Vera Zasulitsj

Vera Ivanovna Zasulitsj (russisk: Вера Ивановна Засулич, født 8. oktober (g.s.: 27. september) 1849 i Mikhajovka i guvernementet Smolensk i Russland, død 8. mai 1919 i Petrograd) var en russisk revolusjonær.

Vera Zasulitsj
Zasulich-vera.jpg
Født27. juli 1849[1]Rediger på Wikidata
MikhaylovkaRediger på Wikidata
Død8. mai 1919[2][1][3][4]Rediger på Wikidata (69 år)
St. Petersburg[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Parti Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikkRediger på Wikidata
Gravlagt Literatorskije mostkiRediger på Wikidata
Medlem av Pіvdennі BuntarіRediger på Wikidata

Lov og virkeRediger

BakgrunnRediger

Da hun var tre år gammel døde faren, hvorpå moren sendte henne til en mer velstående gren av familien; Mikulisj-familien i Bjakolovo.[trenger referanse] Her bodde hun til hun avsluttet skolen i 1866.

Politisk engasjementRediger

Så flyttet hun til St. Petersburg, der hun fikk arbeide på et kontor.

Hennes kontakter til den russiske revolusjonære leder Sergej Netsjajev førte til arrest og fengsling i 1869. Etter løslatelse i 1873 bosatte hun seg i Kiev, hvor hun slo seg til Kievopprørerne – en revolusjonær gruppe av Mikhail Bakunin-anarkisttilhengere. Hennes livslange revolusjonære venn Lev Dejtsj skrev i den forbindelse:

Vera Zasulitsjs intellektuelle utvikling og i særdeleshet det at hun var så belest, gjorde at hun var mer fremmelig enn de andre medlemmer av vår gruppe. ...Enhver kunne se at hun var en bemerkelsesverdig ung kvinne. Man ble slått av hennes oppførsel, spesielt hennes ekstraordinære ærlighet og hennes uaffekterte relasjoner med andre.[6]

Attentatet på TrepovRediger

I juli 1877 ble St. Petersburg rammet av en politisk skandale da den politiske fange Aleksej Bogoljubov nektet å ta av hatten i general Fjodor Trepovs nærvær. Trepov, guvernør av Sankt Petersburg, var kjent for sin ledende rolle i nedkjempelsen av polske opprørere i 1830 og 1863. Som straff for sin oppsetsighet lot Trepov Bogoljubov piske. En gruppe på seks revolusjonære planla å drepe Trepov, men Zasulitsj var på egen hånd den første til å reagere. Hun ventet til dommen over Bogoljubov ble proklamert, hvorpå hun den 24. januar 1878, skjøt og alvorlig såret Trepov.

Ved en meget omtalt rettssak fant en uavhengig og sympatiserende jury henne ikke skyldig. Hun ble løslatt og flyktet før hun kunne bli arrestert på nytt.

MarxismeRediger

Vera Zasulitsj var flyktet til Sveits der hun ble marxist og i 1883 sammen med Georgij Plekhanov og Pavel Akselrod hjalp til med å stifte gruppen Frigjørelsen av arbeidet (russisk: Освобождение труда). På foranledning av gruppen oversatte Vera Zasulitsj en rekke av Karl Marx' verker til russisk, noe som hjalp til marxismens suksess blant russiske intellektuelle i 1880-årene og 1890-årene, og en av faktorene som førte til dannelsen av Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti (russisk: Российская социал-демократическая рабочая партия, RSDRP) i 1898. I midten av 1900-årene slo lederne av en ny generasjon av russiske marxister, Julius Martov, Vladimir Lenin og Aleksandr Potresov seg til Zasulitsj, Plekhanov og Akselrod i Sveits. Trass i spenninger de to grupper imellom lyktes det de seks å bli enige om grunnleggelsen av Iskra, en revolusjonær marxistisk avis, der de også selv ble redaksjon. De var imot de mer moderate marxister (kjent som «økonomene») såvel som eksmarxister som f.eks. Pjotr Struve og Sergej Bulgakov, som de brukte en stor del av 1900-1903 til å motdebattere i Iskra.

MensjeviklederRediger

Det lyktes de seks redaktører av Iskra å organisere en pro-Iskra annen kongress av RSDRP-partiet i Brüssel og London i 1903. Imidlertid fraksjonerte Iskra-tilhengerne seg plutselig uventet i to grupper; Lenins bolsjeviker og Martovs mensjeviker. Vera Zasulitsj støttet opp om mensjevikene.

Etter revolusjonen i 1905 vendte hun tilbake til Russland. Hun støttet den russiske krigsdeltagelse under første verdenskrig og motsatte seg oktoberrevolusjonen i 1917.[trenger referanse]

DødRediger

Hun døde i Petrograd (St. Petersburg) den 8. mai 1919.

Lev Trotskij, som var venn av Zasulitsj.[trenger referanse]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Vera Ivanovna Zasulich, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Vera-Ivanovna-Zasulich, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b WeChangEd, www.wechanged.ugent.be[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Wera Iwanowna Sassulitsch, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id sassulitsch-wera-iwanowna, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Засулич Вера Ивановна, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Lev Deich. "Yuzhnye buntari" i Golos Minuvshego, Vol. 9, p.54. Sitert i Five Sisters: Women Against the Tsar, red. Barbara A. Engel, Clifford N. Rosenthal, Routledge, 1975, reprinted in 1992, ISBN 0-415-90715-2, pp.61-62.

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger