Venus Bilo

Volvo Venus Bilo var en konseptbil presentert av Volvo i 1933. Bilen hadde etter den tidens målestokk en strømlinjeformet design.

Den ble designet av Gustaf L.M. Ericsson i 1932 og ble bygget i 1933 på et chassis av Volvo type PV655 ved Gustaf Nordbergs Vagnfabrik AB.

Historien rediger

Gustaf L.M. Ericsson hadde bakgrunn som bilprodusent og hadde også tidligere bestilt karosserier fra Gustaf Nordbergs Vagnfabrik. Men med denne modellen ga han fabrikken en utfordring.^[1]

Bilens skjermer ble integrert i karosseriet slik at sidene ble glatte og uten fottrinn, dermed ble bilen romsligere enn sine samtidige med overflateskjermer. Bakdørene var hengslet i bakkant, alle dørene hadde innfelte håndtak. Mellomrommene mellom motorrommet og karosseriet var ekstra bagasjerom. Bilen kom med ni kofferter spesialdesignet for å utnytte plassen maksimalt. Reservehjulet var festet til en fjærende enhet bak og fungerte som en energiabsorberende støtfanger. PV655 chassiset hadde en 6-sylindret motor fra fabrikken.

Bilen ble presentert for pressen av Gustaf L.M. Ericsson i november 1933, foran hans Villa Roskull på Lidingö. Samtidig fikk bilen navnet Venus Bilo (en hentydning til Venus fra Milo).

Flere artikler om bilen med det nye designet ble publisert mellom 21. og 23. november samme år. "Dette er Sveriges mest omtalte bil, nemlig Gustaf L.M. Ericssons Volvo, med sin strømlinjeformede karosseri bygget av Nordberg", kunne man lese i Idrottsbladet 23. november 1933

I februar 1934 ble bilen omtalt i søndagsutgaven av The New York Times 18. februar 1934.

Bilen ble solgt til direktør Nils Westerberg i Kalmar som registrerte den i oktober 1934. Etter andre verdenskrig ble bilen solgt til en person i Danmark. Den var eid på midten av 1950-tallet av eieren av et dansk bilopphuggingsverk som hadde bygget om bilen til en pick-up. Den ble brukt fram til 1956, men har ikke blitt sett senere.^[2]