i Aust-Agder	17	15	10. oktober 1986
Verneplan for myr i Vest-Agder	13	4
Verneplan for myr i Rogaland	7	3
Verneplan for myr i Hordaland	10	5
Verneplan for myr i Sogn og Fjordane	20	26	18. juni 2004
Verneplan for myr i Møre og Romsdal	25	44
Verneplan for myr i Sør-Trøndelag	25	97
Verneplan for myr i Nord-Trøndelag	22	156
Verneplan for myr i Nordland	16	99
Verneplan for myr i Troms	14	19
Verneplan for myr i Finnmark	2	27
Sum:	289	624,45

Kilder

• Plakat fra ntnu.no utarbeidet av Asbjørn Moen og Marc Daverdin