Verdaccio er en teknikk for underlagsmaling med oljefarger. Der brukes grå-grønne fargetoner for å legge inn skyggevalørene før de egentlige fargene legges på. Verket i grågrønt, kan også bli stående som ferdig i seg selv, og er da et grisaille-beslektet maleri.

Teknikken er kjent for at den gir gode resultater til hudtoner. Den var populær i renessansen, og Leonardo da Vinci brukte teknikken til bl.a. Mona Lisa. Den grønne fargen som anses best egnet er kromoksidgrønn (mest kjent som smaragdgrønn). Denne kan kombineres med blyhvitt og elfenbenssvart for å få fram skyggetonene. Fra gammelt ble forskjellige kopperoksider (verdigris) benyttet.

En videreutvikling går ut på å kombinere med partier som farges rødbrune, som «komplementært» til gult og blått. I begge fall legges figurene inn et par gråtoner mørkere eller lysere enn det tilsiktede resultatet (chiaroscuro-teknikk).

Fargene som laseres på et slikt underlag vil framstå med større intensitet enn om maleriet legges på vanlig hvit gesso.

Eksterne lenker rediger