Velgjørenhetens orden (Det osmanske rike)

Velgjørenhetens orden (tyrkisk: Şefkat Nişanı) er en osmansk orden innstiftet 27. september 1878 av sultan Abd-ul-Hamid II, men allerede utdelt tidligere samme år. Ordenen ble etablert for å belønne kvinners humanitære innsats. Den regnes som en dameorden. Velgjørenhetens orden kunne tildeles innbyggere i Det osmanske rike, så vel som utenlandske kvinner. Ordenen ble avskaffet ved Det osmanske rikes fall i 1922.

Inndeling rediger

Velgjørenhetens orden er inndelt i tre grader:

1. klasse
2. klasse
3. klasse

Insignier rediger

Ordenstegnet for Velgjørenhetens orden er en femtagget stjerne med sultanens tugra i midten. Ordenstegnenes motiv og utforming var grunnleggende lik for alle klasser, men var ulikt påkostet og hadde ulik størrelse.

1. klasse hadde to ordenstegn: En stjerne til å bære på brystet (eventuelt i kjede om halsen). Denne består av en rødemaljert femtagget gullstjerne med kuler i spissene og med diamantbesatte stråler samt kvister med grønne blader og røde edelstensblomster mellom spissene. Midtmedaljongen er i gull og har sultanens tugra. Medaljongen er omgitt av en grønn bord med ordene «INSANIYYET», «HAMIYYET» og «MU'AVENET» i arabiske bokstaver. Innskriften betyr veldedighet, oppofrelse og bistand. Videre hadde 1. klasse et ordenstegn til å bære i bånd over skulderen. Dette består også av en stjerne, men uten noe i vinklene mellom spissene. Stjernen er opphengt i båndet i et ledd utformet som en rødemaljert halvmåne og stjerne.

Ordenstegnet for 2. klasse er en mindre utgave av bryststjernen. Også denne er besatt med diamanter. Ordenstegnet for 3. klasse er en stjerne uten edelstener. Ordenstegnene for 2. og 3. klasse ble båret i sløyfe på brystet.

Ordensbåndet er hvitt med kantstriper i grønt, rødt og grønt.

Tildeling rediger

Velgjørenhetens orden var ment å belønne kvinners innsats for å hjelpe ofre for ulykker og katastrofer, samt innsats for å hjelpe soldater skadet på slagmarken. Den kunne tildeles innbyggere i Det osmanske rike, så vel som utlendinger. Det var ikke satt begrensninger på antall tildelinger av Velgjørenhetens orden.

I praksis ble ordenen også tildelt for andre typer fortjenstfull innsats, i diplomatisk sammenheng og som tegn på sultanens gunst. I 1911 var 23 av 33 prinsesser innehavere av ordenens 1. klasse. Ordenen ble tildelt utenlandske keiserinner, dronninger og prinsesser.

Kilder rediger

Edhem Eldem: Pride and Privilege. A History of Ottoman Orders, Medals and Decorations, Istanbul: Ottoman Bank Archives and Research Centre, 2004, s. 258–267 og 270–271. ISBN 9759369281